Å presentere barn og kjæreste for hverandre

[Åsemor]

Wow, er det 2 år siden du fortalte den triste sjokknyheten om at du skulle skilles... Syns det virker som bare et halvt år siden eller noe.

Mamma ventet veldig lenge med å introdusere oss for kjæresten sin, og han var ikke den første tror jeg, men de andre fikk vi ikke hilse på...

Plutselig en dag satt han ved frokostbordet, og etter det har vi hatt nesten daglig kontakt. Syns det var veldig greit at han ikke på noe som helst måte fortalte oss hva som var rett og galt, han snakket ikke med oss om alvorlige ting før det var gått noen år, og var på ingen måte en erstatter for pappa, han var bare en ekstra person som spilte kort og spiste middag med oss.

Jeg tror egentlig at du er såpass fornuftig at dette vil gå helt greit.

[Velouria]

Jeg ville ikke gjort det før jeg hadde vært sammen med han i en laaang stund. Det er fordi barn generelt, og kanskje spesielt mine, blir veldig fort glad i andre. Og det er hjerteskjærende for dem om det skulle gå til helvete. Jeg hadde en kjæreste i litt over et år og han traff ikke mine barn, enda jeg trodde vi kom til å være sammen veldig lenge.

Så jeg ville om jeg var i din situasjon ventet iallefall til over jul, men jeg er kanskje litt sær.

[Gjest mummikusine]

Hadde han vært hjemme så hadde de nok truffet ham pr. nå.

Ikke lett å vite hva man skal gjøre heller - noen sier at man slett ikke skal fortelle ungene at den nye vennen er en kjæreste og andre sier at man bør fortelle det før de treffes så ungene vet det på forhånd.

Ungene mine er slett ikke dumme og jeg prøver å gjøre dette så greit som mulig for alle parter, men det er heldigvis noe jeg ikke har noen erfaring med!

Mulig jeg kan sko meg litt på at pappan har kjæreste kanskje... ) Sånn at ungene vet hva en kjæreste er liksom.

Bra du har skjønt at unger ikke er dumme. De vet utmerket godt hva en kjæreste er. Og siden de er så små og pappa har kjæreste er det vel ikke så stort at mor får en heller?

Er vel mer problemer med dette når ungene er ganske store.

[Angela1365380318]

Tror det er veldig viktig at han får rollen som den snille onkelen i begynnelsen, altså at han får sjangsen til bli kjent med dem på en positiv måte , der det er han som er snill purk og du slem om det skulle trenges. Å få en ste-kjefte pappa trenger ungene ikke.

Når de har begynt å vise tilitt og litt aksept kan han ta dem med, feks på tivoli eller kino uten deg, slik at det blir lettere for dem å bli kjent, men det gjør man ikke første dagen altså.

Barna dine er såpass gamle at dere kan snakke sammen om at nn er mamma sin nye kjæreste, men at han ikke er her for å ta pappa sin plass, akkurat som at pappas kjæreste ikke er deres nye mamma. Og at dere kommer til å tilbringe mye tid sammen alle fire, og litt tid dere tre.

Dersom han flytter inn og når dere har vært sammen en stund må han også si ifra når barna går for langt, slik at de ikke utnytter han. Men i begynnelsen synest jeg det er kun du av dere to som skal ta deg av oppdragelsen.

Jeg tror dette vil gå veldig bra. :-)

[Lillemus]

Tror det er veldig viktig at han får rollen som den snille onkelen i begynnelsen, altså at han får sjangsen til bli kjent med dem på en positiv måte , der det er han som er snill purk og du slem om det skulle trenges. Å få en ste-kjefte pappa trenger ungene ikke.

Når de har begynt å vise tilitt og litt aksept kan han ta dem med, feks på tivoli eller kino uten deg, slik at det blir lettere for dem å bli kjent, men det gjør man ikke første dagen altså.

Barna dine er såpass gamle at dere kan snakke sammen om at nn er mamma sin nye kjæreste, men at han ikke er her for å ta pappa sin plass, akkurat som at pappas kjæreste ikke er deres nye mamma. Og at dere kommer til å tilbringe mye tid sammen alle fire, og litt tid dere tre.

Dersom han flytter inn og når dere har vært sammen en stund må han også si ifra når barna går for langt, slik at de ikke utnytter han. Men i begynnelsen synest jeg det er kun du av dere to som skal ta deg av oppdragelsen.

Jeg tror dette vil gå veldig bra. :-)

Sammenflytting blir ikke aktuellt på flere år slik situasjonen er nå uansett. ) Men det er klart at om vi gjør forskjellige ting sammen etterhvert så må jo han også få lov til å si fra når det er noe som er "innlysende" feil direkte til ungene...

Og når det gjelder mammas og pappas plass har ungene en artig måte å "forsnakke" seg på - la oss si at hun heter Bente - "BenMamma!" og "MamBente!" ) Og så ler de seg skakke, for vi voksne ler jo bare av det vi og da.