Har lyst til å unne meg et sidesprang..

[flisa]

Du mener at en har ulike grenser?

ja - noen ektepar godtar klining på fest - - har jeg hørt, mens andre igjen ikke tåler å høre at den andre syns at en annen er lekker å se på. DU kjenner din partner best og du kan jo spørre!

[Gjest Klompus]

Etter å ha lest alle svarene jeg har fått her, så er det forbløffende hvor provosenrende innlegget mitt må ha virket på enkelte!

Petter Smart har til og med gått så langt som til å ønske meg død. Og dere er flere som påpeker hvor dårlig menneske jeg må være, som våger å ta opp et slikt tema!

Uten å trekke forhastede konklusjoner, vil jeg tippe at de som fordømmer mest, er enten:

1.Veldig unge

2.Nyforelskede

3.Bedratte selv

4.En av de heldige som finner en person de passer perfekt sammen med for livet.

5.En av de Uheldige som ikke er forunt så mange valgmuligheter...

Det dere sannsynligvis alle har til felles, er at dere aldri har vært i samme situasjon selv!

Så hvaslags person er jeg?

- Jeg prøver så langt det er mulig å være grei og hyggelig mot alle.

- Jeg tar meg godt av

barna mine.

- Jeg stiller opp for venner som trenger det.

-Jeg steller godt med hestene mine

- Jeg føler ansvar for jobben min.

- Jeg gir mye kjærlighet til mannen min, og prøver å være tolerent og positiv selv om vi har motgang og jeg må svelge noen kameler av og til.

Kort sagt er jeg vel et ganske normalt menneske som prøver å gjøre det som forventes av meg.

MEN: Jeg skiller meg tydeligvis ut fra mange her på DOL fordi jeg også tør å innrømme ovenfor meg selv, (og dere) at jeg faktisk også kunne tenke meg å oppleve ting, som i tradisjonell oppfatning, ikke er forenelig med å leve i et ekteskap!

Jeg prøver å ha et fleksibelt syn på at mennesket er såpass sammensatt, at enkle sannheter sjelden stemmer.

Og jeg har forståelse for at de fleste mennesker har sider som ikke tar seg like pent ut i dagslys - uten at de nødvendigvis er dårlige mennesker for det!

Prinsippiellt er jeg også imot utroskap.

Og har også hatt ganske bastante meninger om at dette uansett var utilgivelig når man fant "den rette"

Men med litt mere livserfaring har jeg både erfart selv og vært vitne til endel som har gjort meg litt mere reflektert.

Jeg har oppdaget at ting ofte er litt mer kompliserte enn de først virker. Og at det er stor forskjell på teori og praksis.

Man oppdager også at ungdommen ikke vil vare evig. Og man går igennom en vurdering av om man skal tillate seg å lytte til egne ønsker av og til Eller undertrykke dem ved å slavisk følge de uskrevne lover...

Selvfølgelig tar man evt. konsekvensenser med i betraktningen.

Man vil jo ikke såre noen.

( Selvom mange av dere ser ut til å oppfatte det som at nettop dette er hensikten.)

Så der kommer vi til fortielsen eller hemmeligholdelsen.

For at ringvirkningene skal bli minst mulige, er man innstillt på å ta støyten selv hvis den kommer i form av evt. dårlig samvittighet eller vissheten om at man baserer forholdet på en løgn.

Om det er verdt det??

Kanskje.Kanskje ikke.

Men gode minner og erfaringer er tross alt det eneste man kan ta med seg og glede seg over flere ganger løpet av livet. Helt til man er 80!

Og skulle det ikke bli noe godt minne. Så har man ihvertfall lært av det, og er en erfaring rikere!

Mener ikke med dette å rettferdigjøre utroskap.

Men forhåpentligvis vil dere som er trangsynte moralister tenke litt dypere enn bare enten

"rett" eller "galt"

Om denne tankegangen kvalifiserer meg til en drittsekk - får dere bare dømme som dere vil..

Når man legger inn et slikt innlegg på DOL, må man regne med mye kjeft. Jeg gjorde det samme for ikke så lenge siden, og fikk også gjennomgå.

Til moraliserende folk: En ting er moral, en annen ting er ordtaket: "Døm aldri noen før du har gått en mil i deres sko".

Jeg er også i utgangspunktet selvfølgelig i mot utroskap (er det noen som i utgangspunktet er _for_?), men livet er ofte mer nyansert enn det.

[Gjest Snart utro?]

Jeg tror kanskje dette var et innlegg som var ment å provosere fram en debatt, mer enn et reelt problem for deg?

