Har lyst til å unne meg et sidesprang..

[Gjest exelskerinnen]

Ja, jeg regnet med at jeg ga moralistene er skikkelig gavepakke når jeg skrev dette innlegget!

Så det er godt og se at det faktisk finnes enkelte andre som tenker i samme baner som meg!

Takk for forståelsen.

Jeg tenker ikke akkurat i samme bane som deg, fordi jeg ikke er gift.

Men jeg forstår at folk ikke er like, og at vi tenker ulikt. Det respekterer jeg deg for.

Det er greit å ha en viss moral overfor seg selv, men når andre begynner å moraliserer over deg, da begynner det å bli feil etter min mening.

Ja, tenker du har fått mange "intelektuelle" svar utover dagen.

Tilomed jeg har fått noen;-))

Bare hyggelig !

[Gjest Klompus]

Jeg vet godt hvordan du har det, for jeg har nettopp opplevd det samme. Jeg var utro mot mannen min etter å ha vært gift i flere år.

Det høres jo egentlig ut som om du allerede har bestemt deg.

Jeg vil bare komme med en advarsel:

1. Du må leve med denne løgnen resten av livet.

2. Du må regne med at du ikke klarer å oppføre deg som "vanlig" overfor mannen din etter dette.

Nå har jeg ikke lest gjennom de andre svarene her, men jeg regner med du får mye kjeft.

Jeg vil bare si at jeg skjønner hvordan du har det, og skranter forholdet er det veldig fristende å gi etter for slike muligheter.

Men på samme tid vil jeg si at når man er utro, er det på tide å revurdere forholdet man er i. Det gjør jeg nå, og det er en vanskelig og tung prossess som jeg ikke var forberedt på.

[Mamta]

Du kaller det å "unne" deg selv et sidesprang... Er du samtidig beredt til å ta konsekvensene et sidesprang vil få? For deg selv, for ektemannen din og barna dine - og mannen du har et sideprang med? Om mannen din aldri får greie på det, vil du likevel selv måtte leve med vissheten om dette resten av livet. Det kan bli ensomt...

[Gjest Snart utro?]

Jeg vet godt hvordan du har det, for jeg har nettopp opplevd det samme. Jeg var utro mot mannen min etter å ha vært gift i flere år.

Det høres jo egentlig ut som om du allerede har bestemt deg.

Jeg vil bare komme med en advarsel:

1. Du må leve med denne løgnen resten av livet.

2. Du må regne med at du ikke klarer å oppføre deg som "vanlig" overfor mannen din etter dette.

Nå har jeg ikke lest gjennom de andre svarene her, men jeg regner med du får mye kjeft.

Jeg vil bare si at jeg skjønner hvordan du har det, og skranter forholdet er det veldig fristende å gi etter for slike muligheter.

Men på samme tid vil jeg si at når man er utro, er det på tide å revurdere forholdet man er i. Det gjør jeg nå, og det er en vanskelig og tung prossess som jeg ikke var forberedt på.

Takk for konstruktivt svar!

Ja, jeg har fått mye kjeft,men det hadde jeg regnet med.

Det er liksom opplest og vedtatt at utroskap er fysj og fy, og formildende omstendighete finnes ikke.

Men jeg har levd lenge nok til å finne ut at livet ikke er så svart hvitt bestandig.

Det du skriver om å revurdere forholdet kjenner jeg meg godt igjen i.

Det er mange faktorer som spiller inn her som jeg ikke nevnte i det første innlegget.

Det er kanskje ingen unnskyldning for å være utro.

Men for å si det sånn, så er det en grunn til at jeg har kommet dit jeg er, og det er ikke bare min skyld!

Vi er temmelig forskjellige på mange områder, og mye av det som binder oss sammen er ytre ting som hus og barn.

Men sålenge vi har det greit i hverdagen ser jeg ingen grunn til et brudd nå.

Så får heller tiden vise hva som skjer fremover.

[MsSophie]

Takk for konstruktivt svar!

Ja, jeg har fått mye kjeft,men det hadde jeg regnet med.

Det er liksom opplest og vedtatt at utroskap er fysj og fy, og formildende omstendighete finnes ikke.

Men jeg har levd lenge nok til å finne ut at livet ikke er så svart hvitt bestandig.

