Har lyst til å unne meg et sidesprang..

[kvinnen20]

Du er ikke annerledes enn de fleste av oss. Men du tror opplagt at du er det.

Selvfølgelig gjør jeg meg noen tanker om at jeg kunne tenkt meg ditt og datt innimellom, at jeg ikke blir yngre, og at jeg kan gå/har gått glipp av ting. Og innimellom ønsker jeg mannen min og forholdet dit peppern gror.

Forskjellen på oss er at dette ikke gjør at jeg vurderer å være utro mot det mennesket jeg har lovet å leve med i gode og onde dager, og som jeg vet ville bli knust av et slikt bedrag. Forskjellen på oss er også at jeg - selv om jeg ser at tida går og noen muligheter blir borte "for alltid"- forholder meg til det som en del av livet. Jeg må velge - og ved å velge noe, velger jeg bort noe annet.

Dette medfører ikke minst et ANSVAR for de valgene jeg har tatt. Ingen andre har valgt for meg, ingen andre er "skyld i" den situasjonen jeg er i. Jeg velger også å stå ved valgene mine inntil det evt. ikke er mulig lenger - og i så fall skal problemene, eller det at jeg vil ut av ektskapet, ikke løses i form av utroskap. Så mye skylder jeg meg selv og den jeg har lovet å leve med!

Det er ingen som finner "drømmemannen". Derimot har de fleste av oss som er gift med normale mennesker et valg om å bli en drømmepartner (så langt man klarer) og om å se sin elskede med milde øyne. Det er utrolig hvor mange drømmepartnere og drømmeforhold som vokser frem av sånt.

Jeg synes du er umoden som ikke erkjenner at livet innebærer valg, og at det at noen ting går deg forbi rett og slett er den andre siden av de valgene du har gjort. Jeg synes du er uansvarlig som ikke vil stå ved valgene dine fordi det butter i mot i øyeblikket, og fordi du synes det er "kjedelig". Og jeg synes det er slemt å bedra ektefellen sin - uansett setting.

dæven, det var bra svart!!

[tigertrollet]

Man unner seg kanskje en ny genser, men ikke et sidesprang. Og oppi det hele søker du sympati og tillatelse her inne på forumet. Hadde du vært min venninne så hadde jeg fortalt nøyaktig hva jeg mente om moralen din.

[MsSophie]

dæven, det var bra svart!!

...skriver under på den!

[favn]

Takk for det favn, og i like måte.

Men man skal vel ikke alltid besinne seg? Har sjelden sett noen sette noen på plass så elegant som du hvis du (berettiget) blir irritert over et innlegg.

Synes du virkelig det? Tusen takk, det varmet veldig.

Urettferdighet, undertrykkelse og folk som prøver å legitimere slikt lavmål provoserer meg enormt og det strider imot :alt: i meg å overse det. Man kan kanskje diskutere hvorvidt det lureste er å tie dem ihjel - men støttet på historien, synes jeg ikke det er noe lurt.

[Hawkwind]

Etter å ha lest alle svarene jeg har fått her, så er det forbløffende hvor provosenrende innlegget mitt må ha virket på enkelte!

Petter Smart har til og med gått så langt som til å ønske meg død. Og dere er flere som påpeker hvor dårlig menneske jeg må være, som våger å ta opp et slikt tema!

Uten å trekke forhastede konklusjoner, vil jeg tippe at de som fordømmer mest, er enten:

1.Veldig unge

2.Nyforelskede

3.Bedratte selv

4.En av de heldige som finner en person de passer perfekt sammen med for livet.

5.En av de Uheldige som ikke er forunt så mange valgmuligheter...

Det dere sannsynligvis alle har til felles, er at dere aldri har vært i samme situasjon selv!

Så hvaslags person er jeg?

- Jeg prøver så langt det er mulig å være grei og hyggelig mot alle.

- Jeg tar meg godt av

barna mine.

- Jeg stiller opp for venner som trenger det.

