Dårlig lytter?

[Gjest lytter nå]

Tror jeg må være i kategorien dårlig lytter.

Har blitt obs på at når jeg snakker med venner og kolleger om ting og de nevner noe, så har jeg lett for å bryte inn for å fortelle om noe jeg har erfart eller hørt om samme tema. Jeg venter som regel til de virker som de har fortalt hele historien altså, men likevel?

I tillegg kan jeg være sånn at når en venninne forteller noe (langt) så avbryter jeg med spørmsål om saken. Føler jo det blir litt dumt å bare sitte der i 15 minutter å høre på også. Gjør det jo fordi jeg er interessert.

Tror dere jeg blir oppfattet som en dårlig lytter? Hva kan jeg forbedre?

[mrxx]

Hvis du spør underveis så betyr jo det at du hører etter og interesserer deg.

Men hvis du stadig bryter inn og skal fortelle din histore, så er du en dårlig lytter. Da sitter du bare å venter på en anledning til å få sagt noe og i tillegg sitter du kun å tenker og planlegger hva du selv skal si, uten å høre etter hva de andre sier.

Ut fra det lille du har skrevet vil jeg kanskje si at du er midt på tre. Du kan med andre ord bli bedre.

[mamma til ni]

Du er slik som meg då

Det å stille spørsmål, er vel ein del av å lytte. Å spørre for å få bekreftelse på at du oppfattar rett.

Å fortelle om dine lignande ting er vel også greit, om du ikkje tar over heile samtalen.

Eg huska ein gong eg hadde behov for trøyst av ei dame - men det enda med at eg sat å trøysta henne.

[Gjest lytter nå]

Hvis du spør underveis så betyr jo det at du hører etter og interesserer deg.

Men hvis du stadig bryter inn og skal fortelle din histore, så er du en dårlig lytter. Da sitter du bare å venter på en anledning til å få sagt noe og i tillegg sitter du kun å tenker og planlegger hva du selv skal si, uten å høre etter hva de andre sier.

Ut fra det lille du har skrevet vil jeg kanskje si at du er midt på tre. Du kan med andre ord bli bedre.

Takk for tilbakemelding:)

"Men hvis du stadig bryter inn og skal fortelle din histore, så er du en dårlig lytter."

Bryter ikke inn før den andre tilsynelatende er ferdig da..

"Da sitter du bare å venter på en anledning til å få sagt noe og i tillegg sitter du kun å tenker og planlegger hva du selv skal si, uten å høre etter hva de andre sier."

Det gjør jeg jo ikke, men det de sier minner meg på noe jeg selv har erfart og da synes jeg det passer å si det. Burde jeg heller bare ha spurt om det de fortalte ikke dratt inn mitt eget?

Føler samtalene blir veldig korte da, jeg er muligens dårlig til å ta initiativ til å begynne å fortelle egne historier, føler alltid de er litt kjedelige, men når jeg hører andres, passer jo mine og.

[mrxx]

Takk for tilbakemelding:)

"Men hvis du stadig bryter inn og skal fortelle din histore, så er du en dårlig lytter."

Bryter ikke inn før den andre tilsynelatende er ferdig da..

"Da sitter du bare å venter på en anledning til å få sagt noe og i tillegg sitter du kun å tenker og planlegger hva du selv skal si, uten å høre etter hva de andre sier."

Det gjør jeg jo ikke, men det de sier minner meg på noe jeg selv har erfart og da synes jeg det passer å si det. Burde jeg heller bare ha spurt om det de fortalte ikke dratt inn mitt eget?

Føler samtalene blir veldig korte da, jeg er muligens dårlig til å ta initiativ til å begynne å fortelle egne historier, føler alltid de er litt kjedelige, men når jeg hører andres, passer jo mine og.

Det er jo ikke unaturlig å si sine egne historier, de fleste gjør jo det. Bare man er høflig nok til å høre på andres og vente til de er ferdige.

Ikke sikkert du er en dårlig lytter likevel?

