Kan vi klare å få forholdet igang igjen med terapi?

[Gjest]

Har akkurat tatt valget på at jeg nå flytter ut av samboerforholdet. Vi har en sønn på 3år og 9mnd. Da jeg var gravid begynte problemene i forholdet. Da jeg la på meg mistet han interessen for meg og brukte filmer,bilder fra nettet og blader som han så på og onanerte etter så fort jeg ikke var til stede.

Tidligere har jeg aldri sett på porno som noe negativt, men det at det ble brukt i steden for meg og at det da var fokus på kun en bestemt type damer,gjorde at jeg fikk den samme følelsen som om han skulle vert utro.

Da jeg fødte ungen satt jeg med den innstillingen at bare jeg kom i fasong igjen ville ting komme på rett kjøl.

Men sån gik det ikke.

Hans innstilling var at jeg skulle vere i strand form til sommeren.

Kansje noen kort tid når man har lagt på seg 30 kilo under svangerskapet.

Å det at jeg viste han ikke likte kroppen min gjorde det i tilleg vansklig for meg og ikke bli brutt ned av dette psykisk.

Jeg var så langt nede at jeg kviet meg for å gå i postkassen, forde jeg ikke ville noen skulle se hvor stygg å feit jeg var.

Å det at han fortsatte med bruk av filmer å bilder, ennå vi hadde snakket om det og han viste hvor vondt dette gjorde for meg.

Det som påvirket mest, var ikke kun at det var porno, men da kun fokus på damer som hadde super trente kropper som kropsbyggere og fittnesdamer, men etterhvert gjalt min sjalusi alt som hadde med dame bilder å gkøre, han kunne se til høyre i et veikryss, å gik det ei dam der som jeg synes var pen, var dagen mnin ødelagt, forde da var jeg sikker på at det var henne han tittet på, ikke for og se om det var klart...ble lit skrudd i kan man si.

Vi har gjentatte ganger tatt opp problemet, å han har sagt han skal slutte med det.

Men det har kun resultert i at han bare har forsøkt sjule det bedre, at han har vert på sider på nettet og gjemme blader/filmer osv.

Han har i tilleg sett meg inn i øynene å svart, nei han hadde ikke noen fler filmer gjemt i huset, ikke som han viste om, da måtte det være noen han ikke husket på at han hadde. Når jeg spurte om det var fler filmer gjemt i huset.

Men det første han gjorde, var at han flyttet den filmen,som jeg da hadde funnet, men ikke fortalt om, med en gang jeg gik ut og satt å ventet på han i bilen. Så han viste veldig godt om den filmen.

Så sån har det vert i lang tid. Jeg på min side har vert helt gal i hode. Gjennomsøkt huset etter filmer, finkjemmet, pc`n etter spor, på at han har surfet på slike damebilder, sjekket mob hans, ringt opp nr, når jeg ikke viste hvem han hadde snakket med, kun for å sjekke om det kunne være ei elskerinne.

Ja det har til tider nesten blit et rituale/besettelse. Og ikke blit noe mindre da jeg stadig fant bekreftelse på at jeg hadde rett i misstanken.

Vi var også til famrådgivning og det klarte løfte forholdet opp ett hakk, for så og gått i sirkle, så har vi klart komme ennå et hakk opp,osv så forholdet på mange måter ble bedre.

Jeg har klart å roe ned på den kontroleringen, men det vender tilbake om det er en liten detalj som plutselig gjør meg mistenksom.

jeg har trent (litt i rykk å napp) men er tynnere nå en det jeg var før jeg ble gravid. Nå synes han jeg er veldgi atraktiv og vil ha masse sex igjen, å da trodde jeg vel egentlig at ting skulle gå bra fremover.

Men problemet er at han fortsatt ikke klarer kutte ut de spes filmene med kropsbygger damer, enda jeg har fortalt at normale p-filmer er greit,bare ikke gjør det bak ryggen min vær erlig mot meg, men jeg takler ikke de andre type filmene ennå.

Men han gjør det alikevel, tar kjangsen på og se slikt selv om jeg stortsett finner ut av det.

Virker nesten som det er en besettelse fra hans side da han vet at det er grobunnen i at forholdet har vert så slitt og nære slutt mange ganger.

Det som er nå er at jeg orker ikke dette lenger. Føler liksom at for og bli elsket 100% så må jeg trene og holde kroppen ved like. HAr altid likt å trene men den lysten forsviner liksom når man føler man må det, for at samboeren ikke skal sette deg til side og heller tilfredstille seg sexuelt med filmer.

Nå er jeg atraktiv, hvet det selv på en måte, får mye tilbake meld fra andre menn å mange som er interessert.(fikk det før å faktisk, men jeg klarer jo liksom ikke helt å tro på det)

Samboeren min skryter også masse av meg nå.

