Å presentere barn og kjæreste for hverandre

[Lillemus]

Om en mnd er kjæresten i land igjen og jeg/vi går ut fra at vi iløpet av de første ukene vil finne ut av om dette er noe vi er villige til å satse på, eller om vi går hver til vårt. Sånn som det ser ut nå er jeg ikke i tvil om at vi vil fortsette sammen.

Og da vil det jo være naturlig at han får treffe ungene mine! Og det er skummelt det! Noen som har noen gode tips til hvordan møtet kan gjøres greiest mulig?

Og for den som lurer - jeg har vært alene i snart 2 år og ungene har ikke blitt presentert for noen "onkler" så langt. Er fast bestemt på at jeg skal være så sikker som mulig før jeg involverer dem i et forhold.

[løvinne71]

Og hvor lenge har du kjent denne nye kjæresten?

Har forstått det som at han har vært bortreist (i jobb?) ganske lenge, Så jeg vet ikke hvor langt forholdet var kommet før han dro?

Siden du skriver at dere skal finne ut hva som skjer videre når han kommer hjem, så tolker jeg det som at dere ikke har så lang historikk sammen som et par i hverdagen?

Vil isåfall anbefale deg å bli litt mere sikker på forholdet før du introduserer ham som din nye kjæreste ovenfor barna dine.

Men når og hvordan du skal gjøre det, er det vanskelig å gi råd om sålenge jeg ikke vet hvor gamle barna dine er.

Er jo ganske stor forskjell på hvor mye en 12-åring forstår og aksepterer, kontra en på 3-4...

[favn]

Jeg ville i alle fall ikke stormet fram og ropt 'dette er kjæresten min'. Da skjønner de jo at du har 'gått bak ryggen' på dem.

Presenter med navn første gang, enkelt og greit - enten hjemme eller under et 'tilfeldig' møte på kafé.

Så møtes dere pø om pø, og etter hvert, når det passer, forteller du at 'nå har Bob-Bjarte og jeg blitt kjærester'. Da har de liksom vært med hele veien, og har full oversikt. Trygt og godt

[Lillemus]

Og hvor lenge har du kjent denne nye kjæresten?

Har forstått det som at han har vært bortreist (i jobb?) ganske lenge, Så jeg vet ikke hvor langt forholdet var kommet før han dro?

Siden du skriver at dere skal finne ut hva som skjer videre når han kommer hjem, så tolker jeg det som at dere ikke har så lang historikk sammen som et par i hverdagen?

Vil isåfall anbefale deg å bli litt mere sikker på forholdet før du introduserer ham som din nye kjæreste ovenfor barna dine.

Men når og hvordan du skal gjøre det, er det vanskelig å gi råd om sålenge jeg ikke vet hvor gamle barna dine er.

Er jo ganske stor forskjell på hvor mye en 12-åring forstår og aksepterer, kontra en på 3-4...

Vi treftes i midten av april og fant ut at vi kunne kalle oss kjærester først på mai. Han reiste ut 18. juni og vi har mailet _meget_ hyppig siden da og er oppetter ørene forelsket begge to. )

Knottene er 5 og 7 år gamle og er slett ikke vant til at mamma har menn. De vet at jeg kjenner en mann som jobber på en stor båt i Amerika og jeg har et bilde fra båten som bakgrunnsbilde på pc'n, det har de sett mange ganger.

Dersom det viser seg at det hele var en stor bommert når han kommer hjem er jo saken grei, men vi har jo tenkt å tilbringe en del tid sammen og finne litt mer ut av dette før vi evt. involverer ungene mine da, men dersom vi fremdeles føler det samme for hverandre en tid etter at han har kommet hjem synes jeg det er på tide å la dem møtes.

Skummelt...

[Lillemus]

Jeg ville i alle fall ikke stormet fram og ropt 'dette er kjæresten min'. Da skjønner de jo at du har 'gått bak ryggen' på dem.

Presenter med navn første gang, enkelt og greit - enten hjemme eller under et 'tilfeldig' møte på kafé.

Så møtes dere pø om pø, og etter hvert, når det passer, forteller du at 'nå har Bob-Bjarte og jeg blitt kjærester'. Da har de liksom vært med hele veien, og har full oversikt. Trygt og godt

De har sett bilde av ham (bakgrunnsbilde på pc'n) og vet at jeg kjenner en mann som jobber på en stor båt i Amerika og hva han heter. Men ikke noe mer.... Skummmmmelt!

