Endelig samboer - og så?

[Gjest Aldri fornøyd]

Endelig fant jeg mannen som har og gjør alt jeg har ønsket meg. Vi er så like, flinke til å dele på oppgavene, har et deilig sexliv som staidig utvikler seg, deler de samme framtidsvisjonene og snakker om alt. Har knapt vært sammen i et halvt år, men flyttet sammen for to uker siden, siden vi allerede så og si bodde hos hverandre. Og fordi vi ønsket det

Vi er begge i slutten av 20-årene, og har ingen tidligere samboerskap bak oss, så alt skulle ligge til rette for å ha det bra.

Men jeg har det ikke bra. Og dét etter bare to uker... Benytter enhver mulighet til å framprovosere en krangel, er sur og grinete og gråter hele tiden. Våkner til frokost, som han har stelt i stand mens jeg ordner meg til jobben , og har ingen grunn til å plutselig bryte ut i gråt - igjen, for en filleting... Jeg VET at jeg ikke har noen grunn til å oppføre meg på denne måten, men det gjør nesten hele saken verre, for jeg forakter meg selv for å oppføre meg sånn. Han fortjener tusen ganger bedre, men forsikrer meg stadig om at det er MEG han vil ha, at jeg er alt han har ønsket seg.

Han er ikke perfekt, men det er ingen, og de små tingene som irriterer meg iblant burde jeg kunne overse... I stedet blåser jeg dem opp til store feil og setter i gang enda en diskusjon om fullstendig irrelevante ting. Jeg blir så lei av meg selv.

Det verste med denne situasjonen er at jeg har oppført meg sånn før i tidligere forhold. Og ja, det var slik de endte, ved at jeg framprovoserte bruddet. Men, med eks'ene var det alltid noe som ikke stemte, mens denne gangen er jo alt i skjønneste orden.

Så hvorfor kan jeg ikke bare være fornøyd? Er jeg nødt til å innfinne meg med å være så hurpete? Kanskje jeg bare burde lære meg å styre humøret litt bedre...

Byttet p-pillemerke like etter at vi ble sammen, men kan ikke skylde på dem lenger heller. Og ikke på forholdet, så da er det vel jeg som behøver hjelp?

[Dorthe]

Du driver ikke å prøver ut hvor langt du kan strekke samboeren da?

Mange gjør det hvis de har dårlig erfaring fra før.

[Gjest Aldri fornøyd]

Du driver ikke å prøver ut hvor langt du kan strekke samboeren da?

Mange gjør det hvis de har dårlig erfaring fra før.

Oi... det er faktisk en veldig reel mulighet. Tidligere forhold har satt en støkk i meg, og jeg er livredd for at dette også skal gå i vasken.

Takk for svar

[Gjest nissen er med på lasset]

Det er lett å finne gode utenforliggende grunner å skylde på i parkonflikter.

Det er vel mer sannsynlig at også de tidligere forholdene skar seg grunnet din personlighet.

Hva gjør du nå?

[Gjest Aldri fornøyd]

Det er lett å finne gode utenforliggende grunner å skylde på i parkonflikter.

Det er vel mer sannsynlig at også de tidligere forholdene skar seg grunnet din personlighet.

Hva gjør du nå?

Tja... Men hvor lett er det å endre på sin personlighet? Var vel heller at jeg prøvde å få han til å gjøre det slutt, så slapp jeg det selv for å unngå å gjøre en feil. Kanskje.

[petter smart]

Fordi dine tidligere forhold har strandet så saboterer du ubevisst dette forholdet fordi du "vet" at det før eller siden vil skjære seg likevel. Et selvoppfyllende profeti.

Aner ikke hva du skal gjøre med det, men ville tatt kontakt med en psykolog.

[Gjest kjenner meg litt igjen]

Hei!

Er litt i samme situasjon som deg.

Jeg tror det å flytte sammen kan utløse en trang til å finne ut hvor den andre står i forhold som ikke var så viktitige før en bodde sammen.

At man kan bli litt mer kritisk og få litt "kalde ben".

Man vil jo så gjerne være fornøyd og lykkelig, og da føles det nok ekstra ille når de negative følelsene dukker opp??

Jeg føler det hvertfall litt slik:)

Lykke til!!

[Gjest Aldri fornøyd]

Fordi dine tidligere forhold har strandet så saboterer du ubevisst dette forholdet fordi du "vet" at det før eller siden vil skjære seg likevel. Et selvoppfyllende profeti.

