Å treffe venner....(sjalusi?)

[Catzy]

Jeg er samboende med en skjønn gutt som jeg elsker over alt, og som elsker meg tilbake! Likevel er det skjær i sjøen, og det dreier seg om sjalusi. Eller gjør det det?? Jeg vet ikke, men jeg er i alle fall "redd" for å si at jeg vil treffe venner..Jeg klarer ikke si at "i dag skal jeg treffe den ..og den.." uten at jeg får dårlig samvittighet. Jeg vet det er feil, og jeg ender alltid opp med at jeg og typen min treffer vennene mine sammen, eller at vi er hjemme alene. Hva skal jeg gjøre.. ? Han hindrer meg ikke å treffe venner, men blir på en måte sur hvis jeg vil ut uten ham! Hvordan skal jeg få sagt det uten at han blir såret..(han har ikke mange venner som ringer å vil ha ham med på ting)

Er han sjalu på vennene mine? Er han redd for at jeg skal fly på den første og "beste" med det samme jeg går ut av døra?? Jeg har behov for å være sammen med venninnene mine!!!!Det er jo ikke bra for forholdet å se hverandre hele tiden!

Håper noen forstår hva jeg mener med dette innlegget; det er så vanskelig å forklare..

[Gjest groff]

Den fyren der kommer ikke til å bruke så altfor lang tid på å ødelegge forholdet til deg, men det skal du ikke bry deg om!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg synes du forklarer både deg selv og din situasjon med din samboer godt. Og det høres lite bra ut, spesielt med tanke på hvis forholdet skal vare.

Slik du/dere nå har, tror jeg skjæret i sjøen (som du kaller det) må tas fatt i.

Dere sitter på en måte i klisteret begge to. Du som ikke tør å fortelle at du skal treffe venner og han som ikke vil støte deg fra seg, men som gjør det likevel ved å være sur.

Den som er sjalu er som regel ute etter kontroll, av sin kjæres. (når du er utenfor hans rekkevidde) Og det bunder ofte i utrygghet hos den sjalu personen selv. Han har sikkert ikke til hensikt å være stygg med deg, men klarer nok ikke å la være å bli sur når du er på vei ut, for dag mister han jo kontrollen. Neste skritt blir kanskje at han ikke bare blir sur, men også begynner å spørre unødig detaljert om hva du har foretatt deg ute.

Jeg tror ikke dette går over av seg selv.

Ta saken opp med hverandre så fort dere kan.

Luft det ut før det forsurer forholdet mer.

Så blir det interessant om dere finner bedre løsninger for samliv og individuelt liv.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon på familiekontor eller hos lege.

[afytos]

Hei Catzy

Jeg bare lurte på noen ting, dette hørtes nemlig litt kjent ut.. Hvor lenge har dere vært sammen? Og når dere går ut sammen, hvordan har dere det da?

Jeg synes at Solveig ga deg et godt svar, men samtidig så er det av og til vanskelig å vite hva som er grunnen til hans oppførsel. Typen og jeg hadde dette problemet. Jeg var den som ble sur/"sjalu". Men det var fordi han nesten aldri ville gå ut med meg. Han ville helst gå ut med gutta. Og jeg ble utrolig lei meg for at han ikke ville ha meg med. Tilslutt med det en ond sirkel; de gangene jeg _ikke_ var sur, så maste han om at jeg var det-og så ble jeg det tilslutt!! Men sånn som jeg ser det, så ligger mye av feilen på hans side også. Uansett, vi har det bra idag Vi har diskutert det hele ett par ganger. Og det er et veldig sårt tema, når noen setter fingeren på deg og sier at du er sjalu. Tenk over det og prøv å ordlegg deg litt anderledes til ham i starten av samtalen.

Kommunikasjon løser de fleste floker

Mange klemmer fra

[afytos]

Hei Catzy

Jeg bare lurte på noen ting, dette hørtes nemlig litt kjent ut.. Hvor lenge har dere vært sammen? Og når dere går ut sammen, hvordan har dere det da?

Jeg synes at Solveig ga deg et godt svar, men samtidig så er det av og til vanskelig å vite hva som er grunnen til hans oppførsel. Typen og jeg hadde dette problemet. Jeg var den som ble sur/"sjalu". Men det var fordi han nesten aldri ville gå ut med meg. Han ville helst gå ut med gutta. Og jeg ble utrolig lei meg for at han ikke ville ha meg med. Tilslutt med det en ond sirkel; de gangene jeg _ikke_ var sur, så maste han om at jeg var det-og så ble jeg det tilslutt!! Men sånn som jeg ser det, så ligger mye av feilen på hans side også. Uansett, vi har det bra idag Vi har diskutert det hele ett par ganger. Og det er et veldig sårt tema, når noen setter fingeren på deg og sier at du er sjalu. Tenk over det og prøv å ordlegg deg litt anderledes til ham i starten av samtalen.

Kommunikasjon løser de fleste floker

Mange klemmer fra

[afytos]

Hei Catzy

Jeg bare lurte på noen ting, dette hørtes nemlig litt kjent ut.. Hvor lenge har dere vært sammen? Og når dere går ut sammen, hvordan har dere det da?

