Har det helt grusomt.

[stråle]

Sitter hær nå, alene igjæn. Kjæresten min er manisk depressiv å rusmisbruker. Røyker harsj.

Ble kjent med han for to å et halvt år sia. Å jeg falt pladask. Etter et halvt år fortalte han meg at han røyka harsj. Men bare nu å da, som han sa. Dette var selvfølgeli ikke sant. Å di siste to årene har bestått av løgner, mistenksomhet, tvil, brutt tillit osv. Har vært helt forferdeli, samtidi som vi har hatt d utruli bra ilag. Vi elsker verandre.

For et år sia satte jeg foten ned å ba han velge mellom meg å harsjn. Å jeg ble valgt bort.Det var grusomt. Har aldri følt meg så lite verd. Men har hatt store problemer å holde meg borte fra han, når han har tatt opp kontakten igjen. For to måneder sia ble vi igjen sammen. Selv om tvilen min var tilstede, mistanka om at han drev på med d igjen. men som han har sagt før..neida jeg har sluttet...vet jo at du ikke vil ha noe med meg å gjøre hvis jeg bruker det....å jeg trudde atter engang..

Etter to uker tok jeg han på fersken. Å han brøt sammen totalt. Sa at han skjønte at han var avhengi å at han trengte hjelp av meg til å slutte. Dette gikk jeg med på, først å fremst for at jeg følte at han var 100 % ærlig. Vi var på familievernkontoret å pratet, å fikk ny time dær. Å sia da har alt bare vært fantastisk bra.

Helt til i forrige uka. Da trakk han seg unna meg igjen, kom ikke innom meg. Selv om vi hadde pratet om det å var eni i at det var måtet å bygge tilliten opp igjen. For da kunne jeg se på han at han ikke hadde brukt noe. Idag innrømte han at han hadde røyket igjen........

Å jeg har sagt til han at alt er over, for alltid. Å bedt han om aldri å kontakte meg igjen. Men det gjør så vanvittig ondt. Skjønner ikke at han kunne gjøre dette igjen, når han elsker meg. Jeg bare gråter å gråter.

[løvinne71]

Du har gjort det eneste rette ved å bryte med ham!

Ja, du har det nok grusomt nå. Men alternativet er å ha det grusomt i flere år fremover mens han skuffer deg gang på gang...

Les boka "Ved hans side" av Katherina Janouch. (Jeg kjøpte den i pocketutgave på OBS!tidligere i sommer)

Den beskriver hvordan det er å være sammen med en alkoholiker. Og den var skremmende engasjerende å lese. Selvom ditt problem gjelder hasj, så er jo prinsippet om misbruk det samme.

Denna boka var en skikkelig oppvekker, også om man aldri har erfart dette selv...

Så selvom du føler deg sviktet, så husk at han gjør ikke dette mot DEG, men mot SEG SELV

Du kan ikke redde noen fra misbruk. Sjansen er større for at han drar deg med ned i dritten,

- ihvertfall følelsesmessig.

Så vær sterk nå, og ta vare på deg selv!

Du fortjener en bedre tilværelse enn han kan gi deg!

[Gjest Mvh zatt]

du kommer fortsatt til å ha det grusomt for jeg vet hva det vil si å lure noen å samtidig ha et stoffproblem.

Det gåt ALDRI bra, du må ut av forholdet så fort som du kan.

Jo lenger du venter jo verre blir det bare.

Tror du virkelig at han kommer til å gi seg fordi du har lyst han skal gjøre det ? En ting skal du hvertfall være klar over og det er at så lenge han øyner en liten kjangse for å beholde deg samtidig som han bruker stoff så gjør han det..

å slutte med stoff er et helvete uten like, du får en moral som ikke ligner på noenting + at når du er avhengig så er de det som betyr mest for han.

Han legger ikke stoffet på hylla før han ser at du går i fra han, når han "VET" at han mister deg DA først blir han desperat nok til kanskje å slutte, å er det ille nok så må han ha proff hjelp. Men slik du forklarer deg så er vel det eneste utvei for at du skla noensinne kunne stole på han igjen.

Dette er hva jeg mener, og har opplevd selv + at jeg har sett flere slike forhold og ingen av de klarte å ordne opp i det selv uten innleggelse av den som var bruker.

[Gjest dina2]

Du har gjort det eneste rett. Klart du har det grusomt, du er jo glad i denne mannen. Men hver sterk, hold på ditt og ikke ha kontakt med han.

