Ekspertsvar Overgrep

[Gjest skal]

Hei!

Jeg ble utsatt for overgrep da jeg fra jeg var 5-8 år. Husker en del ganske klart, andre ting er vannskeligere å huske fordi jeg "forsvant" etterhvert.Husker at han brukte fingre og tvang meg i munnen men vet ikke om han voldtok meg på ordentlig hvis du skjønner. Kan mistenke at det skjedde men husker det ikke. Har aldri vært hos gynekolog. Har heller aldri hatt sex eller brukt tampong, er nå 30 år.En lege undersøkte skjeden en gang da jeg var 18,slet med store mensbødninger.Husker det nesten ikke, men vet jeg hadde det fælt lenge etter.Klarer ikke selv å stikke inn, hverken finger eller tampong, får panikk bare det kommer antydning til smerte der nede.Kan jo være fordi jeg er jomfru, eller fordi jeg spenner meg veldig?Går til psykolog nå og det hjelper selv om det går langsomt å klare å snakke om det. Men begynner for første gang i livet å kunne nærme meg andre mennesker og øyner for første gang håpet om å kunne treffe en mann å bli gald i.Vil jo det, selvom jeg er redd og vet det er mange skjær i sjøen. Har også fått sånt massebrev fra kreftforeningen om celleprøve. Skulle ønske jeg kunne våge å gå til en gynekolog, bare få vite om alt er bra der.Men er redd, både for at det skal være vondt og fordi jeg vet at jeg da lett får panikk. Også redd for å få flaschbacks.Har fått det hos fysioterapaut og det var ille nok.Finnes det gynekologer som kan mye om dette? En lar meg få avslutte hvis det blir for skremmende?Hvordan kan jeg isåfall finne en sånn?

[jubalong70]

Jeg vil tro de fleste gynekologer vil ha forståelse for situasjonen din. Synes du skal bestille time, og så forklarer du hvordan du har det. Evt. kan du skrive et brev som du enten sender i forveien, eller tar med deg til timen og lar gynekologen få lese.

Jeg tror også det kan være lurt å gi deg mulighet for å avslutte underveis. Da føler du at du har kontrollen, og kanskje klarer du uten problemer å fullføre hele undersøkelsen?

Har du et godt forhold til fastlegen din, kan han/hun også ta celleprøver og evt. andre prøver. Hvis du liker fastlegen din og kjenner ham/henne, kan det kanskje være en bedre ide å ta første undersøkelse der?

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er trist å høre at du ikke har fått skikkelig hjelp etter den traumatiske opplevelse du var utsatt for da du var barn, og hvor du fortsatt sliter med ettervirkninger. Jeg synes du skal få kontakt med en gynekolog som har erfaring innen dette området. Fortell hvor du bor i det vanlige forum og jeg skal anbefale deg en å gå til.

Med hensyn til celleprøve, så er risiko for forandringer/kreft minimal når man ikke har hatt samleie. Det kan man ikke være sikker på at du ikke har hatt, men hvis du ikke hadde blødning den gangen, så er det vel mindre sannsynlig. Kombinasjon av psykolog og fortåelsesfull gynekolog vil sikkert kunne bringe deg videre, også med hensyn til å forberede deg på å få kjæreste. I Norge vil gynekologer være opplært i å undersøke kvinner som har vært utsatt for overgrep, men du bør opplyse om det før undersøkelse, så man kan være ekstra forsiktig. Det er ikke så vanlig at kvinner i din alder ikke har hatt gynekologisk undersøkelse, så du bør opplyse om at det er første gangen du undersøkes.

Vennlig hilsen Mette H Moen

PS du behøver bare fortelle i hvilken storby eller fylke du bor

[Gjest skal]

Det er trist å høre at du ikke har fått skikkelig hjelp etter den traumatiske opplevelse du var utsatt for da du var barn, og hvor du fortsatt sliter med ettervirkninger. Jeg synes du skal få kontakt med en gynekolog som har erfaring innen dette området. Fortell hvor du bor i det vanlige forum og jeg skal anbefale deg en å gå til.

