samvær

[Anne281365380638]

Min kjæreste har omsorgen for en 3 år gammel gutt. Han skulle egentlig ha delt omsorg med mor, men hun klarer ikke alltid å organisere de praktiske tingene rundt samvær, dermed blir han stort sett hos far. Mor foretrekker samvær med sin sønn SAMMEN med far, altså at hun kommer på besøk i vårt hjem. Jeg synes dette er slitsomt. Vi er ikke offisielt samboere ennå, men jeg skal snart flytte inn. Han hjelper henne også med alle mulige praktiske ting., og lar henne komme på middag hos ham om hun spør. Jeg synes han skulle sette ned foten, men guttungen er veldig urolig om dagen, gråter mye og har vondt i magen, bæsjer 10 ganger om dagen og nekter plent å slutte med bleie. Jeg ønsker at hun ikke kommer på besøk i vårt (snart) felles hjem, spesielt når jeg ikke er der. Det er han ikke enig og, uansett hva jeg sier , bruker han argumentet at "det er jo for sønnen vår sin skyld, uansett om det gjelder kjøp av ny fryser til henne eller hjelpe henne med selvangivelse. Hva skal jeg gjøre? Er jeg for hard som sier at jeg ønsker de treffes en annen plass og at han må slutte å sy puter under armene på henne?

[Glimtipper]

Jeg synes ikke du burde nekte henne å komme på besøk til dere for å se sønnen sin, om det er slik at hun ikke klarer å ha normalt samvær. Det er til sønnens beste.

Men at han hjelper henne med mye praktisk, som ikke nødvendigvis er til glede for barnet direkte er muligens ikke greit. Dette foreslår jeg heller du ser an og tar opp senere når du vet hvor mye det vil påvirke deres samliv.

Hvorfor er du særdeles ukomfortabel med at hun besøker hjemmet deres når du ikke er der? Stoler du ikke på kjæresten din?

[skorpionfisken]

Hun kan jo ikke være helt frisk siden hun ikke vil ha barnet alene uten at far er til stede. Da skjønner jeg at far må stille opp ekstra. Men kanskje de burde møtes på en nøytral plass så som en kafe eller i parken. Jeg hadde heller ikke likt å ha henne hjemme hos meg når jeg bor der med mine ting.

At han hjelper henne med selvangivelsen er da ikke farlig. Han kan, hun kan ikke. Selv hjelper jeg min ex med hans selvangivelse. At han betaler ting for henne, så som fryseren, er litt merkelig, i og med at det er han som har den daglige omsorgen for barnet så trenger vel ikke barnet fryser hos mor. Det er vel heller omvendt. Mor skal betale bidrag til far som har barnet hos seg.

[Ørkenvandreren]

Utgangspunktet bør jo alltid være hva som er "barnets beste".

Men hadde jeg klart å akseptere en slik situasjon du er i ferd med å komme opp i?

Nei....

Det er på tide at far forklarer mor at han er i ferd med å etablere en ny familie, og at hun heretter får jobbe med seg selv i.f.t å "klare seg selv". Har hun så store problemer med det, får hun oppsøke hjelpeapparatet. Og selvangivelsen får man hjelp til på likningskontoret. Og Elkjøp kan frakte fryseren hjem til henne, osv.

Jeg forstår deg veldig godt som reagerer som du gjør, men som sagt - glem ikke barnets behov.

[Cumbria]

*ALARMKLOKKER*

Dette hørtes vanskelig ut. For det første kan jo ikke barnets mor være helt stabil, da. Både fordi hun ikke greier å organisere livet sitt bedre, og fordi hun ikke lar ungen være hos far sin som normalt, uten at hun selv er tilstede.

Og han er en kjempedott, som finner seg i slik behandling. Å skylde på at "det er til ungens beste" holder faktisk ikke i alle situasjoner.

Og så har vi deg - vil du leve i et "threesome"-forhold der hans ex kommer og går i (snart) ditt hjem som det passer henne? Dessuten virker det ikke som du stoler på typen din, siden du ikke liker at hun er der når du er borte.