Du fortjener å være lykkelig og det blir du ikke med denne mannen.

[Mistera]

Mine erfaringer med rusmisbrukere er relativt høy, da jeg har hatt en stefar som var/er narkoman (x_stefar heldigvis) har selv vært narkoman, (ikke bare røyket hasj men skikkelig narkoman) og jeg har komt meg utav det, med små sprekker innimellom... Men det er desverre noe som følger med det å leve med eller være en rusmisbruker.

Du skal være veldig glad for at det kun er hasj han ruser seg på, fordi det er lettere å komme seg utav det enn for eks. alkoholmisbruk, der både abstinensene og det psykiske er værre enn ved bare røyking av hasj.

Om du ikke vil leve med en rusmisbruker så gå fra ham, og ikke bryt ham mere ned enn hva han allerede er... og det er ikke sikkert at han vil slutte engang.. jeg var på masser av institusjoner og dro rett på kjøret etterpå fordi ettervernet er alt for dårligt i norge, og erfaringen med å få folk på rett kjøl suger!!!

Men så ble jeg lei rett og slett, jeg fant ut at det var ikke sånn jeg ville leve livet mitt, jeg ville ikke bli som min stefar med sprøyta i hånden når jeg var 40 eller 30 for den del...

Og langsomt og sikkert med masser av sprekker, kom jeg meg utav det... MEN det værste med dette var at jeg ikke hadde NOEN i det hele tatt som sto ved min side, og støttet meg når suget og fortvilelsen tok overhånd, når minnene fra barndommen kom tilbake alt jeg hadde fortrengt i misbruket mitt, ja da ville jeg heller dø enn å fortsette misbruket!

Nå vet jeg ikke historien til hvorfor kjæresten din begynte med dop, men hvorfor ikke starte der?

[Colette]

Din historie ligner på mange måter på min.

Min eks og jeg flyttet fra hverandre for 2 år siden,men han bor like i nærheten av meg. Vi har aldri kuttet kontakten helt, og ingen av oss har ny kjæreste.

De 2 årene han har bodd for seg selv, så har han misbrukt hasj i store mengder (daglig/hele dagen) alkohol, og til og med leflet med amfetamin og kokain- spesielt når han har drukket.

I perioder oppsøker han meg, og er fast bestemt på å slutte.Alt skal bli så bra, vi skal flytte sammen igjen osv. Han virker veldig overbevisende, og jeg har latt meg rive med. Dum, som jeg tydeligvis er :-(

Hvor naiv er det mulig å bli? Og hvor mange ganger? Det har jeg spurt meg selv om mange ganger.

Mønsteret er det samme hver gang. Han holder seg på matta 1 uke eller 2. Så forsvinner han og svarer ikke på verken sms eller telefon opptil flere dager av gangen. (dvs. til det passer han å ha kontakt igjen) Da kjenner jeg i hele kroppen at han er i gang igjen...og det er like vondt hver gang.

Og jeg sitter tilbake og føler meg lurt, utnyttet og manipulert. Noe jeg sikkert er også. Og jeg kjenner at det begynner å bli slitsomt, og at dette må ta en slutt.

Jeg kunne aldri tenke meg å ha et seriøst forhold til en rusmisbruker. Det blir for mange svik, tillitsbrudd, lyving og ustabilitet.

Men når man har følelser for en person, så er det så lett å la seg rive med,og tro og håpe at de skal slutte, og at de fra nå av blir annerledes. For er det noe rusmisbrukere kan, så er dette med å lyve/manipulere. De mener det nok akkurat når de sier det- kanskje fordi de nettopp da er nedkjørt og slitne av sitt eget liv. Men det varer aldri lenge, har jeg oppdaget...

[stråle]

Din historie ligner på mange måter på min.

Min eks og jeg flyttet fra hverandre for 2 år siden,men han bor like i nærheten av meg. Vi har aldri kuttet kontakten helt, og ingen av oss har ny kjæreste.

De 2 årene han har bodd for seg selv, så har han misbrukt hasj i store mengder (daglig/hele dagen) alkohol, og til og med leflet med amfetamin og kokain- spesielt når han har drukket.