Med hensyn til celleprøve, så er risiko for forandringer/kreft minimal når man ikke har hatt samleie. Det kan man ikke være sikker på at du ikke har hatt, men hvis du ikke hadde blødning den gangen, så er det vel mindre sannsynlig. Kombinasjon av psykolog og fortåelsesfull gynekolog vil sikkert kunne bringe deg videre, også med hensyn til å forberede deg på å få kjæreste. I Norge vil gynekologer være opplært i å undersøke kvinner som har vært utsatt for overgrep, men du bør opplyse om det før undersøkelse, så man kan være ekstra forsiktig. Det er ikke så vanlig at kvinner i din alder ikke har hatt gynekologisk undersøkelse, så du bør opplyse om at det er første gangen du undersøkes.

Vennlig hilsen Mette H Moen

PS du behøver bare fortelle i hvilken storby eller fylke du bor

Takk for svar. Jeg bor i Bergen.

[bugge -jenta]

Hei!

Jeg vet ikke om alle er enig i dette rådet jeg nå skal gi deg, men dette har hjulpet meg.

I tillegg til langvarig psykoterapi og medikamentell behandling for angst og depresjon, har jeg fått det mye bedre. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å snakke med din primærlege og få en henvisning til psykolog eller psykiater for terapi.

Likevel har man situasjonen her og nå.

Du skulle gjerne vært hos en gynekolog, og jeg skjønner godt hvordan du gruer deg. Det er blant de tingene som tar knekken på meg i lang tid i forveien, og ikke minst virkningen det harpå meg i ettertid. Det er ikke over i det øyeblikket en går ut av legetimen, tvert i mot.

Min lege søkte meg inn til spesialist i gynekologi med begrunnelse at jeg var blitt utsatt for overgrep. Det er en dame. Mange sier at de er mindre hensynsfulle sånn generelt i forhold til mannlige leger, og det er mulig, men har man blitt utsatt av overgrep av en mann kan det første steget være en kvinnelig gynekolog.

Hun trenger ikke vite mye om din historie hvis du ikke vil det. Det holder at hun vet at du har opplevd noe.

Det er flere tips jeg har lært meg for å komme meg igjennom dette. Blant annet finner jeg det vanskelig å ha beina "låst fast"(min opplevelse) i bøyler, og dette er ikke nødvendig. En gynekolog klarer å undersøke deg uten at du har beina i bøylene.

Likeledes synes jeg det er trasig at hun overlater meg til meg selv mens jeg kler av meg på underkroppen, og gir meg dette privatlivet som mange setter pris på. Men ikke jeg. Jeg føler meg ekstra sårbar når jeg har på meg genser, og ellers har rumpa bar, og venter på henne. Det er som å vente på den store stygge ulven. Og da er det bedre for meg at hun er der og småprater med meg mens jeg kler av meg og setter meg i stolen. Hun skal ikke forlate meg alene til noen tid.

men dette er hvordan jeg opplever det.

Så komer man til selve undersøkelsen. Er du trang fordi du er redd er det mulig å bruke et barnespekulum, det er den "ståldingsen" de stikker inn for å ta de nødvendige prøvene. Det er mindre, og du kan ha en avtale om å stoppe opp, ta pauser hvis det blir nødvendig.

Til slutt vil jeg råde deg til å kanskje ta noe beroligende før du skal inn til en gynekologisk undersøkelse, i hvert fall den første. Legen din kan skrive ut sobril som du tar et par timer før, minst, og også til tiden rett etterpå. Jeg trenger beroligende kvelden før også. Det er ikke noe nederlag spør du meg. Jeg får smertestillende bedøvelse hos tannlegen, og trenger bedøvelse foran en for meg smertefull(ikke fysisk, men psykisk) vond opplevelse. Denne bedøvelsen vil virke beroligende på musklene i kroppen din også, slik at undersøkelsen lettere kan tas, hvis du er redd di skal spenne deg i underlivet. Utenfor på venterommet kan du ha en god venninne som er hos deg før, og i tiden etterpå. Hun kan selvfølgelig være med deg inn hvis du vil det, men personlig er ikke dette noe bedre for meg.

