Lei av samboeren

[Gjest huff for en helg]

Hittil har helga vært helt pyton! Jeg har nesten hele tida vært sur og irritert på samboeren min, og har kjempedårlig samvittighet overfor våre to barn. De merker jo selvfølgelig den dårlige stemninga her hjemme.

Jeg er så lei av å hele tiden måtte fortelle til han hva han skal og ikke skal gjøre. Jeg må be han om å rydde opp etter seg, for eksempel å sette skitne kopper inn i oppvaskmaskinen, kaste skitne klær i skittentøyskurven, kaste søppel i søppla og ikke la det ligge på gulv, benker og bord. Om noe ligger på golvet og er i veien for han når han går, sparker han det bare videre i stedet for å plukke det opp.Hver eneste dag bruker jeg mye energi på å be han rydde etter seg.

Han er ikke særlig flink til å passe på ungene og sette grenser overfor de heller. Et eksempel: I går ettermiddag var jeg ti minutter i dusjen. Da jeg var ferdig og kom inn til stua, hadde ungene rotet inne i boden (som er rett ved siden av stua), noe de ikke har lov til. De hadde tatt masse ting ut derfra og stablet de inne i stua. De hadde også funnet frem diverse nye leker som jeg har kjøpt og gjemt bort med tanke på jul og bursdager. Disse satt de og koste seg med. Da jeg konfronterte samboeren med dette, sa han at han lot dem nå bare holde på, for da kunne han sitte og se på tv i fred!!! Da var det en som eksploderte,og jeg er fortsatt i dårlig humør.

Er det flere der ute som har håpløse samboere??? Akkurat nå er jeg så lei at jeg vurderer å flytte fra han...

[Elis31]

Vi gikk til familierådgivning. Det var ganske ok, syntes kanskje ikke at det var noen enkle svar å få der. Men jeg synes vi er blitt flinkere til å snakke med hverandre nå, og respektere hverandre nå. Så det var verdt det.

Ellers tror jeg du bør få han til å forstå at du mener alvor og hva det gjør med deg, når du ikke er fornøyd.

[Gjest recycleman]

Han har hatt en mor som har skjemt han bort, tydeligvis.

[fyrlykt]

Han har hatt en mor som har skjemt han bort, tydeligvis.

Ja, uansett hvordan vi snur og vender på det så er det en kvinne som har skylda????? Når blir egentlig menn voksne nok til å tenke selv?

[Lillemus]

Du har ikke en voksen mann og 2 barn i huset, du har 3 barn i huset du.

Har du prøvd å rydde opp etter deg selv og ungene og la hans ligge?

[IngenLurerDenneGutten]

Er det lenge siden han ble sånn? Jeg mener - dere har jo rukket å få barn(?):-/

[Mamta]

Det er i slike tilfeller jeg spør meg hvordan det er blitt slik? Tror nok mange jenter i forelskelsens rus lar ting skure og gå inntil de èn dag våkner. Mitt forslag: Rydd etter deg selv, lær ungene å rydde etter seg selv og la samboerens rot ligge inntil han tar det selv.

Når det er sagt, så ser jeg jo en viss forskjell på jentene og guttene her i huset også.

[Gjest Been there - done that]

Guuuud - jeg er så grådig lei av slike innlegg!! Dette er - som jeg har skrevet før her inne - en enkel sak:

Du sier klart fra - på en ordentlig måte - at dette fungerer ikke, når det er 2 voksne i husstanden så må begge disse ta ansvar (for det er det han "slipper" her).

Du understreker at det må en klar endring til, han skal oppføre seg som den andre voksne i huset, være far for sine barn, TA ANSVAR for hus og hjem.

HVIS dette ikke blir fulgt opp så har du faktisk kun 2 valg:

1. Dere bryter forholdet

2. Du godtar at dette er slik du skal ha det resten av livet.

Men husk at hvis du velger det siste så er det faktisk DU som har valgt å ha det slik - da har du mistet retten til å sutre og klage til venner/familie/DOL.

Så "enkelt" er det faktisk!!!

[Lillemus]

Guuuud - jeg er så grådig lei av slike innlegg!! Dette er - som jeg har skrevet før her inne - en enkel sak:

Du sier klart fra - på en ordentlig måte - at dette fungerer ikke, når det er 2 voksne i husstanden så må begge disse ta ansvar (for det er det han "slipper" her).

Du understreker at det må en klar endring til, han skal oppføre seg som den andre voksne i huset, være far for sine barn, TA ANSVAR for hus og hjem.