I perioder oppsøker han meg, og er fast bestemt på å slutte.Alt skal bli så bra, vi skal flytte sammen igjen osv. Han virker veldig overbevisende, og jeg har latt meg rive med. Dum, som jeg tydeligvis er :-(

Hvor naiv er det mulig å bli? Og hvor mange ganger? Det har jeg spurt meg selv om mange ganger.

Mønsteret er det samme hver gang. Han holder seg på matta 1 uke eller 2. Så forsvinner han og svarer ikke på verken sms eller telefon opptil flere dager av gangen. (dvs. til det passer han å ha kontakt igjen) Da kjenner jeg i hele kroppen at han er i gang igjen...og det er like vondt hver gang.

Og jeg sitter tilbake og føler meg lurt, utnyttet og manipulert. Noe jeg sikkert er også. Og jeg kjenner at det begynner å bli slitsomt, og at dette må ta en slutt.

Jeg kunne aldri tenke meg å ha et seriøst forhold til en rusmisbruker. Det blir for mange svik, tillitsbrudd, lyving og ustabilitet.

Men når man har følelser for en person, så er det så lett å la seg rive med,og tro og håpe at de skal slutte, og at de fra nå av blir annerledes. For er det noe rusmisbrukere kan, så er dette med å lyve/manipulere. De mener det nok akkurat når de sier det- kanskje fordi de nettopp da er nedkjørt og slitne av sitt eget liv. Men det varer aldri lenge, har jeg oppdaget...

ja kjenner meg godt igjæn i det du skriver. Huff. Å har også tenkt hvor dum å naiv man er. Men elsker man nån er det utruli hvor langt man er villig tel å gå, dessverre. Men jeg har innsett at jeg er blitt deprimert, å er på tur i "kjeller`n" Det er så vældi vældi vanskeli å forestille meg livet videre ut`n han, men vet at det er den eneste løsningen for meg. Ellers går det helt galt. Klarer ikke mere.

[Colette]

ja kjenner meg godt igjæn i det du skriver. Huff. Å har også tenkt hvor dum å naiv man er. Men elsker man nån er det utruli hvor langt man er villig tel å gå, dessverre. Men jeg har innsett at jeg er blitt deprimert, å er på tur i "kjeller`n" Det er så vældi vældi vanskeli å forestille meg livet videre ut`n han, men vet at det er den eneste løsningen for meg. Ellers går det helt galt. Klarer ikke mere.

Ja, lett skal det ikke være :-) Jeg skjønner så utrolig godt hvordan du føler deg. Det verste er at selvfølelsen synker for hver gang dette skjer.

Det gjelder vel sikkert å sette hardt mot hardt? Slik som du nå har gjort et forsøk på, og som jeg håper at du klarer.

Jeg har også blitt veldig deprimert av dette, og ikke minst blitt urolig og fått mye angst. Det tar på å aldri vite hva som skjer fra dag til dag, eller fra time til time. Og da må man jo bare sette ned foten. Hardt og brutalt.

Jeg blir forbannet på all egoismen som ligger i rusmisbruket, og at det ikke ser ut som de skjønner at dette er et problem som går ut over andre enn dem selv.

Det er snakket så mye om hasjrøyking, og at dette er et uskyldig dop. Jeg synes ikke det virker sånn på min eks. Han blir bare mer og mer passiv og lat, og ikke minst likegyldig til alt og alle rundt seg.

[Glimtipper]

Hva er det som er så ille med at han røyker hasj? Greit nok om han gjør det konstant og det er en hindring for et normalt forhold og et normalt liv, men om han gjør det en gang i blant så synes jeg faktisk ikke du har noe med det.

Hasj gir ikke fysisk avhengighet, så om han klarer å kutte ned på hvor ofte han røyker kan han gjerne gjøre det en gang i blant.

[stråle]

Hva er det som er så ille med at han røyker hasj? Greit nok om han gjør det konstant og det er en hindring for et normalt forhold og et normalt liv, men om han gjør det en gang i blant så synes jeg faktisk ikke du har noe med det.

Hasj gir ikke fysisk avhengighet, så om han klarer å kutte ned på hvor ofte han røyker kan han gjerne gjøre det en gang i blant.

Ikke fysisk avhengihet næi, men psykisk. Å dette er ikke en gang iblandt. Men daglig i perioda, fra morgen til kveld. Mens han har ansvaret for sine barn, å mine for den sags skyld. Han kjører bil rusa, med barna sine som passasjerer og meg å mine...blir fjern, sløv, ukonsentrert, uansvarli osv. Syns du ærli talt dette er greit??