[Gjest lytter nå]

Det er jo ikke unaturlig å si sine egne historier, de fleste gjør jo det. Bare man er høflig nok til å høre på andres og vente til de er ferdige.

Ikke sikkert du er en dårlig lytter likevel?

Vet ikke. Men jeg kan jo prøve å begrense meg litt, selv om jeg da er tilbake til å være den tause jenta jeg var før...

[mrxx]

Vet ikke. Men jeg kan jo prøve å begrense meg litt, selv om jeg da er tilbake til å være den tause jenta jeg var før...

Du kommer med flere og flere opplysninger.

Har du vært den tause jenta før, så er jeg ikke så sikker på at du skal holde så mye tilbake.

Da er jeg ikke så sikker på at du er en dårlig lytter som jeg fikk litt inntrykk av i ditt første innlegg.

Du er nok ikke noen som andre reagerer negativt på.

Gjør heller som du gjør, men med takt og tone, noe jeg nå tror at du gjør, så går dette bra:-)

Husk at du ved disse innleggene dine her, har vist at du er oppmerksom på dette med lytting. Hadde du ikke vært det, hadde du heller ikke skrevet inn her, fordi den tanken at du kan være en dårlig lytter ikke hadde falt deg inn en gang.

[Gjest lytter nå]

Du kommer med flere og flere opplysninger.

Har du vært den tause jenta før, så er jeg ikke så sikker på at du skal holde så mye tilbake.

Da er jeg ikke så sikker på at du er en dårlig lytter som jeg fikk litt inntrykk av i ditt første innlegg.

Du er nok ikke noen som andre reagerer negativt på.

Gjør heller som du gjør, men med takt og tone, noe jeg nå tror at du gjør, så går dette bra:-)

Husk at du ved disse innleggene dine her, har vist at du er oppmerksom på dette med lytting. Hadde du ikke vært det, hadde du heller ikke skrevet inn her, fordi den tanken at du kan være en dårlig lytter ikke hadde falt deg inn en gang.

Ok. Fint å få litt tilbakemelding:)

[Gjest Margarites]

Å "avbryte" for å spørre om saken, som du skriver, synes jeg er helt greit. Det viser at du er interessert. At du vil forstå vedkommende så godt som mulig.

Det jeg ikke liker i det hele tatt er når folk alltid "kupper" samtaler ved å spore inn på hva de selv har erfart, hørt, sett osv... Det er en del mennesker som er sånn og hvis du er en av dem bør du nok skjerpe deg:) Du må la andre fortelle sine historier uten at du nødvendigvis må fortelle noe tilsvarende tilbake. det handler om å ikke flytte fokus fra den andre og over på deg selv hele tiden.

[Gjest Margarites]

Takk for tilbakemelding:)

"Men hvis du stadig bryter inn og skal fortelle din histore, så er du en dårlig lytter."

Bryter ikke inn før den andre tilsynelatende er ferdig da..

"Da sitter du bare å venter på en anledning til å få sagt noe og i tillegg sitter du kun å tenker og planlegger hva du selv skal si, uten å høre etter hva de andre sier."

Det gjør jeg jo ikke, men det de sier minner meg på noe jeg selv har erfart og da synes jeg det passer å si det. Burde jeg heller bare ha spurt om det de fortalte ikke dratt inn mitt eget?

Føler samtalene blir veldig korte da, jeg er muligens dårlig til å ta initiativ til å begynne å fortelle egne historier, føler alltid de er litt kjedelige, men når jeg hører andres, passer jo mine og.

"Burde jeg heller bare ha spurt om det de fortalte ikke dratt inn mitt eget?"

Det avgjørende her er hvor ofte du gjør dette. Hvis du alltid eller oftest sporer samtalen over på deg selv synes jeg det er ille. Men selvsagt kan man av og til gjøre det. Det kan også være greit å nevne at du har opplevd noe lignende f.eks, men så dreie samtalen tilbake igjen til den du snakker med. Ikke "overta" samtalen!