Det du skriver om å revurdere forholdet kjenner jeg meg godt igjen i.

Det er mange faktorer som spiller inn her som jeg ikke nevnte i det første innlegget.

Det er kanskje ingen unnskyldning for å være utro.

Men for å si det sånn, så er det en grunn til at jeg har kommet dit jeg er, og det er ikke bare min skyld!

Vi er temmelig forskjellige på mange områder, og mye av det som binder oss sammen er ytre ting som hus og barn.

Men sålenge vi har det greit i hverdagen ser jeg ingen grunn til et brudd nå.

Så får heller tiden vise hva som skjer fremover.

Jeg synes det er en god leveregel at det ikke bør finnes noen som helst form for formildende omstendighete når det kommer til svik og tillitsbrudd.

Du må gjerne synes det motsatte.

[Gjest Klompus]

Jeg vet godt hvordan du har det, for jeg har nettopp opplevd det samme. Jeg var utro mot mannen min etter å ha vært gift i flere år.

Det høres jo egentlig ut som om du allerede har bestemt deg.

Jeg vil bare komme med en advarsel:

1. Du må leve med denne løgnen resten av livet.

2. Du må regne med at du ikke klarer å oppføre deg som "vanlig" overfor mannen din etter dette.

Nå har jeg ikke lest gjennom de andre svarene her, men jeg regner med du får mye kjeft.

Jeg vil bare si at jeg skjønner hvordan du har det, og skranter forholdet er det veldig fristende å gi etter for slike muligheter.

Men på samme tid vil jeg si at når man er utro, er det på tide å revurdere forholdet man er i. Det gjør jeg nå, og det er en vanskelig og tung prossess som jeg ikke var forberedt på.

Det ser ut som om vi er i en ganske lik situasjon, egentlig.

Jeg gjorde det dog ikke for å "unne meg et sidesprang", men det ble sånn likevel.

Etter flere år som forholdet har "hanglet", ble rett og slett fristelsen for stor når jeg fikk oppmerksomhet og ømhet fra noen andre, som jeg har savnet så lenger.

Hvordan det blir videre nå med mannen min, vet ikke jeg heller.

Men jeg har i hvert fall lært en ting:

Jeg skal slutte å ha bombastiske meninger om andre og være fordømmende å moralisere om ting jeg ikke har vært oppi selv.

Det er så lett å sitte på utsiden å si fyfy, men som du sier, så er ikke livet alltid så svart-hvitt.

Jeg angrer ikke på det jeg har gjort, men jeg er klar over at jeg må leve med det resten av livet uansett, og at dette er veiskille for meg. Følelsene som kom opp etter dette, var også mye større og mer omfattende enn det jeg hadde trodd.

Håper du finner ut av tingene

[Gjest Klompus]

Takk for konstruktivt svar!

Ja, jeg har fått mye kjeft,men det hadde jeg regnet med.

Det er liksom opplest og vedtatt at utroskap er fysj og fy, og formildende omstendighete finnes ikke.

Men jeg har levd lenge nok til å finne ut at livet ikke er så svart hvitt bestandig.

Det du skriver om å revurdere forholdet kjenner jeg meg godt igjen i.

Det er mange faktorer som spiller inn her som jeg ikke nevnte i det første innlegget.

Det er kanskje ingen unnskyldning for å være utro.

Men for å si det sånn, så er det en grunn til at jeg har kommet dit jeg er, og det er ikke bare min skyld!

Vi er temmelig forskjellige på mange områder, og mye av det som binder oss sammen er ytre ting som hus og barn.

Men sålenge vi har det greit i hverdagen ser jeg ingen grunn til et brudd nå.

Så får heller tiden vise hva som skjer fremover.

Oisann, svaret kom visst på feil plass...

Det ser ut som om vi er i en ganske lik situasjon, egentlig.

Jeg gjorde det dog ikke for å "unne meg et sidesprang", men det ble sånn likevel.

Etter flere år som forholdet har "hanglet", ble rett og slett fristelsen for stor når jeg fikk oppmerksomhet og ømhet fra noen andre, som jeg har savnet så lenger.

Hvordan det blir videre nå med mannen min, vet ikke jeg heller.

Men jeg har i hvert fall lært en ting:

Jeg skal slutte å ha bombastiske meninger om andre og være fordømmende å moralisere om ting jeg ikke har vært oppi selv.