Jeg har hatt med med mannen min en gang når jeg måtte ta undersøkelse med en vanlig kvinnelig lege. Han holder meg i hånda. Men ellers har jeg nok med meg selv der inne uten en venninne med. Det blir for intimt med en venninne i en slik situasjon, men der er vi sikkert også forskjellige.

Man kan ikke bedøve bort alt dette med overgrep, men man trenger ikke få alt i fleisen i løpet av en gynekologisk undersøkelse, og derfor rådet om beroligende.(sobril, vival, stesolid for eksempel) Husk at vival har rask virkningstid, mens sobril må tas et par tre timer i forveien.

Det finnes andre anledninger til å kjenne på dette, blant annet i terapi.

Eller slik som jeg gjør nå, ved å skrive om det til deg. Kjenner det i brystet nå, fordi jeg har brukt så mange nærgående ord. Skal snart selv til pers igjen.

Jeg håper noen av rådene mine kan hjelpe deg, og synes du skal hoppe i det og prøve å få det gjort. En gang må dessverre være den første, og det trenger ikke bli så ille som du frykter heller. Men ikke vær alene. Ha en venninne som kan snakke med deg etterpå, på en kafe, eller over en tekopp hjemme. Det trenger ikke å være om det du har opplevd, avledning er også en fin ting i blant. Kjøpe seg noen pene klær, unne deg noe, være snill med deg selv når du har vært så modig. Lykke til, og sier du i fra når du skal, skal du være i tankene mine:o)

Vennlig hilsen bugge.

[Gjest skal]

Hei!

Jeg vet ikke om alle er enig i dette rådet jeg nå skal gi deg, men dette har hjulpet meg.

I tillegg til langvarig psykoterapi og medikamentell behandling for angst og depresjon, har jeg fått det mye bedre. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å snakke med din primærlege og få en henvisning til psykolog eller psykiater for terapi.

Likevel har man situasjonen her og nå.

Du skulle gjerne vært hos en gynekolog, og jeg skjønner godt hvordan du gruer deg. Det er blant de tingene som tar knekken på meg i lang tid i forveien, og ikke minst virkningen det harpå meg i ettertid. Det er ikke over i det øyeblikket en går ut av legetimen, tvert i mot.

Min lege søkte meg inn til spesialist i gynekologi med begrunnelse at jeg var blitt utsatt for overgrep. Det er en dame. Mange sier at de er mindre hensynsfulle sånn generelt i forhold til mannlige leger, og det er mulig, men har man blitt utsatt av overgrep av en mann kan det første steget være en kvinnelig gynekolog.

Hun trenger ikke vite mye om din historie hvis du ikke vil det. Det holder at hun vet at du har opplevd noe.

Det er flere tips jeg har lært meg for å komme meg igjennom dette. Blant annet finner jeg det vanskelig å ha beina "låst fast"(min opplevelse) i bøyler, og dette er ikke nødvendig. En gynekolog klarer å undersøke deg uten at du har beina i bøylene.

Likeledes synes jeg det er trasig at hun overlater meg til meg selv mens jeg kler av meg på underkroppen, og gir meg dette privatlivet som mange setter pris på. Men ikke jeg. Jeg føler meg ekstra sårbar når jeg har på meg genser, og ellers har rumpa bar, og venter på henne. Det er som å vente på den store stygge ulven. Og da er det bedre for meg at hun er der og småprater med meg mens jeg kler av meg og setter meg i stolen. Hun skal ikke forlate meg alene til noen tid.

men dette er hvordan jeg opplever det.

Så komer man til selve undersøkelsen. Er du trang fordi du er redd er det mulig å bruke et barnespekulum, det er den "ståldingsen" de stikker inn for å ta de nødvendige prøvene. Det er mindre, og du kan ha en avtale om å stoppe opp, ta pauser hvis det blir nødvendig.