Men for mange av oss her inne, har dette vært temaer som har vært smertefulle. Både som bedratte og som en tung erfaring med å være utro selv.

Hvis du tror jeg er en bitter bedratt sjel med moraliserende pekefinger, er det nok galt.

Jeg har også lurt meg selv.

Jeg har gjort det, mange har gjort det.

Men like idiotisk er det, og jeg vil helst glemme det som dette har kostet meg og oss.

Vi til og med lurer oss selv til å tro at det er ekte, den kriblingen vi føler ved forbudt kjærlighet.

Det er ikke rart at man ikke gidder å jobbe for forholdet, når kjærligheten er så lite verdt for en.

Og når du tror det er noe du unner deg, det å være utro, så kan du være sikker på at det er en kortvarig glede.

Det blir fokusert en del på oppmerksomhet og attraksjon her.

Det er ofte at stor usikkerhet og veldig lav selvtillit forsterker problemet med å være utro. Man forventer altfor mye av oppmerksomhet, og du søker oppmerksomheten.

For det er vel oppmerksomheten i dette eventyret som frister deg? Ikke en orgasme du kan få til selv?

Og det veldig lett å trekke fram ulikheter, manglende lidenskap i forholdet og manglende oppmerksomhet som årsak til problemer i stedet for å se det som spennende forskjeller vi kan dyrke og sette pris på der vi er.

Det er mest en unnskyldning for å slippe å jobbe.

Spesiellt med at dette kun er et spørsmål om manglende selvtillit. Tor heller ikke dette gjelder "pose og sekk"-ønske.

Et eksempel:

Du får ikke NOK oppmerksomhet uansett, og tyr til midler for å øke responsen.

Du bygger opp forventningene til styrken i responsen, og dermed er du i gang. Ikke sant? Et blikk er en respons! En samtale/flørt er litt sterkere respons/oppmerksomhet. En dans er enda sterkere En klem er det neste… et kyss osv… Rote litt, som du sier.

Og hele tiden går du et skritt videre for å finne ut om du "er verd" neste trinn på den stigen.

Etterpå sitter man igjen med tomheten, fordi jeg skjønner at det hele er gjort for å finne ut om jeg var verd noe for andre. Og man skjønner at man bare egentlig har tilbudt seg, og ikke blitt etterspurt.

Vi skjønner det selv, når lav selvtillit har lurt oss til å gjøre slikt.

Du lurer på om du vil ha i "pose og sekk"?

Nope

Men det er vanskelig å gjøre noe med det kanskje?

Takk for et reflektert innlegg!

Godt å se at noen klarer å tenke litt dypere enn det man ser med første blikk.

Lav selvtillit, er nok ikke mitt problem.

Heller ikke at forholdet skranter såpass at det er noen "unnskyldning" i seg selv.

Men du er inne på noe når det gjelder at jeg liker respons og oppmerksomhet.

Jeg er en utadvendt og kanskje litt rastløs person som liker litt action i følelseslivet.

Jeg begynner rett og slett å kjede meg når ting blir for forutsigbart.

Les forøvrig innlegger jeg akkurat skrev under det første.

Det forklarer litt bedre hvordan jeg tenker.

[Gjest håper ikke det]

Etter å ha lest alle svarene jeg har fått her, så er det forbløffende hvor provosenrende innlegget mitt må ha virket på enkelte!

Petter Smart har til og med gått så langt som til å ønske meg død. Og dere er flere som påpeker hvor dårlig menneske jeg må være, som våger å ta opp et slikt tema!

Uten å trekke forhastede konklusjoner, vil jeg tippe at de som fordømmer mest, er enten:

1.Veldig unge

2.Nyforelskede

3.Bedratte selv

4.En av de heldige som finner en person de passer perfekt sammen med for livet.

5.En av de Uheldige som ikke er forunt så mange valgmuligheter...

Det dere sannsynligvis alle har til felles, er at dere aldri har vært i samme situasjon selv!

Så hvaslags person er jeg?

- Jeg prøver så langt det er mulig å være grei og hyggelig mot alle.

- Jeg tar meg godt av

barna mine.

- Jeg stiller opp for venner som trenger det.

-Jeg steller godt med hestene mine

- Jeg føler ansvar for jobben min.

- Jeg gir mye kjærlighet til mannen min, og prøver å være tolerent og positiv selv om vi har motgang og jeg må svelge noen kameler av og til.

Kort sagt er jeg vel et ganske normalt menneske som prøver å gjøre det som forventes av meg.

MEN: Jeg skiller meg tydeligvis ut fra mange her på DOL fordi jeg også tør å innrømme ovenfor meg selv, (og dere) at jeg faktisk også kunne tenke meg å oppleve ting, som i tradisjonell oppfatning, ikke er forenelig med å leve i et ekteskap!