-Jeg steller godt med hestene mine

- Jeg føler ansvar for jobben min.

- Jeg gir mye kjærlighet til mannen min, og prøver å være tolerent og positiv selv om vi har motgang og jeg må svelge noen kameler av og til.

Kort sagt er jeg vel et ganske normalt menneske som prøver å gjøre det som forventes av meg.

MEN: Jeg skiller meg tydeligvis ut fra mange her på DOL fordi jeg også tør å innrømme ovenfor meg selv, (og dere) at jeg faktisk også kunne tenke meg å oppleve ting, som i tradisjonell oppfatning, ikke er forenelig med å leve i et ekteskap!

Jeg prøver å ha et fleksibelt syn på at mennesket er såpass sammensatt, at enkle sannheter sjelden stemmer.

Og jeg har forståelse for at de fleste mennesker har sider som ikke tar seg like pent ut i dagslys - uten at de nødvendigvis er dårlige mennesker for det!

Prinsippiellt er jeg også imot utroskap.

Og har også hatt ganske bastante meninger om at dette uansett var utilgivelig når man fant "den rette"

Men med litt mere livserfaring har jeg både erfart selv og vært vitne til endel som har gjort meg litt mere reflektert.

Jeg har oppdaget at ting ofte er litt mer kompliserte enn de først virker. Og at det er stor forskjell på teori og praksis.

Man oppdager også at ungdommen ikke vil vare evig. Og man går igennom en vurdering av om man skal tillate seg å lytte til egne ønsker av og til Eller undertrykke dem ved å slavisk følge de uskrevne lover...

Selvfølgelig tar man evt. konsekvensenser med i betraktningen.

Man vil jo ikke såre noen.

( Selvom mange av dere ser ut til å oppfatte det som at nettop dette er hensikten.)

Så der kommer vi til fortielsen eller hemmeligholdelsen.

For at ringvirkningene skal bli minst mulige, er man innstillt på å ta støyten selv hvis den kommer i form av evt. dårlig samvittighet eller vissheten om at man baserer forholdet på en løgn.

Om det er verdt det??

Kanskje.Kanskje ikke.

Men gode minner og erfaringer er tross alt det eneste man kan ta med seg og glede seg over flere ganger løpet av livet. Helt til man er 80!

Og skulle det ikke bli noe godt minne. Så har man ihvertfall lært av det, og er en erfaring rikere!

Mener ikke med dette å rettferdigjøre utroskap.

Men forhåpentligvis vil dere som er trangsynte moralister tenke litt dypere enn bare enten

"rett" eller "galt"

Om denne tankegangen kvalifiserer meg til en drittsekk - får dere bare dømme som dere vil..

Gammel tråd dette nå - menmen.

Det som slår meg her, er at de refleksjoner du gjør deg, enbart går på deg.

Ikke en eneste tanke på hva som kan være konsekvensene om barna eller mannen din skulle få greie på dette. Noe som kan skje, uansett hvor godt man planlegger.

Du fremstiller deg selv i et svært godt lys i din selvbeskrivelse her. Oppfatter det som en rettferdiggjøring fra din side - fordi du er så perfekt og stiller så mye opp, så bør du kunne unne deg denne affæren du planlegger.

At du samtidig bryter det viktigste tillitsbåndet man knytter når man danner et forhold og stifter en familie, ser ut til å affisere deg lite.

At du har en mann som har følelser ser heller ikke ut til å bety særskilt mye for deg.

Eneste konklusjonen jeg kan dra ut fra hva du skriver om tanker og refleksjoner her, er at du er noe mer navlebeskuende enn det som er såkalt normalt, og at du som menneske har et stort utviklingspotensiale i forhold til empati.

Men kom ikke her og klag om et par år om mannen din i mellomtiden har knulla nabojenta på 18 - eller whatever. Tross alt - så lenge du tillater deg selv å knulle andre, bør han få samme muligheten.