Det er så lett å sitte på utsiden å si fyfy, men som du sier, så er ikke livet alltid så svart-hvitt.

Jeg angrer ikke på det jeg har gjort, men jeg er klar over at jeg må leve med det resten av livet uansett, og at dette er veiskille for meg. Følelsene som kom opp etter dette, var også mye større og mer omfattende enn det jeg hadde trodd.

Håper du finner ut av tingene

[Gjest Hildegard B.]

Jeg synes det er en god leveregel at det ikke bør finnes noen som helst form for formildende omstendighete når det kommer til svik og tillitsbrudd.

Du må gjerne synes det motsatte.

Nok en gang må jeg bare skrive under på dine ord!

[MsSophie]

Nok en gang må jeg bare skrive under på dine ord!

Ja, jeg er en klok kvinne...hehe!

:-)

[Gjest forstår ikke at det er mulig å tenke sånn.]

"Men en annen stemme sier at jeg kan unne meg denne opplevelsen fordi jeg trenger denne spenningen i hverdagen".

enn mannen din da? tror du ikke at han trenger spenning i hverdagen? tror du ikke han også ønsker sex, men han mer ønsker å holde på forholdet dere har.

urettferdig om du kan ligge rundt når han må holde seg i tøylene.

blir faktisk litt provosert her. så at du trenger spenning i hverdagen skal være en gyldig grunn for å kunne bedra sin mann, som er uvitende?

å tror du at det bare blir med han ene? har du et behov for å være med andre menn, bør du ikke være så feig og egoistisk at du må få i pose og sekk. gå fra mannen din om du skal være slik. du fortjener ikke å være sammen med med mannen din!

[kvinnen20]

Takk for konstruktivt svar!

Ja, jeg har fått mye kjeft,men det hadde jeg regnet med.

Det er liksom opplest og vedtatt at utroskap er fysj og fy, og formildende omstendighete finnes ikke.

Men jeg har levd lenge nok til å finne ut at livet ikke er så svart hvitt bestandig.

Det du skriver om å revurdere forholdet kjenner jeg meg godt igjen i.

Det er mange faktorer som spiller inn her som jeg ikke nevnte i det første innlegget.

Det er kanskje ingen unnskyldning for å være utro.

Men for å si det sånn, så er det en grunn til at jeg har kommet dit jeg er, og det er ikke bare min skyld!

Vi er temmelig forskjellige på mange områder, og mye av det som binder oss sammen er ytre ting som hus og barn.

Men sålenge vi har det greit i hverdagen ser jeg ingen grunn til et brudd nå.

Så får heller tiden vise hva som skjer fremover.

du mener altså at du kan få viske ut din dårlige samvittighet med å si "han drev meg til det"?

[Gjest Evina]

Ja, jeg regnet med at jeg ga moralistene er skikkelig gavepakke når jeg skrev dette innlegget!

Så det er godt og se at det faktisk finnes enkelte andre som tenker i samme baner som meg!

Takk for forståelsen.

Men du synes det vel da evt hadde vært greit om mannen din hadde en ung, snerten snelle vedsiden av forholdet..

Da er du tydeligvis moralist selv om du blir sur i vertfall..

Stakkars mann.. Del tankene dine med han og få hans meningen om det..

[kvinnen20]

du gjør meg kvalm!

[Gjest sussilei]

Takk for konstruktivt svar!

Ja, jeg har fått mye kjeft,men det hadde jeg regnet med.

Det er liksom opplest og vedtatt at utroskap er fysj og fy, og formildende omstendighete finnes ikke.

Men jeg har levd lenge nok til å finne ut at livet ikke er så svart hvitt bestandig.

Det du skriver om å revurdere forholdet kjenner jeg meg godt igjen i.

Det er mange faktorer som spiller inn her som jeg ikke nevnte i det første innlegget.

Det er kanskje ingen unnskyldning for å være utro.

Men for å si det sånn, så er det en grunn til at jeg har kommet dit jeg er, og det er ikke bare min skyld!

Vi er temmelig forskjellige på mange områder, og mye av det som binder oss sammen er ytre ting som hus og barn.

Men sålenge vi har det greit i hverdagen ser jeg ingen grunn til et brudd nå.

Så får heller tiden vise hva som skjer fremover.