Jeg prøver å ha et fleksibelt syn på at mennesket er såpass sammensatt, at enkle sannheter sjelden stemmer.

Og jeg har forståelse for at de fleste mennesker har sider som ikke tar seg like pent ut i dagslys - uten at de nødvendigvis er dårlige mennesker for det!

Prinsippiellt er jeg også imot utroskap.

Og har også hatt ganske bastante meninger om at dette uansett var utilgivelig når man fant "den rette"

Men med litt mere livserfaring har jeg både erfart selv og vært vitne til endel som har gjort meg litt mere reflektert.

Jeg har oppdaget at ting ofte er litt mer kompliserte enn de først virker. Og at det er stor forskjell på teori og praksis.

Man oppdager også at ungdommen ikke vil vare evig. Og man går igennom en vurdering av om man skal tillate seg å lytte til egne ønsker av og til Eller undertrykke dem ved å slavisk følge de uskrevne lover...

Selvfølgelig tar man evt. konsekvensenser med i betraktningen.

Man vil jo ikke såre noen.

( Selvom mange av dere ser ut til å oppfatte det som at nettop dette er hensikten.)

Så der kommer vi til fortielsen eller hemmeligholdelsen.

For at ringvirkningene skal bli minst mulige, er man innstillt på å ta støyten selv hvis den kommer i form av evt. dårlig samvittighet eller vissheten om at man baserer forholdet på en løgn.

Om det er verdt det??

Kanskje.Kanskje ikke.

Men gode minner og erfaringer er tross alt det eneste man kan ta med seg og glede seg over flere ganger løpet av livet. Helt til man er 80!

Og skulle det ikke bli noe godt minne. Så har man ihvertfall lært av det, og er en erfaring rikere!

Mener ikke med dette å rettferdigjøre utroskap.

Men forhåpentligvis vil dere som er trangsynte moralister tenke litt dypere enn bare enten

"rett" eller "galt"

Om denne tankegangen kvalifiserer meg til en drittsekk - får dere bare dømme som dere vil..

Hva om mannen din var utro eller kysset en annen?

[Gjest xxxxxxxxidag]

Etter å ha lest alle svarene jeg har fått her, så er det forbløffende hvor provosenrende innlegget mitt må ha virket på enkelte!

Petter Smart har til og med gått så langt som til å ønske meg død. Og dere er flere som påpeker hvor dårlig menneske jeg må være, som våger å ta opp et slikt tema!

Uten å trekke forhastede konklusjoner, vil jeg tippe at de som fordømmer mest, er enten:

1.Veldig unge

2.Nyforelskede

3.Bedratte selv

4.En av de heldige som finner en person de passer perfekt sammen med for livet.

5.En av de Uheldige som ikke er forunt så mange valgmuligheter...

Det dere sannsynligvis alle har til felles, er at dere aldri har vært i samme situasjon selv!

Så hvaslags person er jeg?

- Jeg prøver så langt det er mulig å være grei og hyggelig mot alle.

- Jeg tar meg godt av

barna mine.

- Jeg stiller opp for venner som trenger det.

-Jeg steller godt med hestene mine

- Jeg føler ansvar for jobben min.

- Jeg gir mye kjærlighet til mannen min, og prøver å være tolerent og positiv selv om vi har motgang og jeg må svelge noen kameler av og til.

Kort sagt er jeg vel et ganske normalt menneske som prøver å gjøre det som forventes av meg.

MEN: Jeg skiller meg tydeligvis ut fra mange her på DOL fordi jeg også tør å innrømme ovenfor meg selv, (og dere) at jeg faktisk også kunne tenke meg å oppleve ting, som i tradisjonell oppfatning, ikke er forenelig med å leve i et ekteskap!

Jeg prøver å ha et fleksibelt syn på at mennesket er såpass sammensatt, at enkle sannheter sjelden stemmer.

Og jeg har forståelse for at de fleste mennesker har sider som ikke tar seg like pent ut i dagslys - uten at de nødvendigvis er dårlige mennesker for det!

Prinsippiellt er jeg også imot utroskap.

Og har også hatt ganske bastante meninger om at dette uansett var utilgivelig når man fant "den rette"

Men med litt mere livserfaring har jeg både erfart selv og vært vitne til endel som har gjort meg litt mere reflektert.

Jeg har oppdaget at ting ofte er litt mer kompliserte enn de først virker. Og at det er stor forskjell på teori og praksis.