[Gjest luv]

Vi treftes i midten av april og fant ut at vi kunne kalle oss kjærester først på mai. Han reiste ut 18. juni og vi har mailet _meget_ hyppig siden da og er oppetter ørene forelsket begge to. )

Knottene er 5 og 7 år gamle og er slett ikke vant til at mamma har menn. De vet at jeg kjenner en mann som jobber på en stor båt i Amerika og jeg har et bilde fra båten som bakgrunnsbilde på pc'n, det har de sett mange ganger.

Dersom det viser seg at det hele var en stor bommert når han kommer hjem er jo saken grei, men vi har jo tenkt å tilbringe en del tid sammen og finne litt mer ut av dette før vi evt. involverer ungene mine da, men dersom vi fremdeles føler det samme for hverandre en tid etter at han har kommet hjem synes jeg det er på tide å la dem møtes.

Skummelt...

Har du ikke SETT ham siden juni?! I såfall har dere svært kort fartstid sammen og jeg kan ikke begripe hvorfor du skal introdusere ham for barna ennå.

Skal han fortsette med slike arbeidstider?? Ser du for deg at det er mulig å ha et forhold til noen du ser noen få ganger i året?

Jeg er skeptisk, men du har sikkert tenkt igjennom det og er ikke helt blindet av forelkelse?

[Lillemus]

Har du ikke SETT ham siden juni?! I såfall har dere svært kort fartstid sammen og jeg kan ikke begripe hvorfor du skal introdusere ham for barna ennå.

Skal han fortsette med slike arbeidstider?? Ser du for deg at det er mulig å ha et forhold til noen du ser noen få ganger i året?

Jeg er skeptisk, men du har sikkert tenkt igjennom det og er ikke helt blindet av forelkelse?

Jeg har tenkt mye på det og det er ikke slik at jeg ser ham bare noen ganger i året akkurat. Han er foreløbig ute i 14 uker og hjemme i 14 uker og han søker aktivt jobber som gjør at han får mye kortere turnuser, evt. bare på land.

Jeg har ungene halve tiden så når han er hjemme er jeg sammen med ham så fremt jeg ikke er sammen med ungene. ) Nå er det ikke akkurat snakk om å flytte sammen (av flere grunner vil det bli svært vanskelig), men å ha et særboforhold som også kan inkludere barna etterhvert.

[løvinne71]

Vi treftes i midten av april og fant ut at vi kunne kalle oss kjærester først på mai. Han reiste ut 18. juni og vi har mailet _meget_ hyppig siden da og er oppetter ørene forelsket begge to. )

Knottene er 5 og 7 år gamle og er slett ikke vant til at mamma har menn. De vet at jeg kjenner en mann som jobber på en stor båt i Amerika og jeg har et bilde fra båten som bakgrunnsbilde på pc'n, det har de sett mange ganger.

Dersom det viser seg at det hele var en stor bommert når han kommer hjem er jo saken grei, men vi har jo tenkt å tilbringe en del tid sammen og finne litt mer ut av dette før vi evt. involverer ungene mine da, men dersom vi fremdeles føler det samme for hverandre en tid etter at han har kommet hjem synes jeg det er på tide å la dem møtes.

Skummelt...

Det skader vel kanskje ikke å la dem treffes ganske snart. Men da på et nøytralt sted, så de ikke trenger å føle at han "invanderer" hjemmet og moren deres.

Og jeg synes ikke du trenger å presentere ham som annet enn en venn/bekjent i begynnelsen, og foreslår at dere oppfører dere deretter mens barna er tilstede.

Virker som du foreløpig har et ganske tynt grunnlag for å vite om dette forholdet kommer til å vare. Så jeg synes ikke du bør involvere dem for altfor mye før du/dere har blitt sikrere på hva som skjer fremover...

På den annen side bør du la dem bli såpass kjent at du ser hvordan tonen blir imellom barna dine og kjæresten.

For jeg regner med at det også er en ganske viktig faktor når dere skal finne ut om forholdet er liv laga eller ikke....

