barn fra tidligere forhold

[bisserka62]

Hei,

jeg er en kvinne på 43, har 2 sønner på 23 og 16.Den ene på 16 bor sammen med meg og jeg har alene omsorgen for barna.

Jeg tror det er viktig å si at jeg er med utenlandsk opprinnelse og har bodd i Norge i snart 10 år.

Jeg er alene mor og nå når barna mine er relativ store forsøker jeg å skifte en familie i Norge. 2 ganger har jeg prøvd, men når barn fra tidligere forhold kommer i bildet merker jeg at mennene trekker sin innsats tilbake. Nå prøver jeg med den andre kjæresten min å etablere et felles hjem.Hans sønn bor lang fra Oslo og besøker han ikke så ofte, men siden faren er blitt sammen med meg vil sønnen ikke besøke pappaen sin. Det gjør vond for kjæresten min og det går utover meg også. Jeg har alltid gitt positive signaler om sønnen hans, men jeg tror at min utenlandsk bakgrunn skremmer.....

Kjæresten min er redd for å flytte sammen med meg, han vil ikke miste hjemmet sitt, har sagt at før han har truffet meg sovet de sammen med sønnen i en seng....nå det er jeg som sover med pappa.(sønnen hans er 14 år)

Det fennomenet av en slags konkurranse har jeg merket i tidligere kjæresten min. Hvis barna aksepterer meg ikke av en eller annet grunn så trekker han seg tilbake, får dårlig samvitighet at han stiller for min familie og det går utover meg, så plannene for å flytte i sammen går i vasken.

Hva kan jeg gjøre? Hvordan hondterer man en slik situasjon med ny etablering og sjalusi fra barna(kanskje)?

Jeg har alltid gitt bare påsitive signaler, men jeg kjenner at jeg må også passe på mine grunnleggende behov.Hvis han jeg i tvill må jeg bare gå videre eller kan håpe på at vi finner en måte å fungere på uten at vi slitter med dårlig samvitighet.

hilsen

sara

[email protected]

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Takk for et brev som setter i gang mange refleksjoner hos leseren. For er det din utenlandske bakgrunn som får kjærester og barna deres til å trekke seg, eller skyldes det normal skepsis til nye kjærester fordi barnet føler at den nye tar mammas plass? I begge tilfeller tror jeg det skyldes frykt for det en ikke kjenner.

Du gjør helt riktig ved å vise en positiv og vennlig interesse for kjærestens barn. Så er det opp til barna hvor tidlig eller sent barnet vil akseptere fars nye kjæreste.

Men far kan bidra med å være mye klarere på hva han selv vil, og på å fortelle barnet sitt at du er hans kjæreste. Man skal vise respekt for barns følelser men jeg tror det er feil å la barna få bestemme om far skal få lov å ha ny kjæreste eller ikke. Det er ikke barns ansvar, men de voksnes.

Det er nok din kjæreste som må være mer tydelig og gi signaler om han vil ha deg som kjæreste og flytte sammen med deg.

Kanskje han bruker barnet som en unnskyldning for å si at han er usikker på dere om dere to skal være par. Spør han rett ut. Det er en god måte å få avklart saken på.

[skorpionfisken]

Er kjæresten din av norsk opprinnelse? Jeg stusser på et par ting du sier om hans forhold til sønnen, som kanskje tyder på at forholdet mellom far og sønn er mer "utenlandsk" enn "norsk".

Jeg synes det høres rart ut at en norsk gutt på 14 år skal nekte å besøke pappa bare fordi han har fått ny kjæreste. Kanskje bruker han det som unnskyldning for å ikke komme av andre grunner?

Det høres også pussig ut i mine ører at pappa og en 14 år gammel sønn sover sammen i samme seng når de er sammen.

Det er klart at om du venner barna til å sove sammen med deg langt oppi tenårene, så blir de sjalu om det kommer en annen som skal være foreldrens kjæreste og som tar "plassen" deres.

Eneste måten å bli kvitt den sjalusien på er vel å være mest mulig sammen.