Man oppdager også at ungdommen ikke vil vare evig. Og man går igennom en vurdering av om man skal tillate seg å lytte til egne ønsker av og til Eller undertrykke dem ved å slavisk følge de uskrevne lover...

Selvfølgelig tar man evt. konsekvensenser med i betraktningen.

Man vil jo ikke såre noen.

( Selvom mange av dere ser ut til å oppfatte det som at nettop dette er hensikten.)

Så der kommer vi til fortielsen eller hemmeligholdelsen.

For at ringvirkningene skal bli minst mulige, er man innstillt på å ta støyten selv hvis den kommer i form av evt. dårlig samvittighet eller vissheten om at man baserer forholdet på en løgn.

Om det er verdt det??

Kanskje.Kanskje ikke.

Men gode minner og erfaringer er tross alt det eneste man kan ta med seg og glede seg over flere ganger løpet av livet. Helt til man er 80!

Og skulle det ikke bli noe godt minne. Så har man ihvertfall lært av det, og er en erfaring rikere!

Mener ikke med dette å rettferdigjøre utroskap.

Men forhåpentligvis vil dere som er trangsynte moralister tenke litt dypere enn bare enten

"rett" eller "galt"

Om denne tankegangen kvalifiserer meg til en drittsekk - får dere bare dømme som dere vil..

Enig.Men det er bestandig veldig få som innrømmer det om de er enige i en sånn tankegang.Enten det innebærer å innrømme det for andre eller seg selv.

Jeg skriver heller ikke under med noe fast nick idag.Ville bare at du skulle vite at du ikke er alene om måten å se på ting,når det bestandig virker som om ingen forstår at det går an å tenke sånn.

[favn]

Etter å ha lest alle svarene jeg har fått her, så er det forbløffende hvor provosenrende innlegget mitt må ha virket på enkelte!

Petter Smart har til og med gått så langt som til å ønske meg død. Og dere er flere som påpeker hvor dårlig menneske jeg må være, som våger å ta opp et slikt tema!

Uten å trekke forhastede konklusjoner, vil jeg tippe at de som fordømmer mest, er enten:

1.Veldig unge

2.Nyforelskede

3.Bedratte selv

4.En av de heldige som finner en person de passer perfekt sammen med for livet.

5.En av de Uheldige som ikke er forunt så mange valgmuligheter...

Det dere sannsynligvis alle har til felles, er at dere aldri har vært i samme situasjon selv!

Så hvaslags person er jeg?

- Jeg prøver så langt det er mulig å være grei og hyggelig mot alle.

- Jeg tar meg godt av

barna mine.

- Jeg stiller opp for venner som trenger det.

-Jeg steller godt med hestene mine

- Jeg føler ansvar for jobben min.

- Jeg gir mye kjærlighet til mannen min, og prøver å være tolerent og positiv selv om vi har motgang og jeg må svelge noen kameler av og til.

Kort sagt er jeg vel et ganske normalt menneske som prøver å gjøre det som forventes av meg.

MEN: Jeg skiller meg tydeligvis ut fra mange her på DOL fordi jeg også tør å innrømme ovenfor meg selv, (og dere) at jeg faktisk også kunne tenke meg å oppleve ting, som i tradisjonell oppfatning, ikke er forenelig med å leve i et ekteskap!

Jeg prøver å ha et fleksibelt syn på at mennesket er såpass sammensatt, at enkle sannheter sjelden stemmer.

Og jeg har forståelse for at de fleste mennesker har sider som ikke tar seg like pent ut i dagslys - uten at de nødvendigvis er dårlige mennesker for det!

Prinsippiellt er jeg også imot utroskap.

Og har også hatt ganske bastante meninger om at dette uansett var utilgivelig når man fant "den rette"

Men med litt mere livserfaring har jeg både erfart selv og vært vitne til endel som har gjort meg litt mere reflektert.

Jeg har oppdaget at ting ofte er litt mer kompliserte enn de først virker. Og at det er stor forskjell på teori og praksis.

Man oppdager også at ungdommen ikke vil vare evig. Og man går igennom en vurdering av om man skal tillate seg å lytte til egne ønsker av og til Eller undertrykke dem ved å slavisk følge de uskrevne lover...

Selvfølgelig tar man evt. konsekvensenser med i betraktningen.

Man vil jo ikke såre noen.

( Selvom mange av dere ser ut til å oppfatte det som at nettop dette er hensikten.)

Så der kommer vi til fortielsen eller hemmeligholdelsen.

For at ringvirkningene skal bli minst mulige, er man innstillt på å ta støyten selv hvis den kommer i form av evt. dårlig samvittighet eller vissheten om at man baserer forholdet på en løgn.