Om folk velger å røyke harsj i stedet for å drikke alkohol en lørdagskveld, blir det opp til dem. Men er forskjell på det å og være avhengig!

[Glimtipper]

Ikke fysisk avhengihet næi, men psykisk. Å dette er ikke en gang iblandt. Men daglig i perioda, fra morgen til kveld. Mens han har ansvaret for sine barn, å mine for den sags skyld. Han kjører bil rusa, med barna sine som passasjerer og meg å mine...blir fjern, sløv, ukonsentrert, uansvarli osv. Syns du ærli talt dette er greit??

Om folk velger å røyke harsj i stedet for å drikke alkohol en lørdagskveld, blir det opp til dem. Men er forskjell på det å og være avhengig!

Nei, nei, nei. Jeg synes selvfølgelig ikke dette er greit. Det var heller ikke denne type oppførsel du beskrev i innlegget ditt. Mannen har tydeligvis ganske store problemer, det spørs om ikke hasjmisbruket er et symptom på andre ting. Han burde ta kontakt med legen sin og forklare situasjonen.

[Gjest glimrr]

Mine erfaringer med rusmisbrukere er relativt høy, da jeg har hatt en stefar som var/er narkoman (x_stefar heldigvis) har selv vært narkoman, (ikke bare røyket hasj men skikkelig narkoman) og jeg har komt meg utav det, med små sprekker innimellom... Men det er desverre noe som følger med det å leve med eller være en rusmisbruker.

Du skal være veldig glad for at det kun er hasj han ruser seg på, fordi det er lettere å komme seg utav det enn for eks. alkoholmisbruk, der både abstinensene og det psykiske er værre enn ved bare røyking av hasj.

Om du ikke vil leve med en rusmisbruker så gå fra ham, og ikke bryt ham mere ned enn hva han allerede er... og det er ikke sikkert at han vil slutte engang.. jeg var på masser av institusjoner og dro rett på kjøret etterpå fordi ettervernet er alt for dårligt i norge, og erfaringen med å få folk på rett kjøl suger!!!

Men så ble jeg lei rett og slett, jeg fant ut at det var ikke sånn jeg ville leve livet mitt, jeg ville ikke bli som min stefar med sprøyta i hånden når jeg var 40 eller 30 for den del...

Og langsomt og sikkert med masser av sprekker, kom jeg meg utav det... MEN det værste med dette var at jeg ikke hadde NOEN i det hele tatt som sto ved min side, og støttet meg når suget og fortvilelsen tok overhånd, når minnene fra barndommen kom tilbake alt jeg hadde fortrengt i misbruket mitt, ja da ville jeg heller dø enn å fortsette misbruket!

Nå vet jeg ikke historien til hvorfor kjæresten din begynte med dop, men hvorfor ikke starte der?

Jeg tror jeg har et forhold til en ex-narkoman/ narkoman. Han har ikke fortalt noe enda, men jeg lurer på mange ting ved hans oppførsel. Er det noen tegn jeg kan se etter, eller må jeg bare vente på at han forteller det selv?

Håper noen kan svare.

[Gjest isa1]

Jeg tror jeg har et forhold til en ex-narkoman/ narkoman. Han har ikke fortalt noe enda, men jeg lurer på mange ting ved hans oppførsel. Er det noen tegn jeg kan se etter, eller må jeg bare vente på at han forteller det selv?

Håper noen kan svare.

jeg har doktorgrad i det å leve m rusmisbrukere, så du kan forklare oppførselen hans så skal vi nok kunne finne ut av det.....

[Gjest isa1]

ser et par her inne sier du skal være glad det "bare er hasj" han bruker og at det er enkelt å komme seg ut av det. det vet jeg for et faktum at er feil, og det baserer jeg på vitenskapelige funn gjort de siste årene.

