Gjest solemaniya Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Hvordan lever dere? Stille, beskjedent? Hektisk, aktivt? Single, familie, osv.,osv.,? 0 Siter
Gjest kroppogsjel Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 akkurat nå, veldig aktivt syns jeg. to barn, et på skole, et i barnehage, jeg i full jobb, går på kurs + FAU repr, mann i full jobb+skole. utrolig moro og spennende med mange aktiviteter, men savner til tider å kjede meg på sofaen og se Friends for ørtende gang. 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Lever ett familieliv, hvor mannen og gutten lever hektisk, mens jeg bare er her.... 0 Siter
asterix Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Rolig og fredelig med mann og snart 8 barn. 0 Siter
Gjest solemaniya Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Rolig og fredelig med mann og snart 8 barn. Er det du som har en islandsk mann? 0 Siter
Gjest solemaniya Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Lever ett familieliv, hvor mannen og gutten lever hektisk, mens jeg bare er her.... Trives DU med det? 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Lever ett familieliv, hvor mannen og gutten lever hektisk, mens jeg bare er her.... har du en gutt Shiral? eller har du to? Ble litt forvirra av noen innlegg her:) 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Trives DU med det? Nei det gjør jeg ikke! Er syk skjønner du, så kroppen spiller ikke helt på lag med meg. Men det er heldigvis lys i tunnelen .-) 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 har du en gutt Shiral? eller har du to? Ble litt forvirra av noen innlegg her:) Jeg har bare en gutt på 4 år. Holder i massevis det akkurat nå :-) 0 Siter
Gjest solemaniya Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Nei det gjør jeg ikke! Er syk skjønner du, så kroppen spiller ikke helt på lag med meg. Men det er heldigvis lys i tunnelen .-) Håper det går bra for deg. 0 Siter
Gjest printa Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Er fortsatt singel, og har sluttet å stresse med å finne meg noen. Dvs. de finner meg, men har samtidig funnet ut hvor godt det er å være alene de også ;-) Lever altså alene sammen med min datter på fem år, jobber 80%, og trives med det. Har en tendens til å ta på meg for mye, men jeg liker det! Liker å føle meg oppegående, ha meninger og ytre de der jeg føler jeg har noe å bidra med. 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Jeg har bare en gutt på 4 år. Holder i massevis det akkurat nå :-) syntes at du nevnte barna dine i et innlegg om pizza her forleden. mulig jeg leste feil men jeg trodde at du hadde barn, muligens en i reserve eller noe sånt:) MSN fungerer forresten ikke, så du ikke tror at jeg har blokket deg:) 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 syntes at du nevnte barna dine i et innlegg om pizza her forleden. mulig jeg leste feil men jeg trodde at du hadde barn, muligens en i reserve eller noe sånt:) MSN fungerer forresten ikke, så du ikke tror at jeg har blokket deg:) Å, nå skjønner jeg. Jeg snakket da om lillesøstera mi på 10 år som var her på besøk. Ser at det står at maskina de er ødelagt. He he, bra du ikke hadde blokkert meg da :-) 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Håper det går bra for deg. Det ordner seg nok skal du se :-) Jeg var bare litt smålei da jeg svarte på innlegget. Svartmalte det vel litt, jeg lever jeg også, men må ta det rolig mye av tiden. Men tar til gjengjeld igjen når jeg er i slaget ;-) 0 Siter
Gyda Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Jeg er gift, vi jobber begge to og vi har to barn sammen. Gutt, 11 og jente 7. Hverdagene består av skole og jobb, fotballtreninger, fotballkamper og dansetimer. Nå blir det håndball i tillegg. Av og til prøver vi voksne å være bare kjærester og gjøre noe alene, men stort sett blir det familiære aktiviteter. (Som en gjennomsnittsfamilie, vil jeg tro.) 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Det ordner seg nok skal du se :-) Jeg var bare litt smålei da jeg svarte på innlegget. Svartmalte det vel litt, jeg lever jeg også, men må ta det rolig mye av tiden. Men tar til gjengjeld igjen når jeg er i slaget ;-) vi må svartmale litt i blant for å komme oss i gjennom hverdagen. Tror det er en overlevelsesstrategi 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 vi må svartmale litt i blant for å komme oss i gjennom hverdagen. Tror det er en overlevelsesstrategi Ja det tror jeg også. Og så hjelper det på og ha litt humor :-) 0 Siter
Gjest prust Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Gift, har tre barn på 1,5 og 4 og 6 år. Mannen min jobber fullt, jeg begynte å jobbe i går, jobber tre dager i uka (60%). De to minste går i barnehagen tre dager i uka. Jeg er med i kor hver torsdag, og så er vi begge med i en samtalegruppe annenhver tirsdag. Prøver å trimme litt hver uke (jeg Friskis&Svettis, han sykling). Gutten er med i kor. Tror vi har det slik som mange her i området, sånn passelig travelt. Prøver å kose oss i hverdagen med alle fem i sofaen eller i dobbeltsenga, med litt lesing om kvelden og å være sammen ute på lekeplassen, i hagen eller på tur. 0 Siter
Gjest Timari Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 Ja det tror jeg også. Og så hjelper det på og ha litt humor :-) jeg tror faktisk at humor er en av de sterkeste mestringsstrategiene ved kronisk sykdom. Uten den så tror jeg at man hadde gått til grunne rett og slett. Ser nå at det er en av kirurgene på sykehuset hvor jeg ble operert som har skiftet yrke. Nå er han profesjonell klovn og virrer rundt i korridorene med rød nese etc. Holdt på å le meg ihjel når jeg hørte om det kanskje jeg får en klovn på legevisitt hvis jeg skal inn der igjen? 0 Siter
Gjest Shira12 Skrevet 2. september 2005 Skrevet 2. september 2005 jeg tror faktisk at humor er en av de sterkeste mestringsstrategiene ved kronisk sykdom. Uten den så tror jeg at man hadde gått til grunne rett og slett. Ser nå at det er en av kirurgene på sykehuset hvor jeg ble operert som har skiftet yrke. Nå er han profesjonell klovn og virrer rundt i korridorene med rød nese etc. Holdt på å le meg ihjel når jeg hørte om det kanskje jeg får en klovn på legevisitt hvis jeg skal inn der igjen? lattetbrøl. klovn, nei jøsses. går det an!!??! Sorry at jeg ler, men alvorlig talt! Han har måttet være lei jobben. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.