Det er vel heller ikke bra å la en 14-åring dirigere livet sitt så mye at han får velge hvem pappa skal være kjæreste med? Om pappa har normal samværsavtale så får gutten bare komme, enten han vil eller ikke. Når dere blir ordentlig kjent med hverandre så kommer han nok frivillig forutsatt at både du og pappa er greie fine mennesker.

Men kanskje kjæresten din bruker barnet som unnskyldning for å ikke flytte sammen med deg? Kanskje har han det best når dere bor hver for dere og er sammen uten at barna er til stede?

[bisserka62]

Takk for et brev som setter i gang mange refleksjoner hos leseren. For er det din utenlandske bakgrunn som får kjærester og barna deres til å trekke seg, eller skyldes det normal skepsis til nye kjærester fordi barnet føler at den nye tar mammas plass? I begge tilfeller tror jeg det skyldes frykt for det en ikke kjenner.

Du gjør helt riktig ved å vise en positiv og vennlig interesse for kjærestens barn. Så er det opp til barna hvor tidlig eller sent barnet vil akseptere fars nye kjæreste.

Men far kan bidra med å være mye klarere på hva han selv vil, og på å fortelle barnet sitt at du er hans kjæreste. Man skal vise respekt for barns følelser men jeg tror det er feil å la barna få bestemme om far skal få lov å ha ny kjæreste eller ikke. Det er ikke barns ansvar, men de voksnes.

Det er nok din kjæreste som må være mer tydelig og gi signaler om han vil ha deg som kjæreste og flytte sammen med deg.

Kanskje han bruker barnet som en unnskyldning for å si at han er usikker på dere om dere to skal være par. Spør han rett ut. Det er en god måte å få avklart saken på.

Hei, takk for hyggelig respons. Ja, jeg også synes at det temaet om kjærester med ikke norsk og etnisk norsk bakgrunn , barna dems, er veldig provoserende.Jeg tør, jeg vil blande meg med etniske norske og å kjenne bedre den kulturen jeg befinner meg i nå.

Jeg vet ikke hva er det som skremmer mest, eller utløser skepsis hos barna-min bakgrunn eller den nye elementen hos pappa.Kanskje begge deler. Jeg lager iblant en annen type mat som barna er ikke vant til, jeg snakker med aksent....jeg kan forestille meg at det er svært utfordrende for et barn å akseptere kulturforskjellene.

I min kultur har vi ikke besøksordning og jeg har vært manipulert itidligere forhold med etniske norske fordi jeg ikke kjente reglene.Men tross kulturforskjellen kjenner jo man om man er akseptert eller ikke.

Min oppfatning av besøksordningen i følge egen erfaring så langt er at mange fedre slitter med å tilby barna sine et hjem også.Så må det barnet ha sitt eget rom når det kommer på besøk.Spørs om den nye familien har råd for det? Jeg har stilt det spørsmålet til kjæresten min (som er etnisk norsk)- har vi råd til det?Skal vi slite økonomisk for at besøksbarnet får hjemmefølelse i helgene? Er det akseptabelt å tilby besøksbarnet en gjesteseng hvis vi ikke har en annen mulighet?

Min kjæreste fungerer som partner veldig bra som regel, men plutselig får han dårlig samvitighet når sønnen hans ringer for penger eller båtinnkjøp, motorsykkel....eller er ikke fornøyd med noe, så trekker han seg tilbake i forholdet for en periode.

Jeg er alene mor, kommer fra et land med tøffe livskår. Barnet mitt er glad i å ha mat i kjøleskapet, klær, skolebøker, mens sønnen hans er ikke fornøyd å ikke ha fått motorsykkel 14 år gammel for eks. Det er luksus problemer i min oppfatning og jeg skjønner ikke disse depresive perioder hans.

Jeg blir veldig glad å kunne diskutere mine daglige livs utfordringer i det underlige landet jeg bor i og som jeg er blitt veldig glad i.

Takk for responsen

Sara

[bisserka62]

Er kjæresten din av norsk opprinnelse? Jeg stusser på et par ting du sier om hans forhold til sønnen, som kanskje tyder på at forholdet mellom far og sønn er mer "utenlandsk" enn "norsk".