men for å ta et konkret eksempel: begge foreldrene mine var narkomane i mange år. den ene blandet det meste mens den andre stort sett holdt seg til hasj(brukte annet og avogtil, men det gikk stort sett ut på hasj.) den av mine foreldre som brukte mye og foskjellige ting, både piller, sprøyter og alkohol har ingen fysiske eller psykiske ettervirkninger som direkte følge av rusmidlene. ettervirkningene går mer på å akseptere den var var før , skam osv....mens den som røyket mest hasj sliter fryktelig med angst, og da mener jeg fryktelig. og det er vel snart 15 år siden det ble slutt på røykingen.....så det der er bare tull, og de aller fleste som har røyka mye hasj over lengre tid som nå er sluttet sier selv at påstanden om at hasj ikke er avhengighetsskapende er å undervurdere psykisk avhengighet. ta en spørreundersøkelse i AA og NA og jeg tror alle vil si at det er nettopp den avhengigheten som er verst og som aldri helt forsvinner selv når de har fått et normalt liv". synes det var sunt av deg å stille et ultimatum, du kommer til å være så glad for det senere. håper du ikke går tilbake til han igjen...

[Glimtipper]

ser et par her inne sier du skal være glad det "bare er hasj" han bruker og at det er enkelt å komme seg ut av det. det vet jeg for et faktum at er feil, og det baserer jeg på vitenskapelige funn gjort de siste årene.

men for å ta et konkret eksempel: begge foreldrene mine var narkomane i mange år. den ene blandet det meste mens den andre stort sett holdt seg til hasj(brukte annet og avogtil, men det gikk stort sett ut på hasj.) den av mine foreldre som brukte mye og foskjellige ting, både piller, sprøyter og alkohol har ingen fysiske eller psykiske ettervirkninger som direkte følge av rusmidlene. ettervirkningene går mer på å akseptere den var var før , skam osv....mens den som røyket mest hasj sliter fryktelig med angst, og da mener jeg fryktelig. og det er vel snart 15 år siden det ble slutt på røykingen.....så det der er bare tull, og de aller fleste som har røyka mye hasj over lengre tid som nå er sluttet sier selv at påstanden om at hasj ikke er avhengighetsskapende er å undervurdere psykisk avhengighet. ta en spørreundersøkelse i AA og NA og jeg tror alle vil si at det er nettopp den avhengigheten som er verst og som aldri helt forsvinner selv når de har fått et normalt liv". synes det var sunt av deg å stille et ultimatum, du kommer til å være så glad for det senere. håper du ikke går tilbake til han igjen...

Det er fullt mulig du har rett i det. Akkurat hva som skjer om du røyker mye hasj over flere år har jeg ingen erfaring med.

[Gjest glimrr]

jeg har doktorgrad i det å leve m rusmisbrukere, så du kan forklare oppførselen hans så skal vi nok kunne finne ut av det.....

Det blir vanskelig å beskrive.

Han har vanskeligheter med søvn, blir veldig 'kreativ' og 'drømmende'. Nesten litt poetisk, men uvanlig.

Blir borte i perioder uten å la høre fra seg.

Du kjenner kanskje til noen typiske tegn det går å se etter?

[Mistera]

Jeg tror jeg har et forhold til en ex-narkoman/ narkoman. Han har ikke fortalt noe enda, men jeg lurer på mange ting ved hans oppførsel. Er det noen tegn jeg kan se etter, eller må jeg bare vente på at han forteller det selv?

Håper noen kan svare.

Om han er exrakoman så er jo det flott da:)

Og nei det er ikke noen tegn, vi er ikke unormale av noen slag, selvfølgelig er vi skadet alt etter hvordan misbruket har vært, både på sjelen og på sinnet, men vi liker kansje å holde det for oss selv slik at vi slipper forhåndsdømmingene og alt det slitet peset, rykteflommen osv det følger med...

Om han nå har vært narkoman eller ikke, så bare spørr han...

[Gjest isa1]

Det blir vanskelig å beskrive.

Han har vanskeligheter med søvn, blir veldig 'kreativ' og 'drømmende'. Nesten litt poetisk, men uvanlig.

Blir borte i perioder uten å la høre fra seg.

Du kjenner kanskje til noen typiske tegn det går å se etter?

mja, kommer litt an på hva de bruker og ikke. høres definitivt ut som han bruker noe iallefall, og det er ikke alkohol. det å være vekke i dager uten å la høre fra seg er jo et rimelig sikkert tegn. høres ut som han bruker noe oppkvikkende iallefall siden han får de "kreative" sidene frem. masse ideer som for de er helt geniale og som for oss er helt fjerne. ganske typisk egentlig. problemet m å ha narkoman kjæreste er at man ofte blir avhengig selv. og ikke alltid av fri vilje, har hørt om mange som får seg et skudd i søvne av kjæresten m svært avhengighetsskapende stoffer, og det er jo ikke særlig kult....hovedstikkordet for alle typer avhengigheter, om det gjelder rusmidler, spillegalskap osv er endeløse løfter og skuffelser. folk som bruker mister også følelsesregisteret, så når han sier han er glad i deg så skjønner han faktisk ikke helt hva som ligger i det....det er jo ett av problemene når de slutter, plutselig får de masse følelser de ikke vet hvordan de skal takle. og det er vel ikke noe poeng i å være med en som kun kan bidra til å ødelegge livet ditt?