Problemet er at jeg da får en kvalmende følelse i magen. å tenker Ja nå er jeg bra nok liksom

Begynt å miste lysten på samboeren. Og har noen gager følt litt avsky.

Men på den andre siden har vi det veldig pra sammen er liksom kun dette som er problemet. Men det blir for stort til og klare leve med.Mistet tilliten forde han har lyvd så mange ganger.

I tilleg så har jeg begynt å spise veldig lite, noen dager to tre brødskiver, endre dager ingen ting, så er det en dag jeg spiser en god porsjon, men da får jeg dårlig samvitighet. har rast ned i kilo, men er livredd for og begynne spise normalt igjen forde da kommer jeg bare til få ennå større mage igjen.

Sitter med en lit engstlig følelse, på at jeg kansje er på vei til å utvikle spiseforstyrrelser, men om man gjør det så ser man det vel ikke selv, unskylder jeg meg vertfall med. sån som nå har jeg spist på 24t spist en kvart Grandiosa og en pose nudler.

Men jeg er ikke undervektig og radmager.

Er 175 og veier ca 75kg tror jeg, har ikke vekt hjemme så jeg har ikke veid meg på et par uker.

Jeg valgte og si at nå orker jeg ikke mer og kommer til og flytte ut. Men Det jeg lurer på, er dete problemer vi på noen måte kan klare få bukt med, ved hjelp av rådgivning/psykolog hjelp? Mye av grunnen til at han ikke kutter ut de filmene er forde han ikke synes det er noe å henge seg opp i.

Han har jo forklart at de damen ikke betyr noe for han, å at det er jo meg han er glad i.

Han har bare fra han kom i puberteten, tent på slike damer, men forlanger ikke at jeg skal se sånn ut for at han skal like meg.

Jeg derimot klarer ikke forstå at, om de ikke betyr noe, hvorfor klarer han ikke kutte det ut da?? Ennå han hvet at forholdet ryker pga dette.

Jeg har sagt at jeg er utrolig lei meg for at forholdet har endt slik, og at jeg er veldig trist å lei meg for dette. Synes dette er veldig tungt.

Han har svart med at Du setter oss i en knipe her. Det er ikke til og legge skjul på. Livet mit er deg og sønnen vår, så nå er livet over for min del. Takket være min porno titting. Gjør det du må jeg hvet ikke hvordan jeg skal takle det her.

Så han er jo fryktelig glad i meg. Er den porno greia ret å slett en besettelse, å noe han kan få hjelp for? Å tror du at jeg vil klare komme over fortiden om vi klarer få bukt med dette problemet??

Håper ikke jeg virker sytete og oppmerksomhets syk, hvet jo at det egentlig er bagateller, forde han er jo ikke utro på ordentlig, men for meg så er det liksom ikke bagateller....

Mvh. Ei jente som egentlig håper at vi skal klare å få til forholdet igjen.

[Lillemus]

Uff da, du har hatt det skikkelig slitsomt i en tid da du heller skulle kose deg med svangerskap, barseltid og baby/småbarns-tid.

Han høres noe knapp ut han samboeren din. Jeg kan skjønne at han fant deg mindre tiltrekkende med 30 kilo ekstra på, men da burde han jo støtte deg, oppmuntre deg og være der for deg - ikke gjemme seg bak pornoblader og filmer og denslags!

Og nå når du er slank igjen (du er høyst normalvektig!) synes han det er greit igjen - vil du ha en mann som er så overfladisk da? Og er det han som sier at du setter ham i en knipe om du går fra ham? Det har han da så absolutt klart utmerket godt selv!

Lykke til videre!

[Gjest]

Uff da, du har hatt det skikkelig slitsomt i en tid da du heller skulle kose deg med svangerskap, barseltid og baby/småbarns-tid.

Han høres noe knapp ut han samboeren din. Jeg kan skjønne at han fant deg mindre tiltrekkende med 30 kilo ekstra på, men da burde han jo støtte deg, oppmuntre deg og være der for deg - ikke gjemme seg bak pornoblader og filmer og denslags!

Og nå når du er slank igjen (du er høyst normalvektig!) synes han det er greit igjen - vil du ha en mann som er så overfladisk da? Og er det han som sier at du setter ham i en knipe om du går fra ham? Det har han da så absolutt klart utmerket godt selv!

Lykke til videre!

Ja det var han som sa det med knipe...

Er vel mye det at jeg ikke fikk den støtten som også gjorde at jeg sank så langt ned, forde jeg følte meg jo ikke akkurat tiltrekkende med en mange så stor at jeg kunne bruke den som bod til talerken.. men hadde vel kansje taklet det lit bedre med litt støtte.