Tror dere trenger profesjonell hjelp til å få dette i havn hvis forholdet deres og forholdet til hans sønn og dennes mor skal bli levelig.

All mulig lykke til!

[Lillemus]

*ALARMKLOKKER*

Dette hørtes vanskelig ut. For det første kan jo ikke barnets mor være helt stabil, da. Både fordi hun ikke greier å organisere livet sitt bedre, og fordi hun ikke lar ungen være hos far sin som normalt, uten at hun selv er tilstede.

Og han er en kjempedott, som finner seg i slik behandling. Å skylde på at "det er til ungens beste" holder faktisk ikke i alle situasjoner.

Og så har vi deg - vil du leve i et "threesome"-forhold der hans ex kommer og går i (snart) ditt hjem som det passer henne? Dessuten virker det ikke som du stoler på typen din, siden du ikke liker at hun er der når du er borte.

Tror dere trenger profesjonell hjelp til å få dette i havn hvis forholdet deres og forholdet til hans sønn og dennes mor skal bli levelig.

All mulig lykke til!

"fordi hun ikke lar ungen være hos far sin som normalt, uten at hun selv er tilstede"

Nå var det vel omvendt. At ungen var mest hos far og når mor ville ha samvær så ville hun være hos dem sammen med ungen og ikke alene.

[Cumbria]

"fordi hun ikke lar ungen være hos far sin som normalt, uten at hun selv er tilstede"

Nå var det vel omvendt. At ungen var mest hos far og når mor ville ha samvær så ville hun være hos dem sammen med ungen og ikke alene.

Ah, ser det nå. Men anyway kan jo ikke Anne28 dele hjem med hele den "gamle" familien...

[Lillemus]

Ah, ser det nå. Men anyway kan jo ikke Anne28 dele hjem med hele den "gamle" familien...

Selvfølgelig ikke og enhver oppegående fraskilt mor ville da også holdt seg unna fars nye familie så mye som mulig.

Det er helt tydelig at far her bør sette foten ned, sette grenser for mor og få henne til å ta imot profesjonell hjelp.

[Gjest Persille]

"Mor foretrekker samvær med sin sønn SAMMEN med far, altså at hun kommer på besøk i vårt hjem. "

* Dette kan du faktisk ikke gjøre så mye med. Om det er greit for kjæresten din har du ingenting du skulle sagt. Beklager, men sånn er det bare. Da får du velge å håndtere det, gjøre det slutt, eller be ham ta et valg.

Personlig mener jeg det er langt bedre at gutten får samvær med mor hjemme hos far, enn at han ikke får det i det hele tatt.

"Han hjelper henne også med alle mulige praktiske ting., "

* Det kan jo hende han trives med det? Om dette er et relativt ferskt brudd og de har vært sammen i mange år - så er de kanskje ikke helt ferdige med hverandre?

"Jeg synes han skulle sette ned foten, men guttungen er veldig urolig om dagen, gråter mye og har vondt i magen, bæsjer 10 ganger om dagen og nekter plent å slutte med bleie."

* Dette sier jo noe om en liten og utrygg gutt - og du er ikke den rette til å ordne opp i hans problemer. Her må mor og far trå til og finne den løsningen som passer best for barnet deres.

"Jeg ønsker at hun ikke kommer på besøk i vårt (snart) felles hjem, spesielt når jeg ikke er der. "

* Hvorfor det? Og hvorfor er dere snart samboere og ikke samboere nå? Er det fordi du/han ikke vil ennå - eller er det av praktiske årsaker?

Jeg hadde blitt rasende om min kjæreste hadde nektet med å ha eksen i hus når han ikke var der. Det har ikke han noenting med - det er faren til barnet mitt. Enten får han stole på meg - eller så får han finne en annen å være sammen med. Hadde jeg villet være sammen med barnefaren hadde jeg jo fortsatt vært det. Tror du ikke det er det samme hos dere?