Aner ikke hva du skal gjøre med det, men ville tatt kontakt med en psykolog.

Ja, vurderer virkelig å gjøre det hvis dette ikke blir bedre snart. Har alltid slitt med nedstemthet i perioder, bare synd at det skal gå ut over de jeg er glad i. Vi skal på en mini-ferie i helga, blir utrolig deilig å komme seg bort litt og bare nyte hverandre igjen. Har nettopp fått min første jobb etter studiene, og sliter litt med å være den som jobber mens han fortsatt studerer og har tid til å gjøre ting på dagtid - fritid som jeg også hadde inntil nylig. Ah, litt misunnelig, gitt.

Kloke ord, takk skal du ha.

[Gjest router]

Hva lærte du av foreldrene dine når det gjelder alminnelig folkeskikk?

[Ørkenvandreren]

Du høres ut som en umoden fjolle som hadde fortjent et spark i baken.....

Gud vet hva som er problemet ditt... dårlig oppdratt/folkeskikk, eller "ustabil personlighetsforstyrrelse", eller hva det nå heter.

Uansett, hvis ikke du tar skjeen i en annen hånd er det bare et tidsspørsmål før samboeren din sier "adios"...

[Gjest Aldri fornøyd]

Du høres ut som en umoden fjolle som hadde fortjent et spark i baken.....

Gud vet hva som er problemet ditt... dårlig oppdratt/folkeskikk, eller "ustabil personlighetsforstyrrelse", eller hva det nå heter.

Uansett, hvis ikke du tar skjeen i en annen hånd er det bare et tidsspørsmål før samboeren din sier "adios"...

Det er jeg da fullstendig klar over. Leter bare etter grunnen til hvorfor jeg oppfører meg slik i perioder... Det har iallfall ingenting med dårlig folkeskikk å gjøre.

[Gjest isa1]

altså når jeg står på jobb så er det ofte jeg tenker: "kan du komme deg ut di j... fi...."- men jeg smiler pent og hjelperså godt jeg kan. når jeg sitter på lesesalen har jeg ofte lyst å si til den som smatter høyt om å se til helvete å holde kjeften igjen. men jeg gjør det ikke. og hvorfor? fordi jeg har ei venninne, dvs tidlegere venninne, som er akkurat som deg. alle som har sett hvor utrolig bitch hun kan være avogtil(og spesielt med kjærestene sine) har bare mistet all respekt for henne. og jeg gidder ikke oppføre meg som ei drittkjerring. alle kan opføre seg som deg hvis de vil, men de fleste gjør det ikke. og du spør hvorfor: fordi du velger det. du velger å være bitch, du velger å være barnslig og du velger å være utakknemlig. istedetfor at du skal til psykolog kan du heller sende den stakkars kjæresten din som er nødt å holde ut med irrasjonell utskjelling.....og hvorfor leter du etter en årsak til oppførselen din egentlig? uansett "årsak" er det bare fryktelig respektløst og barnslig. sorry at jeg er frekk, men noen må jo si ifra....

[favn]

Det er det en vanlig ting hos mange kvinner (hvorfor ikke like vanlig hos menn?) at de aldri kan tro at de blir elsket.

Det gir seg utslag i destruktivitet overfor seg selv og forholdet.

Dessuten vil denne kvinnen aldri tro på eller bli tilstrekkelig forsikret av partnerens kjærlighetserklæringer og deres liv sammen.

Denne kvinnen har gjerne vokst opp med avvisende og kjærlighetsløse foreldre.

Noe for deg?

[AngelRose]

gravid?

[AngelRose]

Det er jeg da fullstendig klar over. Leter bare etter grunnen til hvorfor jeg oppfører meg slik i perioder... Det har iallfall ingenting med dårlig folkeskikk å gjøre.

hva med å hoppe over grunnen ...

Og skjerpe deg først...

Og så heller tenke på grunner når du er alene. Er ingen vits å sitte å tenke til han flytter fra deg og så angre fordi du oppførte deg som et fjols..

[Gjest solemaniya]

Tja... Men hvor lett er det å endre på sin personlighet? Var vel heller at jeg prøvde å få han til å gjøre det slutt, så slapp jeg det selv for å unngå å gjøre en feil. Kanskje.

Personligheten din skal du ikke endre, men du må gå litt i deg selv og prøve å bli mere sikker. Du beskriver deg selv som en usikker person som er livredd for å bli vraket. Ta tak i den usikkerheten, se i speilet og si til deg selv hundre ganger at du er verdt noe. Gjør det engang om dagen;)