Jeg synes det høres rart ut at en norsk gutt på 14 år skal nekte å besøke pappa bare fordi han har fått ny kjæreste. Kanskje bruker han det som unnskyldning for å ikke komme av andre grunner?

Det høres også pussig ut i mine ører at pappa og en 14 år gammel sønn sover sammen i samme seng når de er sammen.

Det er klart at om du venner barna til å sove sammen med deg langt oppi tenårene, så blir de sjalu om det kommer en annen som skal være foreldrens kjæreste og som tar "plassen" deres.

Eneste måten å bli kvitt den sjalusien på er vel å være mest mulig sammen.

Det er vel heller ikke bra å la en 14-åring dirigere livet sitt så mye at han får velge hvem pappa skal være kjæreste med? Om pappa har normal samværsavtale så får gutten bare komme, enten han vil eller ikke. Når dere blir ordentlig kjent med hverandre så kommer han nok frivillig forutsatt at både du og pappa er greie fine mennesker.

Men kanskje kjæresten din bruker barnet som unnskyldning for å ikke flytte sammen med deg? Kanskje har han det best når dere bor hver for dere og er sammen uten at barna er til stede?

Takk for svar.

Jeg er med bulgarsk opprinnelse han er norsk. Kjæresten min fungerer som regel bra, men hver gang han får noe ubehagelig melding fra sønnen sin slitter han med dårlig samvitighet og trekker seg litt tilbake fra forholdet og ikke stiller opp. Jeg ser at han har noen ganger vanskelig å bli kvitt sitt ungkarslivet og gamle vanner og da gruer han seg for forandringene. Han sier at han vil ha familie liv, men noen tidligere dårlige erfaringer vekker uro. Så bruker han sønnen tror jeg som unnskyldning for sin usikkerhet.

Jeg er veldig glad for den muligheten å kunne diskutere med dere mine hverdaglige utfordringer i det nye landet jeg befinner meg i som jeg er blitt veldig glad i.

Ja, jeg trives i Norge og vil lære mere om kulturen og mennesker her.

Sara

[Lillemus]

Takk for svar.

Jeg er med bulgarsk opprinnelse han er norsk. Kjæresten min fungerer som regel bra, men hver gang han får noe ubehagelig melding fra sønnen sin slitter han med dårlig samvitighet og trekker seg litt tilbake fra forholdet og ikke stiller opp. Jeg ser at han har noen ganger vanskelig å bli kvitt sitt ungkarslivet og gamle vanner og da gruer han seg for forandringene. Han sier at han vil ha familie liv, men noen tidligere dårlige erfaringer vekker uro. Så bruker han sønnen tror jeg som unnskyldning for sin usikkerhet.

Jeg er veldig glad for den muligheten å kunne diskutere med dere mine hverdaglige utfordringer i det nye landet jeg befinner meg i som jeg er blitt veldig glad i.

Ja, jeg trives i Norge og vil lære mere om kulturen og mennesker her.

Sara

Mange menn vil gjerne ha det vi kaller "både i pose og sekk", det vil si at han vil ha deg og et liv med deg, men samtidig vil han ha sitt ungkarsliv og være sammen med kompisene sine. Mange, mange menn er livredde for forandringer i livet sitt - hvorfor endre på noe som fungere godt, liksom!? )

Å bruke sønnen som unnskyldning er stygt gjort mot gutten rett og slett.

[Lillemus]

Hei, takk for hyggelig respons. Ja, jeg også synes at det temaet om kjærester med ikke norsk og etnisk norsk bakgrunn , barna dems, er veldig provoserende.Jeg tør, jeg vil blande meg med etniske norske og å kjenne bedre den kulturen jeg befinner meg i nå.

Jeg vet ikke hva er det som skremmer mest, eller utløser skepsis hos barna-min bakgrunn eller den nye elementen hos pappa.Kanskje begge deler. Jeg lager iblant en annen type mat som barna er ikke vant til, jeg snakker med aksent....jeg kan forestille meg at det er svært utfordrende for et barn å akseptere kulturforskjellene.