Til slutt vil jeg råde deg til å kanskje ta noe beroligende før du skal inn til en gynekologisk undersøkelse, i hvert fall den første. Legen din kan skrive ut sobril som du tar et par timer før, minst, og også til tiden rett etterpå. Jeg trenger beroligende kvelden før også. Det er ikke noe nederlag spør du meg. Jeg får smertestillende bedøvelse hos tannlegen, og trenger bedøvelse foran en for meg smertefull(ikke fysisk, men psykisk) vond opplevelse. Denne bedøvelsen vil virke beroligende på musklene i kroppen din også, slik at undersøkelsen lettere kan tas, hvis du er redd di skal spenne deg i underlivet. Utenfor på venterommet kan du ha en god venninne som er hos deg før, og i tiden etterpå. Hun kan selvfølgelig være med deg inn hvis du vil det, men personlig er ikke dette noe bedre for meg.

Jeg har hatt med med mannen min en gang når jeg måtte ta undersøkelse med en vanlig kvinnelig lege. Han holder meg i hånda. Men ellers har jeg nok med meg selv der inne uten en venninne med. Det blir for intimt med en venninne i en slik situasjon, men der er vi sikkert også forskjellige.

Man kan ikke bedøve bort alt dette med overgrep, men man trenger ikke få alt i fleisen i løpet av en gynekologisk undersøkelse, og derfor rådet om beroligende.(sobril, vival, stesolid for eksempel) Husk at vival har rask virkningstid, mens sobril må tas et par tre timer i forveien.

Det finnes andre anledninger til å kjenne på dette, blant annet i terapi.

Eller slik som jeg gjør nå, ved å skrive om det til deg. Kjenner det i brystet nå, fordi jeg har brukt så mange nærgående ord. Skal snart selv til pers igjen.

Jeg håper noen av rådene mine kan hjelpe deg, og synes du skal hoppe i det og prøve å få det gjort. En gang må dessverre være den første, og det trenger ikke bli så ille som du frykter heller. Men ikke vær alene. Ha en venninne som kan snakke med deg etterpå, på en kafe, eller over en tekopp hjemme. Det trenger ikke å være om det du har opplevd, avledning er også en fin ting i blant. Kjøpe seg noen pene klær, unne deg noe, være snill med deg selv når du har vært så modig. Lykke til, og sier du i fra når du skal, skal du være i tankene mine:o)

Vennlig hilsen bugge.

Tusen takk! Sitter her og griner litt, men mest fordi det er godt å få støtte! Har gått til psykolog en stund allerede,ellers hadde jeg nok ikke vurdert muligheten for å gå til gynekolog engang.Skal ta opp med legen min det med beroligende, spesiellt hvis det virker på musklene og.Jeg SKAL klare dette!Litt liten og redd bare..

[bugge -jenta]

Tusen takk! Sitter her og griner litt, men mest fordi det er godt å få støtte! Har gått til psykolog en stund allerede,ellers hadde jeg nok ikke vurdert muligheten for å gå til gynekolog engang.Skal ta opp med legen min det med beroligende, spesiellt hvis det virker på musklene og.Jeg SKAL klare dette!Litt liten og redd bare..

Hei!

Jeg er sikker på at du klarer dette. Noen psykologer er veldig "antimedisiner", enten det er beroligende eller antidepressiva. De synes en skal ta i mot uten å bedøve. Men av og til må en gå litt langsomt frem. Så dette synes jeg du skal snakke med legen om.

Det er fint at du er i gang med terapi. Godt å høre. Ønsker deg tålmodighet og styrke i den prosessen. For det kan ta sin tid, og det er nå bare slik det er.

Kanskje kan du komme til din psykolog etter gynekologtimen også?

Igjen lykke til, hilsen bugge.

[Pegaso98]

Takk som deler. Tårene renner hos meg også. Håper jeg også skal finne motet til meg for å gjennomføre undersøkelsen i fremtiden. 

Klem til alle dere  ❤️