"Det er han ikke enig og, uansett hva jeg sier , bruker han argumentet at "det er jo for sønnen vår sin skyld,"

* Et godt argument som viser at han prioriterer riktig - sønnen sin fremfor omtrent alt annet. Egentlig en egenskap du burde verdsette....

"Hva skal jeg gjøre?"

* Enten fortsette å være sammen med ham og akseptere forholdene, spørre ham hva HAN vil og komme til en enighet, eller snu ryggen og gå.

"Er jeg for hard som sier at jeg ønsker de treffes en annen plass og at han må slutte å sy puter under armene på henne? "

* Ja, det synes jeg.

Disse er tydeligvis ikke helt ferdige med hverandre - så jeg synes kanskje du skal holde deg unna til de er det. Ikke bare for deres skyld, men for din egen også...

[løvinne71]

Jeg synes ikke du burde nekte henne å komme på besøk til dere for å se sønnen sin, om det er slik at hun ikke klarer å ha normalt samvær. Det er til sønnens beste.

Men at han hjelper henne med mye praktisk, som ikke nødvendigvis er til glede for barnet direkte er muligens ikke greit. Dette foreslår jeg heller du ser an og tar opp senere når du vet hvor mye det vil påvirke deres samliv.

Hvorfor er du særdeles ukomfortabel med at hun besøker hjemmet deres når du ikke er der? Stoler du ikke på kjæresten din?

Slik jeg tolker det, så kan ikke moren til denne gutten være særlig stabil.

Eller hun er ihvertfall temmelig umoden når det gjelder å ta ansvar for sønnen, og også sitt eget liv.

Derfor virker det som om kjæresten din føler at ham må ta mye av "hennes del" både når det gjelder foreldreomsorg, og det å tilrettelegge for at ting skal fungere i hverdagen.

Sett utenifra kan det nok virke som han gjør unødig mye. Men han mener nok virkelig at han gjør alt dette for sønnens beste.

Ved å stille opp for moren, opprettholder han jo et best mulig forhold til henne, og dette kommer jo sønnen tilgode...

Sønnen, og til en viss grad eksen hans, er og blir svært viktige personer i livet hans, og det er naturlig at han vil gjøre svært mye for å gjøre det beste ut av situasjonen.

Derfor kan du nok ikke regne med å komme inn å "overta" eller bestemme hvordan han skal forholde seg til dem.

Særlig ikke hvis han gjør alt dette utifra omsorg og ansvarsfølelse for sønnen. Kanskje han synes han MÅ fordi moren ikke er flink til å ta sin del som hun burde?

Men om hun utnytter ham bevisst for å slippe billigere unna selv, eller om hun rett og slett TRENGER all denne hjelpen, er jo et annet spørsmål!

Hvis det første er tilfelle, synes jeg du har god grunn til å be han bli litt mer "gjerrig" med å gjøre ting for henne. Særlig ting som ikke angår sønnen direkte. og som hun kanskje kunne klart selv, eller fått hjelp til fra andre.

For selvfølgelig synes jeg han bør ta hensyn til deg også. Han har tross alt valgt å starte et nytt forhold med deg.

Men som sagt tror jeg tror han er litt mellom barken og veden her, så du må nok innstille deg på å være ganske tolerant når du har valgt å ha et forhold til en med såpass mye ansvar for et lite barn.

Men med disse omstendighetene tviler jeg på om det er så smart at du flytter inn HOS HAM.

Sjansen er da stor for at han vil fortsette å se på dette som hovedsaklelig sitt og sønnens hjem, og dermed ha rett til å bestemme selv hvor mye moren kan komme å gå.

Regner med at hun også er ekstra husvarm fordi hun føler at hun besøker HAM og ikke DERE. Og hun var liksom der "før" deg...

Så jeg tror det ville vært mye bedre om deres felles hjem var nytt for dere begge!

Da blir dere mere likestillte på alle områder. Og du har mere "rett til" å få gjennomslag for dine krav og ønsker, enn når du kommer utenifra og inn i et ferdig etablert hjem..

Ovenfor eksen hans ville jo dette også vært et sterkt signal om at han har etablert seg på nytt. Med en ny dame, i et nytt hjem!