Jeg synes at Solveig ga deg et godt svar, men samtidig så er det av og til vanskelig å vite hva som er grunnen til hans oppførsel. Typen og jeg hadde dette problemet. Jeg var den som ble sur/"sjalu". Men det var fordi han nesten aldri ville gå ut med meg. Han ville helst gå ut med gutta. Og jeg ble utrolig lei meg for at han ikke ville ha meg med. Tilslutt med det en ond sirkel; de gangene jeg _ikke_ var sur, så maste han om at jeg var det-og så ble jeg det tilslutt!! Men sånn som jeg ser det, så ligger mye av feilen på hans side også. Uansett, vi har det bra idag Vi har diskutert det hele ett par ganger. Og det er et veldig sårt tema, når noen setter fingeren på deg og sier at du er sjalu. Tenk over det og prøv å ordlegg deg litt anderledes til ham i starten av samtalen.

Kommunikasjon løser de fleste floker

Mange klemmer fra

[Evil Worm]

Hei!

Hvorfor blir han sjalu? Har han blitt såret tidligere? Eller tror han at han kommer til å miste deg?

Av egen erfaring (jeg var sjalu), så må jeg nok si at jeg ville ikke blitt sjalu hvis jeg ikke var utrolig glad i henne. Jeg trodde at absolutt alle så hvilken fin jente hun var, og at de derfor gjorde alt de kunne for å få henne. Dessuten har jeg ikke vært så heldig med livet mitt. Dessuten så syntes jeg det var rart at hun ble bedt på fester uten at jeg ble spurt også. Skjønner hvorfor i dag; han som hadde festene er/var interessert.

Jeg hadde ikke så mye kontakt med mine venner som jeg hadde før jeg ble sammen med henne, men dette valgte jeg selv. På en måte så følte jeg at jeg hadde alt jeg trengte når hun var der. (Ble mye jeg, men håper du forstår)

I dag håper jeg at hun har det bra med den nye kjæresten, og er ikke det minste sjalu. Leser du lenger opp i innlegget mitt, så forstår du hvorfor. Har jo forstått at jeg har masse andre muligheter. Også har jeg vel fått noen verdifulle erfaringer ekstra. Jeg tror jeg kanskje kan sette meg inn i situasjoner og andres tenkemåter lettere når det gjelder enkelte ting nå, enn jeg gjorde før.

Men jeg skulle ønske vi kunne komunisert litt mer, og funnet ut av det, før forholdet ble ødelagt. Når det er sagt, så var sjalusien bare en liten del av det hele.

[Catzy]

Hei Catzy

Jeg bare lurte på noen ting, dette hørtes nemlig litt kjent ut.. Hvor lenge har dere vært sammen? Og når dere går ut sammen, hvordan har dere det da?

Jeg synes at Solveig ga deg et godt svar, men samtidig så er det av og til vanskelig å vite hva som er grunnen til hans oppførsel. Typen og jeg hadde dette problemet. Jeg var den som ble sur/"sjalu". Men det var fordi han nesten aldri ville gå ut med meg. Han ville helst gå ut med gutta. Og jeg ble utrolig lei meg for at han ikke ville ha meg med. Tilslutt med det en ond sirkel; de gangene jeg _ikke_ var sur, så maste han om at jeg var det-og så ble jeg det tilslutt!! Men sånn som jeg ser det, så ligger mye av feilen på hans side også. Uansett, vi har det bra idag Vi har diskutert det hele ett par ganger. Og det er et veldig sårt tema, når noen setter fingeren på deg og sier at du er sjalu. Tenk over det og prøv å ordlegg deg litt anderledes til ham i starten av samtalen.

Kommunikasjon løser de fleste floker

Mange klemmer fra

Takker alle for svar på innlegget mitt.. Godt å få tilbakemelding og råd! )

Velger å svare deg afytos, siden du har hatt det slik selv.. Typen min er nok sjalu ja, men det kommer av at han har blitt såret i alle tidl. forhold!(utroskap!!) Så det er nok derfor han reagerer slik som han gjør. Vi snakker/krangler ganske mye om det (kanskje for mye), spesielt etter at vi har vært på by'n. Vi har vært sammen i et år nå, men det er først nå han begynner å slippe taket.. Hvis du forstår...I begynnelsen var det nesten forhør hvis jeg hadde vært ute med en venninne alene! Jeg vet at han ikke er sykelig sjalu, for han nekter meg aldri noe, men det er vanskelig å vise forståelse og å sette seg inn i hans situasjon..gang etter gang.. Jeg har ikke noe imot at han blir med på fest med meg, eller at han blir med for å treffe mine venner... Men av og til er det godt å være alene også.. Er det egoistisk? Jeg føler jeg må ha luft...Og trodde det var bare sunt for et forhold at man var fra hverandre litt...

Jeg tror at jeg og samboeren min kan få løst denne floken, men det tar tid, og mye tålmodighet fra min side. Det er ikke lett, men det skal det vel heller kanskje ikke være?

*klems*