Elsker - elsker ikke?

[TotallyInLove]

Min kjære gutt og meg har vært sammen i snart 7 år. Vi var bare 15 og 16 år gamle da vi ble sammen. For 6 mnd siden så sa han til meg at han var usikker på sine følelser for meg.. han visste ikke om han elsket meg lenger. Jeg ble sjokkert for jeg forventet det ikke. Men, vi fortsatte forholdet og bare fortsatte som før.. Har blant annet hatt en nydelig sommer sammen. Alt fungerer mellom oss, vi har det kjempefint sammen. Og han er ikke kald. Han gir meg akkurat like mye kjærtegn som før (sex, kyssing, kosing) vi ler og hygger oss sammen. Altså ingen problemer i forholdet sånn sett. Men nylig sa han til meg at han fremdeles ikke klarte å føle at han elsket meg..slik han gjorde før.. (han er bare veldig glad i meg) Og han følte det ble urettferdig ovenfor meg at vi skulle være sammen når han følte det slik. Og det er jo riktig. Men jeg vil jo at han skal elske meg igjen og han vil det han også!! I denne perioden vi prøvde så snakket vi om hus og barn i fremtiden og lignende..og begge var sikker på at det skulle ordne seg for han. Men det har ikke gjort det enda og vi (han) er usikker på hvor lenge det er rett å holde det gående. Det vi har blitt enige om nå er å være litt vekke fra hverandre...for å se om det kan hjelpe han å finne ut av ting. Kan dette være en løsning? Kanskje savner han meg veldig mye...

Er fullt klar over sannsynligheten for at to som treffer hverandre i en alder av 15 og 16 år skal leve med hverandre for alltid er veldig lav. Men vi har følt en sterkt tilknytting, og forholdet har overlevd hittil. (noe jeg egentlig er veldig stolt av!) Vi har fått oppleve vår ungdomstid selvom vi har vært sammen.. Russetid og jente og gutteturer til syden har vi overlevd. Poenget mitt er at jeg ikke vil at du skal henge deg opp i det at vi ble sammen så ung. Jeg kan også egentlig tenke meg at disse tankene som han har nå er ganske vanlig i såpass lange forhold. Jeg hadde en tvile periode en stund jeg også (for to år siden) men det ordnet seg. Elsker han dypt og inderlig. Og vil bare det beste for han, om det er med meg eller uten meg! (håper på med meg!!)

Hører ofte om folk som vokser fra hverandre men tror ikke det er sånn med oss. Vi har vokst i samme takt, og deler meninger om det meste. Selvsagt er jeg klar over at kjærligheten kan dø. Men trodde det skjedde når folk kranglet og lignende. Og jeg hadde mer trodd det var det som hadde skjedd om han hadde vært kald mot meg... Håper bare at det skal ordne seg! Men jeg elsker han så høyt at jeg ønsker bare det beste for gutten min uansett! Takker for eventuelle råd

[Gjest quando]

En slik utvikling i et forhold, er ikke lett å stoppe. Har følelsene hans kjølnet, slik at han "bare" er glad i deg, så er det vanskelig å "komme tilbake" til det gamle.

Veldig mange havner i denne situasjonen, og mange, med barn osv, lar forholdet surre og gå videre. Men bruddet kommer som regel til slutt.

[mil1365380270]

Mulig han har normale følelser etter et så langt forhold, at han bare ikke har skjønt at man ikke er stormende forelsket for alltid.

Også kan det være sånn at hus og barn har skremt han litt, sånn at han lurer på om det han gjør nå i livet er riktig.

Men jeg hadde ikke likt dette argumentet hans, at han skal gjøre det slutt av omsorg for deg. Virker som han vil ut, men ikke klarer det. Eller prøver å forberede deg, sånn at det blir lettere.

Ikke et godt tegn at han har samme innstilling etter en strålende sommer sammen med deg heller.

Hvis han vil dere skal være fra hverandre litt, så er jo det eneste måten å løse det på. Blir ikke bedre av å tvinge ham til samvær.

Og nei, kjærligheten kan dø uten krangel i forkant. Og når den er død, blir det gjerne mindre krangel, følelsene er ikke så sterke lenger, mindre å hisse seg opp over.

Får håpe dette bare er en forbigående fase, og at han skifter mening :-)

[TotallyInLove]

Mulig han har normale følelser etter et så langt forhold, at han bare ikke har skjønt at man ikke er stormende forelsket for alltid.

Også kan det være sånn at hus og barn har skremt han litt, sånn at han lurer på om det han gjør nå i livet er riktig.

