gammel kjærlighet og utfordring

[Gjest dette er jeg egentlig for gammel til...]

Jeg har erfart noe jeg ikke helt ser betydningen av. Separert for 16 år siden,-i den tiden uoffisielt sammen med en jevnaldret gutt.

Han var umoden, 30 år, bodde hjemme, og redd for ansvar. Men,-hver gang andre menn gav meg oppmerksomhet (dans etc), kom han og gikk i mellom for å "overta". For så og slippe meg uten avtale neste dag, -kjente fakter for en don juan.

Etter ett år med mye til og fra, fikk jeg nok. Jeg brøt, og vi har hatt konsekvent null kontakt siden da. Jeg har heller ikke sett han på 16 år.

Mitt ekteskap fortsatte med forbedret kvalitet i 10 år til, men så kom skilsmissen, ønsket av meg. For en tid tilbake fikk jeg hilsen fra mitt barn som hadde møtt tilfeldig på min x-kjæreste, han gjenkjente barnet på meg.

Slik kom sakte, men sikkert en kontakt i gang. En sms. Vi snakket noen få ganger på tlf, men over flere timer.(han sa ikke han var samboende, men jeg spurte på det).

Han ble plutselig singel,og her forleden møtte jeg plutselig på han. Jeg husket ikke alle trekkene i ansiktet en gang, og ble nok litt forfjamset.

Det ble ett sterkt møte over 3 timer, der vedkommende for første gang i historien viste følelser og sårbrahet.

Han gråt, og det kostet mye å miste fasaden så totalt for en som han,- midt i en folkemengde.

Vi snakket igjen om gamle dager, og han sa at det opplevdes rart å sitte sammen med meg igjen. Han spurte; går det an det a? Nei svarte jeg...

Han bad om klem, og han bad om kyss. Jeg klemte, men nølte med kysset, men gav han det uten å legge/synliggjøre for mye følelser i det.

Han spurte om jeg skulle ut dagen etter, og jeg sa jeg ikke visste. Dro så hjem,- ingen tlf, ingen meld dagen etter fra han, og heller ikke meg.

Jeg dro likevel ut neste kveld ( lørdag), sammen med mange gode venner. Jeg så han komme, alene. Virket ensom.. Gikk forbi der jeg satt, og det var det. Ingen av oss tok blikkontakt, eller sa noe. Jeg sendte imidlertid en meld der jeg bad om en dans, fikk ikke svar, alt ble taust. Jeg ble så skuffet kunne jeg kjenne, alt det gamle rant over meg igjen, og jeg innså at han var den samme som skulle ha frihet og kjærlighet på en gang.

Helgen etter sendte han plutselig meld igjen og lurte hvor jeg var. Ringt hadde han også gjort, om natten, men min tlf var lydløs.

Jeg gav intet livstegn fra meg, tenkte; denne gang skal du få smake din egen medisin,nå skal du få kjenne hvordan det er å ikke vite, å bli sviktet.

På en måte følte jeg at jeg fikk tatt igjen, jeg fikk sett hans sårarhet når han var nede, men jeg sto fritt til å velge det jeg syntes passet meg.

Jeg gav eksempelvis ingen konkrete svar da han spurte på neste dag ( første gjensynet), helt i tråd med det jeg heller ikke fikk,- 16 år tilbake. Jeg fikk tatt igjen.

Mye har skjedd på 15 år, -jeg har blitt en person med mye respekt fra det offentlige rom, noe han betrodde meg han deltok med sim mening i.

Jeg sa jeg hadde forandret meg, fått mer selvtillit og klart syn på min vilje, hva jeg ville for mitt liv og ikke.

Han sa "du får ha takk for det da" og vektla det nok negativt. ( les; hun har ikke følelser for meg nå som før)

Selv mente han at han var den samme. Sier han vet mye mer om meg enn jeg nok aner, prater i gåter og symboler, men har "husk" som skremmer meg. Husker detaljer om "oss", klær, steder, og tidspunkter.

SÅ... hva er dette? Hva mener han med meg, hvorfor trygler han og dytter unna som før, på en gang?

Jeg tør ikke kjenne etter for å være ærlig, for da tror jeg at svaret er at han ikke er meg like likegyldig som jeg VIL selv.

Hva gjør jeg med en som aldri vil bli voksen og moden for ansvar? legger han på is... der i innerste krok i hodet og hjertet?

[Gjest EvyM]

Jeg tror ikke det nytter "å la ham få smake sin egen medidsin". Tror ikke det nytter for deg å spille spill med ham.

Dersom du lurer på hva han vil må DU være mer konkret. Da han spurte om du hadde planer i morgen skulle du heller ha svart, "Nei, skal vi finne på noe sammen?" eller noe sånt? Vist litt interesse og vært imøtekommende?

Vet det ikke er lett for du er redd for å bli avist. Men da trenger du ihvertfall ikke å lure etterpå om hva han egentlig mente.