HVIS dette ikke blir fulgt opp så har du faktisk kun 2 valg:

1. Dere bryter forholdet

2. Du godtar at dette er slik du skal ha det resten av livet.

Men husk at hvis du velger det siste så er det faktisk DU som har valgt å ha det slik - da har du mistet retten til å sutre og klage til venner/familie/DOL.

Så "enkelt" er det faktisk!!!

Jepp. Jeg ga eksen ansvaret for å få skittentøyet sitt i vaskerommet om han ville ha det vasket. Første gangen tok det 2 mnd (!) og så og si alt han hadde av klær før det havnet i vaskerommet. Andre gangen tok det vel en mnd og ikke fullt alt tøyet. Etter det begynte han til og med å vaske klær selv! )

[Gjest dina2]

Er det lenge siden han ble sånn? Jeg mener - dere har jo rukket å få barn(?):-/

Du kan få det sagt:)

[IngenLurerDenneGutten]

Du kan få det sagt:)

Mamta fikk det vel klarere fram. Når forelskelsen går over osv.

I dette tilfellet burde den ha vært over før de fikk barn;-/

[kvinnen20]

Ja, uansett hvordan vi snur og vender på det så er det en kvinne som har skylda????? Når blir egentlig menn voksne nok til å tenke selv?

hihi helt enig! kanskje han har hatt skilte foreldre og har bodd sammen med faren?

[jaime]

Hmm, er jeg den eneste som har en mannlig partner som er mer ryddig og pertentlig enn meg selv (jente), tro...? Ikke at vi bor sammen, så det kan egentlig ikke sammenlifgnes, men.

[Gjest huff for en helg]

Er det lenge siden han ble sånn? Jeg mener - dere har jo rukket å få barn(?):-/

I begynnelsen av forholdet var han ganske flink til å holde det ryddig rundt seg. Vi fikk det første barnet rimelig kjapt, og da begynte han å rote litt mer. Etter at barn nr.2 kom, er det blitt enda verre...

[Gjest megalo]

En klassisk "slubbert".

En jeg vet om var slik hele livet, og da kona havnet på sykehus, hopet søppel, oppvask, skittentøy og skitt seg opp i noen uker.

Så kommer han til meg: nå kommer hun hjem! Hva skal jeg gjøre? Det er så rotete og skittent!

Selg huset!

[Gjest EvyM]

Er ikke enig i at det nytter å rydde etter deg selv og ungene, og la hans ligge. Da blir det bare liggende. Avtal en plass, et kott, ett rom el. hvor du kan pælme alle tinga hans i en haug uten at noen som evt. kommer på uanmeldt besøk kan se det. Da går det fort for deg å få det unna, samtidig som han må lete seg i hel etter tinga sine i haugen som bare vokser og vokser. (tro meg).

Men samtidig er de jo irriterende å alltid måtte være den som rydder etter barna... men da får du bare forestille deg at du er alenemor.

[Gjest også huffete]

Jeg kunne ha skrevet innlegget selv..... Jeg må be ham om den MINSTE ting!

[Gjest Smilekopp]

Det du skriver der er oss!!

Jeg kjenner meg så utrolig igjen. Alt stemmer med min samboer! Han sparker videre ting som ligger iveien. Jeg må fortelle alt. Og bosset blir lagt på benker og bord. osv osv

Også jeg har dårlig samvittighet overfor ungen. For jeg blir så sint på han hele tiden, og så spør han hva som er problemet mitt!!

Han ser bare at jeg er sint, men skjønner ikke hva det er å bli sint for. Tror han ser på seg selv som perfekt som aldri blir sint på meg. Det er visst bare jeg som er sur og grinete, ifølge han

[Gjest nesten så en får lyst til å bli singel igjen]

Kjenner til det her. Bare at jeg tør ikke å "gi beskjed" - da blir det en helvetes sjau. Som regel.

[Mandolaika]

Ja, jeg kan love deg at ungene merker den dårlige stemningen hos dere, og det er veldig veldig synd. Barna kan bli utrygge og få masse problemer utav dette senere.

Jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke tar ordentlig tak i dette. Dette må dere ikke bare la skure og gå. Bestill time til familierådgivning i dag! Vil han ikke, så si at han får flytte ut!

Du må sette hardt mot hardt. Du sliter deg ut av å ha det slik og ungene får lide.

Ta den telefonen nå eller forlang at han ordner timen!