Jeg har noen venninner som helt konsekvent klarer å få enhver samtale til å handle om dem, uansett hva utgangspunktet var og det er enormt frustrerende! Synes nesten det vitner om noen manglende sosiale antenner.

[Gjest lytter nå]

"Burde jeg heller bare ha spurt om det de fortalte ikke dratt inn mitt eget?"

Det avgjørende her er hvor ofte du gjør dette. Hvis du alltid eller oftest sporer samtalen over på deg selv synes jeg det er ille. Men selvsagt kan man av og til gjøre det. Det kan også være greit å nevne at du har opplevd noe lignende f.eks, men så dreie samtalen tilbake igjen til den du snakker med. Ikke "overta" samtalen!

Jeg har noen venninner som helt konsekvent klarer å få enhver samtale til å handle om dem, uansett hva utgangspunktet var og det er enormt frustrerende! Synes nesten det vitner om noen manglende sosiale antenner.

Skjønner hvor du vil, men er det greit at det er bare de(n) andre som skal styre samtalen da? Er jo noe dynamisk, mellom fler. Burde jo sånn sett ikke være noe problem om en annen tok over samtalen litt?

Jeg prøver å være flink å styre meg da:)

[Gjest Margarites]

Skjønner hvor du vil, men er det greit at det er bare de(n) andre som skal styre samtalen da? Er jo noe dynamisk, mellom fler. Burde jo sånn sett ikke være noe problem om en annen tok over samtalen litt?

Jeg prøver å være flink å styre meg da:)

Som sagt, det kommer an på hvor ofte du styrer samtalen. Selvsagt skal du også få være i fokus! Men i og med at du selv nevnte at du hadde tendens til å lede samtaler over på deg selv så fikk jeg inntrykk av at du kanskje gjør dette litt for ofte.

Sannsynligvis er det ingenting i veien med deg som lytter:) De fleste klarer jo å få dette til slik at det blir noelunde jevnt fordelt hvem som prater og hvem som lytter.

[Gjest lytter nå]

Som sagt, det kommer an på hvor ofte du styrer samtalen. Selvsagt skal du også få være i fokus! Men i og med at du selv nevnte at du hadde tendens til å lede samtaler over på deg selv så fikk jeg inntrykk av at du kanskje gjør dette litt for ofte.

Sannsynligvis er det ingenting i veien med deg som lytter:) De fleste klarer jo å få dette til slik at det blir noelunde jevnt fordelt hvem som prater og hvem som lytter.

Er sikkert fordi jeg før (er sjenert) mest satt å hørte på at andre snakket. Nå deltar jeg mer, og føler derfor at jeg bryter inn.

Hvis jeg hører på de andre på fesk jobben så avbryter de jo midt i historier og snakker hverandre i munnen, så jeg føler meg bedre enn dem hvertfall. Der skal du ha høy stemme for å få "være med".

Takk for svar:)

[Gjest Margarites]

Er sikkert fordi jeg før (er sjenert) mest satt å hørte på at andre snakket. Nå deltar jeg mer, og føler derfor at jeg bryter inn.

Hvis jeg hører på de andre på fesk jobben så avbryter de jo midt i historier og snakker hverandre i munnen, så jeg føler meg bedre enn dem hvertfall. Der skal du ha høy stemme for å få "være med".

Takk for svar:)

Kjenner meg godt igjen i det du skriver! Er selv relativt stille, i alle fall i enkelte settinger. Når man må kjempe for å få ordet gidder jeg rett og slett ikke. Synes det blir slitsomt og jeg tenker alltid at jeg må ha noe _veldig_ viktig å fortelle for å bryte inn sånn. Det er noe med at man får veldig fokus på seg når det er så intense samtaler med flere tilstede.

I roligere settinger kan jeg være veldig pratsom. Er jo godt å få luftet tankene sine om stort og smått:) Da kan jeg også, slik som du, få en følelse av at jeg avbryter og snakker for mye. Men det har sannsynligvis bare med det å gjøre at det er litt uvant å høre sin egen stemme så mye:)