I min kultur har vi ikke besøksordning og jeg har vært manipulert itidligere forhold med etniske norske fordi jeg ikke kjente reglene.Men tross kulturforskjellen kjenner jo man om man er akseptert eller ikke.

Min oppfatning av besøksordningen i følge egen erfaring så langt er at mange fedre slitter med å tilby barna sine et hjem også.Så må det barnet ha sitt eget rom når det kommer på besøk.Spørs om den nye familien har råd for det? Jeg har stilt det spørsmålet til kjæresten min (som er etnisk norsk)- har vi råd til det?Skal vi slite økonomisk for at besøksbarnet får hjemmefølelse i helgene? Er det akseptabelt å tilby besøksbarnet en gjesteseng hvis vi ikke har en annen mulighet?

Min kjæreste fungerer som partner veldig bra som regel, men plutselig får han dårlig samvitighet når sønnen hans ringer for penger eller båtinnkjøp, motorsykkel....eller er ikke fornøyd med noe, så trekker han seg tilbake i forholdet for en periode.

Jeg er alene mor, kommer fra et land med tøffe livskår. Barnet mitt er glad i å ha mat i kjøleskapet, klær, skolebøker, mens sønnen hans er ikke fornøyd å ikke ha fått motorsykkel 14 år gammel for eks. Det er luksus problemer i min oppfatning og jeg skjønner ikke disse depresive perioder hans.

Jeg blir veldig glad å kunne diskutere mine daglige livs utfordringer i det underlige landet jeg bor i og som jeg er blitt veldig glad i.

Takk for responsen

Sara

Jeg skjønner at det er stor forskjell på en del ting fra Bulgaria til Norge, men en ting er sikkert - et skillsmissebarn har rett til noe som er sitt eget når det er hos den foreldren som ikke har hovedansvaret!

Å tilby gutten en gjesteseng på golvet hos din sønn er nedverdigende for ham! Ha da i det minste en køyeseng der slik at han har en ordentlig seng som står der hele tiden. Helst burde han hatt sitt eget rom, det er ikke så morsomt for ham å komme til faren sin og så måtte ligge på rommet til stebroren som en vanlig gjest. Han er jo ingen gjest! Han er sønnen i huset på lik linje med din sønn.

[bisserka62]

Jeg skjønner at det er stor forskjell på en del ting fra Bulgaria til Norge, men en ting er sikkert - et skillsmissebarn har rett til noe som er sitt eget når det er hos den foreldren som ikke har hovedansvaret!

Å tilby gutten en gjesteseng på golvet hos din sønn er nedverdigende for ham! Ha da i det minste en køyeseng der slik at han har en ordentlig seng som står der hele tiden. Helst burde han hatt sitt eget rom, det er ikke så morsomt for ham å komme til faren sin og så måtte ligge på rommet til stebroren som en vanlig gjest. Han er jo ingen gjest! Han er sønnen i huset på lik linje med din sønn.

Takk skal du ha Lillemus for svaret.

Jeg tar imot flere tips på de utfordringene ved å skifte en ny familie og mestre de 2 verdener.

Kjempe fin mulighet er den siden:-)

klem

Sara

[skygge]

Jeg skjønner at det er stor forskjell på en del ting fra Bulgaria til Norge, men en ting er sikkert - et skillsmissebarn har rett til noe som er sitt eget når det er hos den foreldren som ikke har hovedansvaret!

Å tilby gutten en gjesteseng på golvet hos din sønn er nedverdigende for ham! Ha da i det minste en køyeseng der slik at han har en ordentlig seng som står der hele tiden. Helst burde han hatt sitt eget rom, det er ikke så morsomt for ham å komme til faren sin og så måtte ligge på rommet til stebroren som en vanlig gjest. Han er jo ingen gjest! Han er sønnen i huset på lik linje med din sønn.

Er helt enig denne gangen

Syns det er et minimums krav at barnet har eget rom hos far.