Om det er verdt det??

Kanskje.Kanskje ikke.

Men gode minner og erfaringer er tross alt det eneste man kan ta med seg og glede seg over flere ganger løpet av livet. Helt til man er 80!

Og skulle det ikke bli noe godt minne. Så har man ihvertfall lært av det, og er en erfaring rikere!

Mener ikke med dette å rettferdigjøre utroskap.

Men forhåpentligvis vil dere som er trangsynte moralister tenke litt dypere enn bare enten

"rett" eller "galt"

Om denne tankegangen kvalifiserer meg til en drittsekk - får dere bare dømme som dere vil..

Hvis det er så utrolig at 'folk flest' ikke applauderer ideen, sier det mest om deg selvsagt.

Ingen liker å bli bedratt og løyet for. Det ligger i sakens natur, bla aspektet ved å kunne stole på sin neste.

Men - iflg deg, bør det være fritt fram for og et krav om å bedra og lyve for partneren.

Det betyr selvsagt at du blir lykkelig når din partner bedrar deg og lyver for deg.

Er dette en morallære du oppdrar barna dine i?

[flisa]

Både ja og nei!

JA, fordi han har fått nok av hint om hva jeg ønsker annerledes, og nok av muligheter til å gjøre ting bedre,

- Uten å benytte dem!

Altså burde det ikke komme som noen bombe når jeg tilslutt går lei av å være den eneste pådriver for å holde oppe gnisten i forholdet.

NEI fordi dette ikke er grunnen alene.

Jeg er vel også som person ekstra glad i oppmerksomhet og spenning. Og takler kanskje mangelen på dette dårligere enn mange andre..

Om du har sagt fra og likvel ønsker å være utro -så syn sjeg du skal si det til han; !"jeg vurderer å ta meg en elsker - så ille er det mellom oss nå - hva tenker du om det?"

er det ikke egentlig sånn at ekteskapet ditt er over?

[Gjest Snart utro?]

Jeg skjønner deg så godt så godt.. Jeg kjenner følelsen så inderlig godt, selv om jeg bare er i begynnelsen av 20 årene (som flere andre her). Jeg ser du har fått mange latterlige henvendelser, så se bort i fra dem. Jeg har også ofte den følelsen. Ser bra ut, får mye oppmerksomhet, elsker det, og i blant får jeg en utrolig sterk og gjennomtrengende følelse av å være med noen andre enn kjæresen min. "Bare LITT.. ikke mer enn det, bare litt", tenker jeg. Men de gangene jeg gir meg hen, blir det alltid mer enn litt . Og det føles helt enormt bra der og da, men etterpå har jeg det så innmari vondt. Klarer ikke å se meg selv i speilet.. Du sier du har rota litt med folk før, og det er sånt jeg ser på som å være utro, så det er mulig vi har forskjellige syn på det.

Men dersom du vil ha intens og herlig moro i et par timer, så er det jo en bra ting. Men hvis du vil ha ren samvittighet, så er det en forferdelig forferdelig ting for DEG SELV. Jeg tenker ikke på mannen din nå, for dette handler vel først og fremst om deg.

Det blir kanskje litt dumt å ta imot råd fra en 22-åring, men da jeg leste innelegget ditt, så tenkte jeg: det der er meg om 12 år! Jeg jobber konstant med å stoppe utviklingen, jeg vil ikke være utro igjen, for det føles så ufattelig vondt etterpå. Men mitt råd blir vel som så: gjør det som er best for deg selv, både nå og i fremtiden.

Samtidig vil jeg også sende deg masse styrke til å klare å stå imot. Lykke til:)

Tusen takk for et hyggelig innlegg Bertinemor!

At du "bare" er 22 år, spiller ingen rolle.

Jeg kjenner igjen dillemaet allerede fra før jeg var på din alder. Så det du føler er nok ganske likt som jeg.

Men forskjellen er at du dømmes desto hardere ettersom forpliktelsene dine øker.

Med ekteskap og barn spiller du liksom med høyere innsats, og fallhøyden blir desto større...

Nei, det er ikke så greit å være belasted med ønsket om å oppleve mere enn det man har "lov til" innimellom!

Jeg håper også for din del at du klarer å motstå fremtidige fristelser og ikke sårer noen underveis!

[Gjest Snart utro?]

Betinemor....egoismen skinner veldig godt igjennom i innlegget ditt.

Du gir råd om hvordan hun vil føle det, basert på hvordan du føler det.

Og ingen ting annet betyr noe enn hva det gir deg/dere....

Kanskje på tide å forsøke å reflektere litt over hva det kan bringe av særdeles uheldige opplevelser for mannen og barna?

