Privat liv

[Cillimor]

Jeg og mannen min har vært sammen i 18 år. En av de tingene som vi stadig krangler om er hans behov for privat liv.

Det vil si at han misliker at jeg spør hvor han skal når han går ut, eller når jeg ringer han spør hvor han er.

Pesonlig syns jeg det er underlig at han har problemer med dette. Jeg pleier alltid gi beskjed om hvor jeg skal å sånn ca når jeg kommer hjem.

Forøvrig kan jeg jo si at jeg ikke prøver å holde han i bånd på noen måte. Han går og kommer mer eller mindre som det passer han. Det er meg som alltid må tilpasse mine planer etter han og sønnen vår.

Hva syns dere om hans behov for privat liv?

[Lillemus]

I vårt 19 år lange forhold hadde vi det alltid (bortsett fra det siste året da han fant en annen) sånn at vi ga beskjed om hvor vi dro og når omtrent vi kom tilbake og hvor vi var. Ikke på grunn av sjalusi eller noe slikt, men fordi vi likte det sånn. For meg er det naturlig at den jeg deler hus med sier fra hvor vedkommende er og når han kommer tilbake.

Jeg hadde nok blitt litt mistenksom hvis han plutselig hadde endret oppførsel ja.

At det i tillegg alltid er du som må jenke deg etter hans planer og aldri omvendt er selvfølgelig ikke riktig. Vi praktiserte at den som først hadde "booket" en kveld alene hadde førsteretten på den, med mindre den andre plutselig kom opp med noe som virkelig var viktig selvfølgelig. Vi hadde faktisk som vane å spørre om den andre hadde noen planer før vi spikret oss til f.eks. hytteturer og slikt også.

[AngelRose]

I vårt 19 år lange forhold hadde vi det alltid (bortsett fra det siste året da han fant en annen) sånn at vi ga beskjed om hvor vi dro og når omtrent vi kom tilbake og hvor vi var. Ikke på grunn av sjalusi eller noe slikt, men fordi vi likte det sånn. For meg er det naturlig at den jeg deler hus med sier fra hvor vedkommende er og når han kommer tilbake.

Jeg hadde nok blitt litt mistenksom hvis han plutselig hadde endret oppførsel ja.

At det i tillegg alltid er du som må jenke deg etter hans planer og aldri omvendt er selvfølgelig ikke riktig. Vi praktiserte at den som først hadde "booket" en kveld alene hadde førsteretten på den, med mindre den andre plutselig kom opp med noe som virkelig var viktig selvfølgelig. Vi hadde faktisk som vane å spørre om den andre hadde noen planer før vi spikret oss til f.eks. hytteturer og slikt også.

ja er ikke det bare normalt egentlig?

Det er jo helt ok å gjøre ting på egenhånd.. men litt ålreit å vite ting på forhånd.

Jeg har sagt klart i fra hjemme at når han skal reise bort for noen dager, hytta eller hva som helst.. at han sier ifra på forhånd. Da kan jeg legge egne planer også. Man lever jo tross alt sammen som et par.. Man er ikke single lenger og må jo ta hensyn til hverandre.

[Gjest privatliv hos oss]

Jeg synes det er greit å vite hvor han skal og når han ca. kommer hjem igjen. Hvorfor skal det være en hemmelighet hvor man skal? Og hva om man skal ha tak i den andre? Jeg synes man skal kunne gjøre ting alene også, OG ting sammen.

[Mamta]

Jeg syns det er påfallende hvordan enkelte menn synes å leve som om de var ungkarer på tross av at de har vært gift i en halv mannsalder. ER man en familie, får alle jenke seg litt etter hverandre, mener nå jeg. For å si det rett ut, jeg syns mannen din i beste fall er egoistisk.

[MsSophie]

Du kan ikke forvente at en person gidder å endre seg når andre har akseptert atferden i 18 år.