Det som gjør at jeg lurer på om vi kan klare det, er at han er så inmari fin fyr sånellers, selv om det ikke akkurat høres sånn ut på hvordan han har taklet det. Men det går vel kansje på at jeg lot det skje på en måte, eller jeg hvet ikke jeg. Akkurat nå så hvet jeg ingen ting liksom, litt tomt i hode.

[mamma til ni]

Eg er redd for at han ikkje vil "forandre" seg, sidan han ikkje har gjort det før. Du har hatt det veldig vanskeleg, og han har ikkje forstått deg.

Det er stor fare for at du vil utvikle spiseforstyrrelse, om du ikkje finn andre måter å takle usikkerheita di på. Eg synst du bruker mykje energi på å tilpasse deg mannen.

Eg synst du skal begynne å tenke på deg sjølv. Du er så mykje meir enn ein veltrent kropp.

[mamma til ni]

Ja det var han som sa det med knipe...

Er vel mye det at jeg ikke fikk den støtten som også gjorde at jeg sank så langt ned, forde jeg følte meg jo ikke akkurat tiltrekkende med en mange så stor at jeg kunne bruke den som bod til talerken.. men hadde vel kansje taklet det lit bedre med litt støtte.

Det som gjør at jeg lurer på om vi kan klare det, er at han er så inmari fin fyr sånellers, selv om det ikke akkurat høres sånn ut på hvordan han har taklet det. Men det går vel kansje på at jeg lot det skje på en måte, eller jeg hvet ikke jeg. Akkurat nå så hvet jeg ingen ting liksom, litt tomt i hode.

Forstår han deg nå? Vil han ta tak i problemet, og gå i "terapi" for at det skal bli bra. Eller tenker han det er du som skal forandre deg/få det til?

Eg trur du er forvirra fordi du ikkje veit kvar du har han.

[Gjest]

Eg er redd for at han ikkje vil "forandre" seg, sidan han ikkje har gjort det før. Du har hatt det veldig vanskeleg, og han har ikkje forstått deg.

Det er stor fare for at du vil utvikle spiseforstyrrelse, om du ikkje finn andre måter å takle usikkerheita di på. Eg synst du bruker mykje energi på å tilpasse deg mannen.

Eg synst du skal begynne å tenke på deg sjølv. Du er så mykje meir enn ein veltrent kropp.

mamma til 9.

Ja det er vel det jeg egentlig frykter også, Men så kjenner jeg følelsene å håper på at det kansje er en mulighet men forsøker og holde meg til den tanken nå at jeg må vekk.

Ja du har vel rett i at jeg har kansje gjort litt for mye til og forsøke tilpasse meg, kansje lett og gjøre det når man selv føler at det er en selv det er noe galt med. Men godt og høre andre si det, siden mine tanker og følelser hoper frem og tilbake.

Aner ikke noe om spiseforstyrelser, men ser vel at dette muligens er en skummel begynnelse. Men akkurat nå så tror jeg nok ikke jeg helt klarer å stoppe med det, mye forde jeg er trist å lei. Blir sikkert lit bedre når jeg kommer meg vekk å kan begynne på nytt.

Man mister jo offte matlysten når man er lit trist, eller man kan gjøre det motsatte.

[Gjest]

Forstår han deg nå? Vil han ta tak i problemet, og gå i "terapi" for at det skal bli bra. Eller tenker han det er du som skal forandre deg/få det til?

Eg trur du er forvirra fordi du ikkje veit kvar du har han.

Jeg tror jo at han skjønner hva det gjør med meg. Men klarer ikke helt å forstå hvorfor han da ikke kutter det ut...

Er nok ganske frustret ja. å begynner å bli ganske sliten. Slitsomt å hele tiden være så mistenksom.

[Lillemus]

Ja det var han som sa det med knipe...

Er vel mye det at jeg ikke fikk den støtten som også gjorde at jeg sank så langt ned, forde jeg følte meg jo ikke akkurat tiltrekkende med en mange så stor at jeg kunne bruke den som bod til talerken.. men hadde vel kansje taklet det lit bedre med litt støtte.

Det som gjør at jeg lurer på om vi kan klare det, er at han er så inmari fin fyr sånellers, selv om det ikke akkurat høres sånn ut på hvordan han har taklet det. Men det går vel kansje på at jeg lot det skje på en måte, eller jeg hvet ikke jeg. Akkurat nå så hvet jeg ingen ting liksom, litt tomt i hode.

Jeg vet ikke om jeg hadde orket fortsette et forhold til en mann som hadde behandlet meg så dårlig - du fortjener jo så mye bedre!

[Gjest]

Jeg vet ikke om jeg hadde orket fortsette et forhold til en mann som hadde behandlet meg så dårlig - du fortjener jo så mye bedre!