Det er vel ille nok for gutten at far har fått ny kjæreste, så ikke det diskuteres å la han ligge på gjesteseng når han kommer hjem. Fordi det er også hans hjem, selvom han ikke er der hver dag.

Håper dere ikke har diskutert gjestesengen når barnet var i nærheten, det kan påvirke barnet i negativ retning.

[Gjest RødRubin]

Er kjæresten din av norsk opprinnelse? Jeg stusser på et par ting du sier om hans forhold til sønnen, som kanskje tyder på at forholdet mellom far og sønn er mer "utenlandsk" enn "norsk".

Jeg synes det høres rart ut at en norsk gutt på 14 år skal nekte å besøke pappa bare fordi han har fått ny kjæreste. Kanskje bruker han det som unnskyldning for å ikke komme av andre grunner?

Det høres også pussig ut i mine ører at pappa og en 14 år gammel sønn sover sammen i samme seng når de er sammen.

Det er klart at om du venner barna til å sove sammen med deg langt oppi tenårene, så blir de sjalu om det kommer en annen som skal være foreldrens kjæreste og som tar "plassen" deres.

Eneste måten å bli kvitt den sjalusien på er vel å være mest mulig sammen.

Det er vel heller ikke bra å la en 14-åring dirigere livet sitt så mye at han får velge hvem pappa skal være kjæreste med? Om pappa har normal samværsavtale så får gutten bare komme, enten han vil eller ikke. Når dere blir ordentlig kjent med hverandre så kommer han nok frivillig forutsatt at både du og pappa er greie fine mennesker.

Men kanskje kjæresten din bruker barnet som unnskyldning for å ikke flytte sammen med deg? Kanskje har han det best når dere bor hver for dere og er sammen uten at barna er til stede?

Jeg stusser på at du mener at det er "utenlandsk" atferd å være sjalu på fars nye kjæreste.

[skorpionfisken]

Jeg stusser på at du mener at det er "utenlandsk" atferd å være sjalu på fars nye kjæreste.

Min erfaring er at en 14 år gammel gutt ikke er så knyttet til foreldrene at han orker å bli sjalu. Min sønn var 14 for to år siden da jeg og hans far fikk nye kjærester igjen, og han syntes det var helt greit. Han hadde sitt liv med skole og venner og ungdomsaktiviteter og ønsket ikke å sitte oppå mamma og pappa likevel. Han var heller glad på våre vegne at vi slapp å være alene. Han syntes også det var veldig bra å slippe å bekymre seg for at vi var alene når han ikke var hjemme.

Men jeg har venner fra "utlandet" hvor tenåringene er mye mer knyttet til foreldrene, nesten som mindre barn her. Tenåringer som godt kunne funnet på å bli sjalu dersom de ikke fikk ligge i senga sammen med foreldrene fordi det kom en ny partner inn i familien.

Derfor var det jeg stusset. Slik jeg kjenner norske tenåringer så er de mer opptatt av venner og sjalusi den veien enn foreldrenes kjærlighetsaffærer.

[Gjest RødRubin]

Min erfaring er at en 14 år gammel gutt ikke er så knyttet til foreldrene at han orker å bli sjalu. Min sønn var 14 for to år siden da jeg og hans far fikk nye kjærester igjen, og han syntes det var helt greit. Han hadde sitt liv med skole og venner og ungdomsaktiviteter og ønsket ikke å sitte oppå mamma og pappa likevel. Han var heller glad på våre vegne at vi slapp å være alene. Han syntes også det var veldig bra å slippe å bekymre seg for at vi var alene når han ikke var hjemme.

Men jeg har venner fra "utlandet" hvor tenåringene er mye mer knyttet til foreldrene, nesten som mindre barn her. Tenåringer som godt kunne funnet på å bli sjalu dersom de ikke fikk ligge i senga sammen med foreldrene fordi det kom en ny partner inn i familien.

Derfor var det jeg stusset. Slik jeg kjenner norske tenåringer så er de mer opptatt av venner og sjalusi den veien enn foreldrenes kjærlighetsaffærer.

Du generaliserer litt vel mye med "norske" og "utenlandske" her.