[Lillemus]

Det skader vel kanskje ikke å la dem treffes ganske snart. Men da på et nøytralt sted, så de ikke trenger å føle at han "invanderer" hjemmet og moren deres.

Og jeg synes ikke du trenger å presentere ham som annet enn en venn/bekjent i begynnelsen, og foreslår at dere oppfører dere deretter mens barna er tilstede.

Virker som du foreløpig har et ganske tynt grunnlag for å vite om dette forholdet kommer til å vare. Så jeg synes ikke du bør involvere dem for altfor mye før du/dere har blitt sikrere på hva som skjer fremover...

På den annen side bør du la dem bli såpass kjent at du ser hvordan tonen blir imellom barna dine og kjæresten.

For jeg regner med at det også er en ganske viktig faktor når dere skal finne ut om forholdet er liv laga eller ikke....

Jepp - det er kjempeviktig om de finner tonen eller ikke.

Jeg er veldig usikker på hvordan vi skal legge opp det første møtet - om han skal komme hit på en kjøttkakemiddag rundt kjøkkenbordet liksom, eller om vi skal rusle en tur i marka eller hva?

[løvinne71]

Jepp - det er kjempeviktig om de finner tonen eller ikke.

Jeg er veldig usikker på hvordan vi skal legge opp det første møtet - om han skal komme hit på en kjøttkakemiddag rundt kjøkkenbordet liksom, eller om vi skal rusle en tur i marka eller hva?

Som sagt ville jeg arrangert de første møtene på et nøytralt sted.

Enten ved at dere går ut og spiser. Drar på kino eller i bowlinghallen, eller som du foreslår, en tur i marka e.l.

Bare å ta ham med på noe du ville funnet på med ungene uansett..

At han kommer hjem til dere blir veldig personlig, særlig siden de ikke er vant til at du har med deg "onkler" hjem.

( Da burde det isåfall vært i en setting der han var en av flere gjester)

Synes hjemmebesøkene bør være neste fase. Når de har møtt ham noen ganger, og kanskje forsonet seg mere med at han er mammas nye "venn"...

Kanskje ungene dine ville taklet dette helt fint uansett. Det vet du jo best selv,

Men dette er bare hvordan jeg forestiller meg at jeg ville gjort det i samme situasjon...

[Aryane]

Ungene dine er vel såpass små at det forhåpentligvis ikke vil by på de store problemene. Ta det rolig i starten, ikke inviter ham hjem på overnatting første gang de møtes liksom, men prøv å forklar dem situasjonen så godt du kan og så finner dere på noe alle sammen, gjerne på barnas premisser. En tur i parken f.eks, eller en tur i svømmehallen, finn på noe barna liker og du vet de føler seg trygg med. Ikke forvent at de skal bli bestekompiser første gang, la dem bli kjent i sitt eget tempo, så går det nok av seg selv etter hvert. Det viktigste er at de føler seg trygg på denne nye personen som etter hvert kanskje vil få en sentral plass i livet deres.

Lykke til, du teller vel dager, timer og minutter nå?

[laban]

Jeg hadde gjort noe som ungene er vant til å gjøre (f.eks. gått en tur som de er vant til å gå), og fortalt dem at han som jobber på Amerikabåten (eller hva det nå var) har ferie og skal være med. Bare si det som om det var søsteren din som skulle være med.

Da løper vel ungene litt til og fra dere på turen slik de pleier, og det blir ikke mer anstrengt enn nødvendig.

Etter noen få slike opplegg, tåler de sikkert å høre at dere er ganske så nære venner.

[Gjest mummikusine]

Jeg ville i alle fall ikke stormet fram og ropt 'dette er kjæresten min'. Da skjønner de jo at du har 'gått bak ryggen' på dem.

Presenter med navn første gang, enkelt og greit - enten hjemme eller under et 'tilfeldig' møte på kafé.

Så møtes dere pø om pø, og etter hvert, når det passer, forteller du at 'nå har Bob-Bjarte og jeg blitt kjærester'. Da har de liksom vært med hele veien, og har full oversikt. Trygt og godt

Ikke sant. Tenk så grusomt det må være for barna at mor driver og treffer en ny bak ryggen på dem, og plutselig når de har bestemt seg for å at de er veldig sikre, så skal det utbasuneres at her er den nye kjæresten.

Alt blir jo bare kastet på dem, og de må jo føle seg veldig utafor og ført bak lyset. Dårlig gjort.