Hvis forholdet ditt skranter, så kan du vel være tøff nok til å vurdere det og om du skal ut av det, uten å bedra mannen din først?

På hvilken måte skal utroskapen din bidra til at forholdet reddes, eller at du "finner ut av ting"?

Jeg har stor forståelse for at folk finner ut at de må bryte opp, men juks, bedrag og fanteri har jeg lite sans for.

[cecily]

Jeg skjønner ikke hvorfor du spør når du allerede har bestemt deg.

Jeg persønlig syns at å være utro er å velge å forræde partneren sin, uavhengig om denne vet det eller ikke. Så lenge du ikke har tenkt å fortelle mannen din om utroskapet, så lurer jeg på om det ikke er det samme du tenker selv.

[Gjest Snart utro?]

snart utro?

I mine øyne har du vært utro mange ganger allerede og har ingen moral igjen. Å rote med andre mannfolk mens man er gift er helt forkastelig. Og følelsesmessig og i tankene har du vært seriøst utro allerede.

For guds skyld.. ha deg i alle ender. Håper mannen din fersker deg og forlater deg.

Hvis man skal sette grensen for utroskap bare ved TANKEN, da tror jeg det finnes veldig få mennesker i verden som med god samvittighet kan kalle seg trofaste....

Men du høres ut til å være en av dem.

Kan du gi meg oppskriften?

[sheba]

Tanke og handling er vidt forskjellige..

Visst har jeg også tenkt på den måten om det har skrantet, men har aldri tatt det steget, synes det er utilgivelig og gjøre det..

enten blir man eller man går, sånn ser jeg det:-)

vær ærlig for all del! kommer selvfølgelig ann på hvordan motparten også ser det, men jeg har aldri vært sammen med noen som ikke ville blitt dypt såret om de ble bedratt...

[Gjest sussilei]

Jeg tenker ikke akkurat i samme bane som deg, fordi jeg ikke er gift.

Men jeg forstår at folk ikke er like, og at vi tenker ulikt. Det respekterer jeg deg for.

Det er greit å ha en viss moral overfor seg selv, men når andre begynner å moraliserer over deg, da begynner det å bli feil etter min mening.

Ja, tenker du har fått mange "intelektuelle" svar utover dagen.

Tilomed jeg har fått noen;-))

Bare hyggelig !

"Det er greit å ha en viss moral overfor seg selv, men når andre begynner å moraliserer over deg, da begynner det å bli feil etter min mening."

Hva kan hun forvente, da - når hun faktisk spør folk om hva de/vi mener?! At de jatter med og sier det hun vil høre?

Og er det egentlig moraliserende å si det man mener, selv om det ikke er det snart utro ønsker å høre?

[Gjest exelskerinnen]

"Det er greit å ha en viss moral overfor seg selv, men når andre begynner å moraliserer over deg, da begynner det å bli feil etter min mening."

Hva kan hun forvente, da - når hun faktisk spør folk om hva de/vi mener?! At de jatter med og sier det hun vil høre?

Og er det egentlig moraliserende å si det man mener, selv om det ikke er det snart utro ønsker å høre?

Hun kunne kanskje forvente et visst voksent reflektert svar, og ikke bombastiske enkle tenårings løsninger.

Men, heldigvis er trådstarter så voksen at hun har skjønt det selv.

[Gjest sussilei]

Hun kunne kanskje forvente et visst voksent reflektert svar, og ikke bombastiske enkle tenårings løsninger.

Men, heldigvis er trådstarter så voksen at hun har skjønt det selv.

Bombastiske enkle tenåringsløsninger a la at utroskap ikke er akseptabelt, uansett?

Enkelt, tja - bombastisk,kanskje - tenåringsløsning, definitivt ikke!

Du vil ha svar av typen "skjønner hvordan du føler deg, og dette må du tenke nøye gjennom, det er alltid to sier av en sak, men jeg mener at utroskap er feil uansett"?

Hva gjør et slik innpakket svar så mye bedre?

Bombastiske og enkle syn på utroskap er smart å ha når man faktisk befinner seg i et ekteskap. Det hjelper til å ta de riktige valgene når fristelsen dukker opp.

Hvordan noen klarer å forsvare for seg selv at det er greit å holde et annet menneske for narr, går ut over min forstand.