[Colette]

mja, kommer litt an på hva de bruker og ikke. høres definitivt ut som han bruker noe iallefall, og det er ikke alkohol. det å være vekke i dager uten å la høre fra seg er jo et rimelig sikkert tegn. høres ut som han bruker noe oppkvikkende iallefall siden han får de "kreative" sidene frem. masse ideer som for de er helt geniale og som for oss er helt fjerne. ganske typisk egentlig. problemet m å ha narkoman kjæreste er at man ofte blir avhengig selv. og ikke alltid av fri vilje, har hørt om mange som får seg et skudd i søvne av kjæresten m svært avhengighetsskapende stoffer, og det er jo ikke særlig kult....hovedstikkordet for alle typer avhengigheter, om det gjelder rusmidler, spillegalskap osv er endeløse løfter og skuffelser. folk som bruker mister også følelsesregisteret, så når han sier han er glad i deg så skjønner han faktisk ikke helt hva som ligger i det....det er jo ett av problemene når de slutter, plutselig får de masse følelser de ikke vet hvordan de skal takle. og det er vel ikke noe poeng i å være med en som kun kan bidra til å ødelegge livet ditt?

Du har sikkert lest mitt innlegg over, vil jeg tro.

Hva tror du om denne "miksen" som min eks bruker:

I " bunnen" hver dag: 20 mg Cipralex ispedd litt Ginseng, Rosenrot osv. Så hasj på topppen av dette, ofte. (regner med daglig etter jobb og hele helgen). Hvis han skal ut på byen en tur, så drikker han seg god og full. Og da blir det ofte amfetamin/kokain og gjerne noen piller som han ikke vet hva er. Som han kjøper på gata. Dette skjer vel ikke hver uke, men ofte nok...

Han er 39 år, og alt dette har dukket opp i løpet av de 2 siste årene. Før nøyde han seg med å drikke seg full innimellom, og noen få ganger i løpet av de 5 årene vi bodde sammen brukte han hasj, og var ærlig om det.

Jeg har skjønt at det ikke er noe jeg får gjort i denne sammenhengen, men det er rimelig vanskelig å forholde seg til allikevel. Så jeg burde jo la det være...

Slitsomt med rusmisbrukere. Det er helt sikkert:-(

[Gjest glimrr]

mja, kommer litt an på hva de bruker og ikke. høres definitivt ut som han bruker noe iallefall, og det er ikke alkohol. det å være vekke i dager uten å la høre fra seg er jo et rimelig sikkert tegn. høres ut som han bruker noe oppkvikkende iallefall siden han får de "kreative" sidene frem. masse ideer som for de er helt geniale og som for oss er helt fjerne. ganske typisk egentlig. problemet m å ha narkoman kjæreste er at man ofte blir avhengig selv. og ikke alltid av fri vilje, har hørt om mange som får seg et skudd i søvne av kjæresten m svært avhengighetsskapende stoffer, og det er jo ikke særlig kult....hovedstikkordet for alle typer avhengigheter, om det gjelder rusmidler, spillegalskap osv er endeløse løfter og skuffelser. folk som bruker mister også følelsesregisteret, så når han sier han er glad i deg så skjønner han faktisk ikke helt hva som ligger i det....det er jo ett av problemene når de slutter, plutselig får de masse følelser de ikke vet hvordan de skal takle. og det er vel ikke noe poeng i å være med en som kun kan bidra til å ødelegge livet ditt?

Jeg må spørre hva betyr 'oppkvikkende'? Snakker vi amfetamin her da? og hvordan kan jeg gjenkjenne dette? Hvordan ser stoffet ut?

Jeg begynner å bli ganske desperat egentlig, har vurdert å teste gutten, siden han ikke vil innrømme og si noenting selv.

Men så kan jeg jo ikke vite helt sikkert....

Takker for svar.