Hun ville nok heller ikke følt seg like komfortabel i et hjem der du hadde mere råderett, så kanskje mye av dette ville ha løst seg selv??

[Gjest Hildegard B.]

"Mor foretrekker samvær med sin sønn SAMMEN med far, altså at hun kommer på besøk i vårt hjem. "

* Dette kan du faktisk ikke gjøre så mye med. Om det er greit for kjæresten din har du ingenting du skulle sagt. Beklager, men sånn er det bare. Da får du velge å håndtere det, gjøre det slutt, eller be ham ta et valg.

Personlig mener jeg det er langt bedre at gutten får samvær med mor hjemme hos far, enn at han ikke får det i det hele tatt.

"Han hjelper henne også med alle mulige praktiske ting., "

* Det kan jo hende han trives med det? Om dette er et relativt ferskt brudd og de har vært sammen i mange år - så er de kanskje ikke helt ferdige med hverandre?

"Jeg synes han skulle sette ned foten, men guttungen er veldig urolig om dagen, gråter mye og har vondt i magen, bæsjer 10 ganger om dagen og nekter plent å slutte med bleie."

* Dette sier jo noe om en liten og utrygg gutt - og du er ikke den rette til å ordne opp i hans problemer. Her må mor og far trå til og finne den løsningen som passer best for barnet deres.

"Jeg ønsker at hun ikke kommer på besøk i vårt (snart) felles hjem, spesielt når jeg ikke er der. "

* Hvorfor det? Og hvorfor er dere snart samboere og ikke samboere nå? Er det fordi du/han ikke vil ennå - eller er det av praktiske årsaker?

Jeg hadde blitt rasende om min kjæreste hadde nektet med å ha eksen i hus når han ikke var der. Det har ikke han noenting med - det er faren til barnet mitt. Enten får han stole på meg - eller så får han finne en annen å være sammen med. Hadde jeg villet være sammen med barnefaren hadde jeg jo fortsatt vært det. Tror du ikke det er det samme hos dere?

"Det er han ikke enig og, uansett hva jeg sier , bruker han argumentet at "det er jo for sønnen vår sin skyld,"

* Et godt argument som viser at han prioriterer riktig - sønnen sin fremfor omtrent alt annet. Egentlig en egenskap du burde verdsette....

"Hva skal jeg gjøre?"

* Enten fortsette å være sammen med ham og akseptere forholdene, spørre ham hva HAN vil og komme til en enighet, eller snu ryggen og gå.

"Er jeg for hard som sier at jeg ønsker de treffes en annen plass og at han må slutte å sy puter under armene på henne? "

* Ja, det synes jeg.

Disse er tydeligvis ikke helt ferdige med hverandre - så jeg synes kanskje du skal holde deg unna til de er det. Ikke bare for deres skyld, men for din egen også...

*applauderer*

:0)

[Gjest Turtelure]

"Mor foretrekker samvær med sin sønn SAMMEN med far, altså at hun kommer på besøk i vårt hjem. "

* Dette kan du faktisk ikke gjøre så mye med. Om det er greit for kjæresten din har du ingenting du skulle sagt. Beklager, men sånn er det bare. Da får du velge å håndtere det, gjøre det slutt, eller be ham ta et valg.

Personlig mener jeg det er langt bedre at gutten får samvær med mor hjemme hos far, enn at han ikke får det i det hele tatt.

"Han hjelper henne også med alle mulige praktiske ting., "

* Det kan jo hende han trives med det? Om dette er et relativt ferskt brudd og de har vært sammen i mange år - så er de kanskje ikke helt ferdige med hverandre?

"Jeg synes han skulle sette ned foten, men guttungen er veldig urolig om dagen, gråter mye og har vondt i magen, bæsjer 10 ganger om dagen og nekter plent å slutte med bleie."

* Dette sier jo noe om en liten og utrygg gutt - og du er ikke den rette til å ordne opp i hans problemer. Her må mor og far trå til og finne den løsningen som passer best for barnet deres.