[favn]

Ikke sant. Tenk så grusomt det må være for barna at mor driver og treffer en ny bak ryggen på dem, og plutselig når de har bestemt seg for å at de er veldig sikre, så skal det utbasuneres at her er den nye kjæresten.

Alt blir jo bare kastet på dem, og de må jo føle seg veldig utafor og ført bak lyset. Dårlig gjort.

Jepp.

Mange gjør det nok slik, og tror at de skåner barna.

[Gjest mummikusine]

Jepp.

Mange gjør det nok slik, og tror at de skåner barna.

Ja, folk gjør utrolig mye rart de tror liksom skåner barna. Viser kanskje at de helt har glemt hvordan det var å være barn, og at dette også er små mennesker som får med seg det aller meste.

Det verste er jo å bli holdt utenfor slikt. I tillegg så blir det da en voldsom sak av det om det skal skjules, barna synes vel ikke det er rart at mor har en mannevenn? Særlig ikke så små barn?

[favn]

Ja, folk gjør utrolig mye rart de tror liksom skåner barna. Viser kanskje at de helt har glemt hvordan det var å være barn, og at dette også er små mennesker som får med seg det aller meste.

Det verste er jo å bli holdt utenfor slikt. I tillegg så blir det da en voldsom sak av det om det skal skjules, barna synes vel ikke det er rart at mor har en mannevenn? Særlig ikke så små barn?

Nå er det min tur til å si: Ikke sant?

'Hm... har mamma hatt kjæreste bak min rygg, hva er det for slags hemmelige ting de holder på med, hvorfor har de lusket rundt uten å fortelle meg det, hvorfor skal jeg holdes utenfor, jeg er egentlig helt alene...'

[Lillemus]

Nå er det min tur til å si: Ikke sant?

'Hm... har mamma hatt kjæreste bak min rygg, hva er det for slags hemmelige ting de holder på med, hvorfor har de lusket rundt uten å fortelle meg det, hvorfor skal jeg holdes utenfor, jeg er egentlig helt alene...'

Men det vet jo at jeg har en mannevenn, de har bare ikke truffet ham.

Lille Frø ville forleden se på bildet av "han mannen du kjenner" og jeg bladde opp bakgrunnsbildet på pc'n til henne og hun satt og kikket en stund uten å si noe, så bare litt lur ut. )

[Gjest mummikusine]

Men det vet jo at jeg har en mannevenn, de har bare ikke truffet ham.

Lille Frø ville forleden se på bildet av "han mannen du kjenner" og jeg bladde opp bakgrunnsbildet på pc'n til henne og hun satt og kikket en stund uten å si noe, så bare litt lur ut. )

Du tror altså ungene dine er så dumme at de ikke skjønner hva du holder på med?

De er da mennesker, og de forstår nok mye mer enn det du gir dem kreditt for.

Slutt å gå bak ryggenpå dem, det liker ikke unger (heller).

[Lillemus]

Du tror altså ungene dine er så dumme at de ikke skjønner hva du holder på med?

De er da mennesker, og de forstår nok mye mer enn det du gir dem kreditt for.

Slutt å gå bak ryggenpå dem, det liker ikke unger (heller).

Hadde han vært hjemme så hadde de nok truffet ham pr. nå.

Ikke lett å vite hva man skal gjøre heller - noen sier at man slett ikke skal fortelle ungene at den nye vennen er en kjæreste og andre sier at man bør fortelle det før de treffes så ungene vet det på forhånd.

Ungene mine er slett ikke dumme og jeg prøver å gjøre dette så greit som mulig for alle parter, men det er heldigvis noe jeg ikke har noen erfaring med!

Mulig jeg kan sko meg litt på at pappan har kjæreste kanskje... ) Sånn at ungene vet hva en kjæreste er liksom.

[Speak]

Om jeg ikke husker feil er størstemann i 2. klasse nå. Dvs. at de er ganske små.

Synes du ikke skal gjøre noen stor sak ut av dette. Gjør noe vanlig. Inviter han til middag, ta en vanlig tur sammen e.l. Noe du er sikker på at barna liker å gjøre.

De merker nok ganske fort at mamma er glad når han er der, og det er ofte det viktigste for barna.

Lykke til:-)