Men jeg hadde ikke likt dette argumentet hans, at han skal gjøre det slutt av omsorg for deg. Virker som han vil ut, men ikke klarer det. Eller prøver å forberede deg, sånn at det blir lettere.

Ikke et godt tegn at han har samme innstilling etter en strålende sommer sammen med deg heller.

Hvis han vil dere skal være fra hverandre litt, så er jo det eneste måten å løse det på. Blir ikke bedre av å tvinge ham til samvær.

Og nei, kjærligheten kan dø uten krangel i forkant. Og når den er død, blir det gjerne mindre krangel, følelsene er ikke så sterke lenger, mindre å hisse seg opp over.

Får håpe dette bare er en forbigående fase, og at han skifter mening :-)

Takk for svar! Fikk litt å tenke på nå...

Har ikke tenkt på det du sa om at det er et dårlig tegn at han vil ut pga meg. Jeg har forstått det sånn på han at han egentlig ønsker å fortsette forholdet fordi han trives, men han mener det blir feil ovenfor meg fordi jeg fortjener en som elsker meg. Men det er kanskje noe i det du sier. Men jeg har spurt han og om han vil gjøre det slutt men han vil egentlig ikke det, men at det er det rette om følelsene ikke kommer tilbake.Så jeg tror ikke det er sånn at han egentlig vil ut men tør ikke si det til meg. Såpass respekt har vi for hverandre Men jeg tenker jo og at det er jo ikke rett for han heller å være sammen med meg hvis han ikke elsker meg..han fortjener jo en han kan elske han også.

Men jeg vet iallefall at han var 100% sikker på at følelsene hans skulle komme tilbake..bare vi brukte mye tid sammen.. Og det forteller meg jo at han ikke gir opp. Men når de enda ikke har gjort det så sier han han føler han sløser min tid.. For hvis vi feks hadde vært sammen i 2 år til og følelsene fremdeles ikke var der så hadde jo vi brutt opp og da var på en måte 2 år til av mitt liv sløst bort.

Men jeg syns det er tilstrekkelig at han er glad i meg og at vi har fysisk nærhet, men det virker ikke som det er nok for han. Jeg er klar over at lidenskapen kan forsvinne innimellom. For jeg har snakket med veldig mange og alle er enig i at man ikke kan elske parteren like sterkt år etter år. det går i bølger. Men jeg er usikker på hva han egentlig mener. Og hvor dypt dette egentlig stikker. Det vet han bare selv. Men kan legge til at han gråter..så det er vondt for han og.

Du skriver at han kanskje er blitt skremt av hus og barn. Det er han ikke, for det er ikke noe vi planlegger nå. Jeg nevnte det bare for å få frem at han virkelig vil og ønsker en fremtid med meg..

Tror egentlig vi trenger en god prat til men jeg vil ikke presse han. Så jeg gir han tid enda...

Men jeg syns det er vanskelig å bli klok på...

[TotallyInLove]

Takk for svar! Fikk litt å tenke på nå...

Har ikke tenkt på det du sa om at det er et dårlig tegn at han vil ut pga meg. Jeg har forstått det sånn på han at han egentlig ønsker å fortsette forholdet fordi han trives, men han mener det blir feil ovenfor meg fordi jeg fortjener en som elsker meg. Men det er kanskje noe i det du sier. Men jeg har spurt han og om han vil gjøre det slutt men han vil egentlig ikke det, men at det er det rette om følelsene ikke kommer tilbake.Så jeg tror ikke det er sånn at han egentlig vil ut men tør ikke si det til meg. Såpass respekt har vi for hverandre Men jeg tenker jo og at det er jo ikke rett for han heller å være sammen med meg hvis han ikke elsker meg..han fortjener jo en han kan elske han også.

Men jeg vet iallefall at han var 100% sikker på at følelsene hans skulle komme tilbake..bare vi brukte mye tid sammen.. Og det forteller meg jo at han ikke gir opp. Men når de enda ikke har gjort det så sier han han føler han sløser min tid.. For hvis vi feks hadde vært sammen i 2 år til og følelsene fremdeles ikke var der så hadde jo vi brutt opp og da var på en måte 2 år til av mitt liv sløst bort.

Men jeg syns det er tilstrekkelig at han er glad i meg og at vi har fysisk nærhet, men det virker ikke som det er nok for han. Jeg er klar over at lidenskapen kan forsvinne innimellom. For jeg har snakket med veldig mange og alle er enig i at man ikke kan elske parteren like sterkt år etter år. det går i bølger. Men jeg er usikker på hva han egentlig mener. Og hvor dypt dette egentlig stikker. Det vet han bare selv. Men kan legge til at han gråter..så det er vondt for han og.