"Jeg ønsker at hun ikke kommer på besøk i vårt (snart) felles hjem, spesielt når jeg ikke er der. "

* Hvorfor det? Og hvorfor er dere snart samboere og ikke samboere nå? Er det fordi du/han ikke vil ennå - eller er det av praktiske årsaker?

Jeg hadde blitt rasende om min kjæreste hadde nektet med å ha eksen i hus når han ikke var der. Det har ikke han noenting med - det er faren til barnet mitt. Enten får han stole på meg - eller så får han finne en annen å være sammen med. Hadde jeg villet være sammen med barnefaren hadde jeg jo fortsatt vært det. Tror du ikke det er det samme hos dere?

"Det er han ikke enig og, uansett hva jeg sier , bruker han argumentet at "det er jo for sønnen vår sin skyld,"

* Et godt argument som viser at han prioriterer riktig - sønnen sin fremfor omtrent alt annet. Egentlig en egenskap du burde verdsette....

"Hva skal jeg gjøre?"

* Enten fortsette å være sammen med ham og akseptere forholdene, spørre ham hva HAN vil og komme til en enighet, eller snu ryggen og gå.

"Er jeg for hard som sier at jeg ønsker de treffes en annen plass og at han må slutte å sy puter under armene på henne? "

* Ja, det synes jeg.

Disse er tydeligvis ikke helt ferdige med hverandre - så jeg synes kanskje du skal holde deg unna til de er det. Ikke bare for deres skyld, men for din egen også...

Du skrive at du tror de ikke er over hverandre og at hun skal vike for det.. Da synes du vel det er greit med "avsluttningssex" og at hun skal vike for det også? Overnattings turer i dobbelt rom? "for sønnens skyld" Kunne jo hende mor vil ha med barnet på ferie, men ikke uten far....

[cec5]

I og med at de faktisk har unge sammen, så synes jeg det er kjempeflott at de klarer å ha et så greit forhold til hverandre selv nå etter det er slutt.

Han stiller virkelig opp for både sønnen sin og eksen. Det synes jeg er gode kvaliteter som du burde sette pris på. Det er neimen ikke alle mannfolk som er slik!!

[Speak]

Forstår deg godt jeg. På tide at han kapper tråden der.

Dersom ho skal inn i deres felles hjem, så skal dette bare ved spesielle anledninger hvor ho er innbydt. (Unntaket er selvsakt dersom man overleverer barnet - da er det jo naturlig at det kan ta litt tid)

At han skal hjelpe henne med alt mulig hadde jeg også syntes ville være stressende. En sjelden gang er OK, men flere ganger i mnd. - NEI.

Dette har jo noe med hvilken følelse du har for det hele.

Jeg har selv en stesønn og vet litt om hvordan det kan være.

Dere må nå sette opp regler på hvordan slikt skal være slik at dere slipper å krangle om det senere. Vanskelig nok å bli stemor uten å slite med dette også.

[Gjest Persille]

Du skrive at du tror de ikke er over hverandre og at hun skal vike for det.. Da synes du vel det er greit med "avsluttningssex" og at hun skal vike for det også? Overnattings turer i dobbelt rom? "for sønnens skyld" Kunne jo hende mor vil ha med barnet på ferie, men ikke uten far....

"avsluttningssex"

* Det betyr jo at de ikke er over hverandre - og at ny dame bør komme seg unna før hun blir skikkelig såret!

"Overnattings turer i dobbelt rom? "for sønnens skyld""

* Akkurat det samme.

"Kunne jo hende mor vil ha med barnet på ferie, men ikke uten far...."

* Det er faktisk slik at enkelte klarer å fungere sammen selv om de ikke er elskere. Om nye forhold har et problem med det - så bør de jo komme seg unna før de har blitt så involvert at de blir såret og skuffet mer enn nødvendig.

Dette er jo hele poenget mitt - det er ikke ferdige med hverandre - hold deg unna! Og det er ikke for å være slem, det er en realitet, og for å beskytte deg selv...