Jeg er i hvert fall utrolig glad for ikke å ha endt opp med en av dere.....

Beklager Goliath. Men det vet du faktisk ikke!

Vi er flinke til å skjule våre spor, og holder deg for narr uten at du aner det!

Så med mindre du er singel for øyeblikket, kan du ikke være for sikker på det!

[Gjest Stressless]

Trå til, ikke bry deg om alle disse frusterte rådene. Et slikt sidesprang eller tre vil gi deg en oversikt over hva du ønsker, Hvis forholdet holder etter sidespranget, noe det som oftest gjør, vil du ha erfaringer, drømmer og energi du aldri før har hatt. Et lite minus er at dere jobber sammen men plusset er at da kan dere forsiktig fortsette å møtes på en grei måte.

Lykke til, et slik ekstrafohold kan vare i mange år, gi deg selvfølelse og bevare ekteskapet. *S*

[kvinnen20]

Både ja og nei!

JA, fordi han har fått nok av hint om hva jeg ønsker annerledes, og nok av muligheter til å gjøre ting bedre,

- Uten å benytte dem!

Altså burde det ikke komme som noen bombe når jeg tilslutt går lei av å være den eneste pådriver for å holde oppe gnisten i forholdet.

NEI fordi dette ikke er grunnen alene.

Jeg er vel også som person ekstra glad i oppmerksomhet og spenning. Og takler kanskje mangelen på dette dårligere enn mange andre..

"Altså burde det ikke komme som noen bombe når jeg tilslutt går lei av å være den eneste pådriver for å holde oppe gnisten i forholdet".

da er det vel slutt, da?

tenk hvor mye bedre det hadde vært for deg å finne deg en ny mann som du hadde hatt det godt med og som du ikke hadde trengt å gjort andre vondt med å være sammen med.

gjør deg selv en tjeneste, gjør din mann en tjeneste, og gjør dine barn den tjenesten at både mor og far har det godt.

når mannen din ikke ønsker å fiffe opp samlivet deres, er han kanskje ganske lei selv.

tenk å kunne leve et liv som ikke gjør din mann vondt.

vi andre har ikke rett på to menn, hvorfor skal du ha det? er du så mye bedre enn oss andre? fortjener du mer?

[Gjest Stressless]

"Altså burde det ikke komme som noen bombe når jeg tilslutt går lei av å være den eneste pådriver for å holde oppe gnisten i forholdet".

da er det vel slutt, da?

tenk hvor mye bedre det hadde vært for deg å finne deg en ny mann som du hadde hatt det godt med og som du ikke hadde trengt å gjort andre vondt med å være sammen med.

gjør deg selv en tjeneste, gjør din mann en tjeneste, og gjør dine barn den tjenesten at både mor og far har det godt.

når mannen din ikke ønsker å fiffe opp samlivet deres, er han kanskje ganske lei selv.

tenk å kunne leve et liv som ikke gjør din mann vondt.

vi andre har ikke rett på to menn, hvorfor skal du ha det? er du så mye bedre enn oss andre? fortjener du mer?

Der sa du det rette, en mann trenger minst to kvinner skal han ha det godt og en kvinne trenger en elsker inniblandt for å leve ut *S*

[kvinnen20]

Etter å ha lest alle svarene jeg har fått her, så er det forbløffende hvor provosenrende innlegget mitt må ha virket på enkelte!

Petter Smart har til og med gått så langt som til å ønske meg død. Og dere er flere som påpeker hvor dårlig menneske jeg må være, som våger å ta opp et slikt tema!

Uten å trekke forhastede konklusjoner, vil jeg tippe at de som fordømmer mest, er enten:

1.Veldig unge

2.Nyforelskede

3.Bedratte selv

4.En av de heldige som finner en person de passer perfekt sammen med for livet.

5.En av de Uheldige som ikke er forunt så mange valgmuligheter...

Det dere sannsynligvis alle har til felles, er at dere aldri har vært i samme situasjon selv!

Så hvaslags person er jeg?

- Jeg prøver så langt det er mulig å være grei og hyggelig mot alle.

- Jeg tar meg godt av

barna mine.

- Jeg stiller opp for venner som trenger det.

-Jeg steller godt med hestene mine

- Jeg føler ansvar for jobben min.

- Jeg gir mye kjærlighet til mannen min, og prøver å være tolerent og positiv selv om vi har motgang og jeg må svelge noen kameler av og til.

Kort sagt er jeg vel et ganske normalt menneske som prøver å gjøre det som forventes av meg.