Må legge meg jeg nå er så trøtt, jobbet hele natta... men jeg begynner vel å innse at det er nok kansje best jeg heller fortseter livet uten X typen, Får det nok lit mer inn når man får lit synspunkter fra andre som ser det utenifra. Selv om man jo alltid er to for og dra et forhold. Er jo ikke perfekt jeg heller akkurat, men mulig at vi to har feil som kræsjer totalt sammen....

[mamma til ni]

mamma til 9.

Ja det er vel det jeg egentlig frykter også, Men så kjenner jeg følelsene å håper på at det kansje er en mulighet men forsøker og holde meg til den tanken nå at jeg må vekk.

Ja du har vel rett i at jeg har kansje gjort litt for mye til og forsøke tilpasse meg, kansje lett og gjøre det når man selv føler at det er en selv det er noe galt med. Men godt og høre andre si det, siden mine tanker og følelser hoper frem og tilbake.

Aner ikke noe om spiseforstyrelser, men ser vel at dette muligens er en skummel begynnelse. Men akkurat nå så tror jeg nok ikke jeg helt klarer å stoppe med det, mye forde jeg er trist å lei. Blir sikkert lit bedre når jeg kommer meg vekk å kan begynne på nytt.

Man mister jo offte matlysten når man er lit trist, eller man kan gjøre det motsatte.

Eg slutta også å spise når eg var trist og lei, så eg forstår korleis du har det. Eg trur du får det bedre når du flytter, og kan bruke tid på å bygge opp deg sjølv.

[Glimtipper]

Jeg hadde faktisk ikke giddet å fortsette dette forholdet. Men nå hadde jeg aldri innledet et forhold til en slik mann til å begynne med.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg blir litt trist på dine vegne når jeg leser innlegget.

Graviditeten og tiden etterpå, skulle normalt ha vært en lykkelig tid.

Han skulle ha strøket deg på magen og fortalt deg hvor fin du er.

Så er han heller mer opptatt av pornopapirdukker.

Jeg skjønner så godt at du blir lei deg.

Jeg vet ikke om det er noe håp for denne mannen.

Hvor gammel er han? Er han veldig ung, så kan det hende han vokser seg det av seg.

Men skal du ta sjangsen på det?

Jeg vet ikke, det må du selv avgjøre. Nå har han jo allerede ødelagt noe som skulle vært en veldig fin tid.

[minog]

Oj, det kunne vært jeg som skrev ditt innlegg.

Barnefaren mistet lysten på meg da jeg ble gravid, før magen ble stor - da han forsto at jeg ikke ville ta abort uten å forlate han.

Etterhvert som magen vokste, snudde han seg bort i redsel og avsky.

Etter fødselen forklarte han sin avvisning med at jeg ammet.

Da jeg forlot ham, var barnet like gammelt som ditt er nå. Samlivet var helt råttent. Han brukte porno, men det plaget meg ikke før han lot 2-åringen se på.

Kjærlighetens veier er rar; Den var ikke død, og sorgen var tung å bære.

Men jeg skulle gått før. Det tok altfor lang tid før jeg klarte å tro på at noen kunne finne meg seksuelt attraktiv.

[favn]

Oj, det kunne vært jeg som skrev ditt innlegg.

Barnefaren mistet lysten på meg da jeg ble gravid, før magen ble stor - da han forsto at jeg ikke ville ta abort uten å forlate han.

Etterhvert som magen vokste, snudde han seg bort i redsel og avsky.

Etter fødselen forklarte han sin avvisning med at jeg ammet.

Da jeg forlot ham, var barnet like gammelt som ditt er nå. Samlivet var helt råttent. Han brukte porno, men det plaget meg ikke før han lot 2-åringen se på.

Kjærlighetens veier er rar; Den var ikke død, og sorgen var tung å bære.

Men jeg skulle gått før. Det tok altfor lang tid før jeg klarte å tro på at noen kunne finne meg seksuelt attraktiv.

'Han brukte porno, men det plaget meg ikke før han lot 2-åringen se på.'

Du har vel forlengst forstått at dette er en ekstremt sykelig handling?

[minog]

'Han brukte porno, men det plaget meg ikke før han lot 2-åringen se på.'

Du har vel forlengst forstått at dette er en ekstremt sykelig handling?

Nei, han er ikke syk. Han tvang ikke sin to år gamle sønn til å se porno, men han hindret ham heller ikke. Ungen kom inn til meg og var opprørt og redd. Han trodde damen spiste kjønnorganene til mannen.

Jeg truet i harde ordelag med å hive TV`en ut av vinduet. Hvorpå faderen repliserte at barnet hadde godt av å lære noe om virkeligheten.

Som sagt, forholdet var råttent.