Du skriver at han kanskje er blitt skremt av hus og barn. Det er han ikke, for det er ikke noe vi planlegger nå. Jeg nevnte det bare for å få frem at han virkelig vil og ønsker en fremtid med meg..

Tror egentlig vi trenger en god prat til men jeg vil ikke presse han. Så jeg gir han tid enda...

Men jeg syns det er vanskelig å bli klok på...

Leser hva jeg selv skriver og tenker litt mer.

Saken er altså

- han VIL at følelsene skal komme tilbake

- jeg er det han ser etter i en partner

- han trives

i forholdet

- han prøvde 100 % å få følelsene tilbake og var sikker på at de skulle komme tilbake (ellers hadde han aldri satt griller i hode på meg angående snakk om fremtid)

- når han går dypt i seg selv og tenker så finner han ut at det blir feil ovenfor meg å være sammen når han ikke elsker meg

- Følelsene er ikke helt der enda. Der at han kan si at han elsker meg..selvom han vil.

Uff, vanskelig dette her... Når jeg går i gjennom dette så føler jeg nesten at det rette er å gi opp! Man kan ikke tvinge følelser tilbake. Men skulle bare ønske det ordnet seg...men hvordan...og kan de...? *sukk*

[mil1365380270]

Leser hva jeg selv skriver og tenker litt mer.

Saken er altså

- han VIL at følelsene skal komme tilbake

- jeg er det han ser etter i en partner

- han trives

i forholdet

- han prøvde 100 % å få følelsene tilbake og var sikker på at de skulle komme tilbake (ellers hadde han aldri satt griller i hode på meg angående snakk om fremtid)

- når han går dypt i seg selv og tenker så finner han ut at det blir feil ovenfor meg å være sammen når han ikke elsker meg

- Følelsene er ikke helt der enda. Der at han kan si at han elsker meg..selvom han vil.

Uff, vanskelig dette her... Når jeg går i gjennom dette så føler jeg nesten at det rette er å gi opp! Man kan ikke tvinge følelser tilbake. Men skulle bare ønske det ordnet seg...men hvordan...og kan de...? *sukk*

Jeg føler ikke for å si at jeg elsker kjæresten min så ofte jeg heller. Selv om jeg nok gjør det hele tiden. Vi har fredet de ordene, bruker de bare når vi kjenner det. Men vi sier ofte mange andre pene ting til hverandre :-)

Er nok litt forskjellige fra kjæresten din. Hvis vi skulle lagd brudulje og utbasunert vå rtvil hver gang vi var lei av hverandre, da hadde vi sikkert ikke vært sammen i dag. For vi vet begge to at det går opp og ned ;-)

Sikkert derfor jeg ser så negativt på reaksjonsmønsteret hans, og legger mer i det, enn du gjør :-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett å tolke hans utsagn uten å snakke mer med ham om hva han legger i å miste følelsene. Jeg møter mange partnere som sier akkurat det. Når jeg spør utdyper de som regel at de ikke føler så heftig og sterkt lenger som kjæreste, slik det var i begynnelsen når forelskelsen dominerte bildet.

Selv om du ikke vil høre at dere startet såpass unge, er det min erfaring at nettopp kjærester i unge alder ender opp med å miste hverandre etter noen år, fordi de utvikler seg i ulik takt og retning.

Det høres ut til at dere har mye til felles og helt sikkert et bra samspill etter så mange år. Likevel antar jeg at hunden kan ligge begravd i at dere nå har modnet og blitt mer voksne med ønsker og valg dere ikke hadde den gang.

Ta tak i dette og spør mer ut kjæresten din. Du fortjener å få vite hva som skjer inne i ham. Det verste er å ikke vite.

Kanskje dere må tenke gjennom forholdet med de øynene dere ser med i dag. Hva må til for å få det bedre? Hva trenger kjæresten din som han ikke får i dag?

[Gjest KariKruskakli]

For meg så høres det ut som han prøver å si på en forsiktig måte at han ønsker at det skal ta slutt. Men så er han redd for å såre deg, og så er han sikkert litt redd selv også for å gå ut av forholdet.

Tipper han har følelser for deg, men at forelselsen er borte. Og nå begynner han å bli litt nysgjerrig på andre, siden dere var så unge da dere ble sammen.

Dere er fremdeles unge, og jeg tenker at han kanskje har lyst til å leve livet.

Bare spekulasjoner selvsagt og dette er bare noe du kan finne ut.