MEN: Jeg skiller meg tydeligvis ut fra mange her på DOL fordi jeg også tør å innrømme ovenfor meg selv, (og dere) at jeg faktisk også kunne tenke meg å oppleve ting, som i tradisjonell oppfatning, ikke er forenelig med å leve i et ekteskap!

Jeg prøver å ha et fleksibelt syn på at mennesket er såpass sammensatt, at enkle sannheter sjelden stemmer.

Og jeg har forståelse for at de fleste mennesker har sider som ikke tar seg like pent ut i dagslys - uten at de nødvendigvis er dårlige mennesker for det!

Prinsippiellt er jeg også imot utroskap.

Og har også hatt ganske bastante meninger om at dette uansett var utilgivelig når man fant "den rette"

Men med litt mere livserfaring har jeg både erfart selv og vært vitne til endel som har gjort meg litt mere reflektert.

Jeg har oppdaget at ting ofte er litt mer kompliserte enn de først virker. Og at det er stor forskjell på teori og praksis.

Man oppdager også at ungdommen ikke vil vare evig. Og man går igennom en vurdering av om man skal tillate seg å lytte til egne ønsker av og til Eller undertrykke dem ved å slavisk følge de uskrevne lover...

Selvfølgelig tar man evt. konsekvensenser med i betraktningen.

Man vil jo ikke såre noen.

( Selvom mange av dere ser ut til å oppfatte det som at nettop dette er hensikten.)

Så der kommer vi til fortielsen eller hemmeligholdelsen.

For at ringvirkningene skal bli minst mulige, er man innstillt på å ta støyten selv hvis den kommer i form av evt. dårlig samvittighet eller vissheten om at man baserer forholdet på en løgn.

Om det er verdt det??

Kanskje.Kanskje ikke.

Men gode minner og erfaringer er tross alt det eneste man kan ta med seg og glede seg over flere ganger løpet av livet. Helt til man er 80!

Og skulle det ikke bli noe godt minne. Så har man ihvertfall lært av det, og er en erfaring rikere!

Mener ikke med dette å rettferdigjøre utroskap.

Men forhåpentligvis vil dere som er trangsynte moralister tenke litt dypere enn bare enten

"rett" eller "galt"

Om denne tankegangen kvalifiserer meg til en drittsekk - får dere bare dømme som dere vil..

du kan gjøre akkurat hva du vil med livet ditt. slå deg selv konkurs om du vil. samma det.

men poenget er her du deler livet ditt med din kjære, og det du gjør, vil så gå utover ham. slår du deg selv konkurs vil det så gå utover ham.

jeg kan klare relativt å sette meg i ditt ståsted. ikke vet jeg hvordan jeg har det om 10 år og 2 unger til. kanskje jeg ønsker å unne meg selv litt god sex med en annen mann (eller sex i det heletatt). det kan jeg aldri garantere for.

ikke vet jeg hvordan jeg kommer til å reagere etter mange år med samme mann, men en ting vet jeg; uansett hva mine lyster måtte være, skal det aldri måtte gå ut over han som er uskyldig. enten sier jeg at jeg trenger å ha sex med en annen mann (og håper på at han vil ha sex med en annen kvinne og fortsatt være sammen), eller så skiller vi veg.

tenk når du er 80 år, som du sier. å du kan glede deg over livet du har hatt, der du har fått utfoldet deg og gjort det du har lyst til. så kommer en dag da du forteller din mann om det som har skjedd. så sitter han der - 80 år og sliten. han kunne gjort akkurat det samme, men har aldri hatt sjansen siden han ville heller kjempe for forholdet deres, og for at ungene skulle ha en mamma og pappa som bodde sammen.

hvis dette ikke gjør inntrykk nok for deg, og du er så gjerrig og egoistisk at du ikke unner ham det samme som du får... jo, da er du den største drittsekken jeg har hørt om uten sammenligning.

[kvinnen20]

Når man legger inn et slikt innlegg på DOL, må man regne med mye kjeft. Jeg gjorde det samme for ikke så lenge siden, og fikk også gjennomgå.

Til moraliserende folk: En ting er moral, en annen ting er ordtaket: "Døm aldri noen før du har gått en mil i deres sko".

Jeg er også i utgangspunktet selvfølgelig i mot utroskap (er det noen som i utgangspunktet er _for_?), men livet er ofte mer nyansert enn det.

jepp, og en ting er moralister, det andre er egoister. å være så egosentrisk, og tro at verden dreier seg om seg selv. det er sneversynt, det.

[kvinnen20]

Unner du mannen din et lite sidesprang, da?

Svaret ligger vel nettopp der.

å, jeg er så enig!!!!!!!!!!

hun skal få lov, og i sin uvitenhet, skal ikke mannen få gjøre som han vil. jeg blir rett og slett forbannet på sånne egoister!

hadde det vært meg, er jeg 100% sikker på at jeg hadde sagt min mann. jeg hadde tatt opp det med partnerbytte (seksuelt) fordi hun mener at hun er gla i ham, og ikke ønsker å gå fra ham.

jeg hadde gitt min mann et valg. hadde han ikke likt det, hadde jeg bare måtte holdt meg bare til ham eller gått fra ham.

hun er ikke et overmenneske som "fortjener" mer enn andre.

[kvinnen20]

Det kan virke som om du mangler selvtillit og er usikker siden du ønsker bekreftelse fra andre menn på hvor pen du er. Kanskje du må jobbe litt med selvfølelsen.

I tillegg synes jeg synd på mannen din som har giftet seg med ei slik som deg.

det er trist at slike folk ikke heller finner hverandre. ikke vet jeg om min mann kanskje kommer til å være utro i senere tid, og jeg håper jeg har funnet en såkalt "moralist".

[kvinnen20]

Der sa du det rette, en mann trenger minst to kvinner skal han ha det godt og en kvinne trenger en elsker inniblandt for å leve ut *S*

sier du det bare for å irritere??

forstår du kanskje ikke hva jeg mener?

ekstra for deg, da; jeg har ikke lyst til å ha en elsker, men om mannen hennes har lyst til det, er det synd at han i sin uvitenhet ikke kan det. han vet jo ikke at hun har elsker. hadde han visst det, kunne han fått valget mellom å gå fra henne eller ha partnerbytte, slik at han selv også fikk glede av det.

er det noe mer som er litt uklart, får du bare spørre.

[kvinnen20]

Jeg skjønner deg så godt så godt.. Jeg kjenner følelsen så inderlig godt, selv om jeg bare er i begynnelsen av 20 årene (som flere andre her). Jeg ser du har fått mange latterlige henvendelser, så se bort i fra dem. Jeg har også ofte den følelsen. Ser bra ut, får mye oppmerksomhet, elsker det, og i blant får jeg en utrolig sterk og gjennomtrengende følelse av å være med noen andre enn kjæresen min. "Bare LITT.. ikke mer enn det, bare litt", tenker jeg. Men de gangene jeg gir meg hen, blir det alltid mer enn litt . Og det føles helt enormt bra der og da, men etterpå har jeg det så innmari vondt. Klarer ikke å se meg selv i speilet.. Du sier du har rota litt med folk før, og det er sånt jeg ser på som å være utro, så det er mulig vi har forskjellige syn på det.

Men dersom du vil ha intens og herlig moro i et par timer, så er det jo en bra ting. Men hvis du vil ha ren samvittighet, så er det en forferdelig forferdelig ting for DEG SELV. Jeg tenker ikke på mannen din nå, for dette handler vel først og fremst om deg.

Det blir kanskje litt dumt å ta imot råd fra en 22-åring, men da jeg leste innelegget ditt, så tenkte jeg: det der er meg om 12 år! Jeg jobber konstant med å stoppe utviklingen, jeg vil ikke være utro igjen, for det føles så ufattelig vondt etterpå. Men mitt råd blir vel som så: gjør det som er best for deg selv, både nå og i fremtiden.

Samtidig vil jeg også sende deg masse styrke til å klare å stå imot. Lykke til:)

men du har nå ihvertfall samvittighet. det er jo god hjelp i det...

[kvinnen20]

Sitat:

"I tankene og følelsesmessig har du vært seriøst utro allerede"

Kan ikke forstå dette særlig annerledes enn at AngelRose mener at bare dette er utroskap i seg selv?

Med roting mener jeg at jeg har kysset litt med kanskje 4-5 menn i fest sammenheng.

Vel og merke i løpet av en periode på 12 år!

Så jeg vil ikke akkurat kalle dette en rutine..

Kjenner også min mann godt nok til å vite at han ikke ville tatt dette så veldig tungt. Han er litt flørtete selv, og jeg vet han har gjort det samme et par ganger.

"Kjenner også min mann godt nok til å vite at han ikke ville tatt dette så veldig tungt. Han er litt flørtete selv, og jeg vet han har gjort det samme et par ganger".

da bør du være så god i matte at du forstår at han også ønsker litt spenning. unn han det om du unner deg selv det!!!

[Gjest Klompus]

Beklager Goliath. Men det vet du faktisk ikke!

Vi er flinke til å skjule våre spor, og holder deg for narr uten at du aner det!

Så med mindre du er singel for øyeblikket, kan du ikke være for sikker på det!

Hehe