MINE barn!!

[trissie]

Hei trissie.

Så koselig at du har tenkt på meg!!

Det har skjedd store saker denne helgen.

Jeg er så stolt av meg selv for å ha klart å holde hode kaldt og hjertet varmt!!

Vi snakker og gråter om hverandre, ungene går rundt med et "halvflir" om munnen og prøver å holde seg diskret i bakgrunnen og ser faktisk ganske glade ut midt i dette.

De har opplevd såpass mye og er så store nå at jeg tror det er helt greit at de ser at voksne kan både gråte og ordne opp.

Jeg har tenkt så mye på det du skrev om det med å kompansere og når jeg fikk hull på byllen så var faktisk det veldig vondt og vanskelig for han.

Han har følt seg helt til overs her og at jeg ikke trenger han. Men det gjør jeg jo....som min beste venn og kjæreste og elsker og partner...

Men økonomisk og praktisk...

Det gjør jeg jo stengt tatt ikke, selv om jeg ikke sa det, men det vet han og det vet jeg...

Likevel satte jeg mye inn på å overbevise han om at det gjør jeg, rett og slett fordi jeg forsto underveis at han som mann trenger at jeg trenger han!!!

Tror han skjønte at jeg mente det når jeg sa at han hadde brent nesten alle broer og at jeg var klar for å brenne den siste, for det var jeg desverre...

Og jeg fikk også greie på at han gråter mye alene!! Det ante jeg helt ærlig ingenting om!! Jeg trodde virkelig at han var så rasende hele tiden som han så ut...

Og han innrømte også gråtende at han var klar over hvor mye han hadde såret meg, men han visste ikke hvordan han skulle stoppe eller hva han skulle gjøre....

Men vi har mirakuløst nok funnet igjen både fortrolighet, nærhet og trygghet i hverandre denne helgen.

Det har vært en kjempejobb og en formidabel snuoperasjon, men jeg tror vi har lykkest.

Nå jobber vi videre på dette noen dager og nyter nærheten og de gode følelsene som er i ferd med å komme tilbake en stund, så setter vi oss ned å ser om vi kan bli enige om noen kjøreregler i forhold til ungene.

Jeg har ihvertfall fått troen tilbake på at vi kan få til dette her!!! Og jeg håper at magefølelsen jeg har nå er riktig!!

Jeg er så inderlig takknemlig for at du hjalp meg!! Ta det til deg for jeg mener det..

Takk også til dere andre som engasjerte dere, det er kjempesant at man lærer utrolig mye av å lese andres diskusjoner!!

"Han har følt seg helt til overs her og at jeg ikke trenger han. Men det gjør jeg jo....som min beste venn og kjæreste og elsker og partner..."

"Men økonomisk og praktisk... Det gjør jeg jo stengt tatt ikke, selv om jeg ikke sa det, men det vet han og det vet jeg..."

"Likevel satte jeg mye inn på å overbevise han om at det gjør jeg, rett og slett fordi jeg forsto underveis at han som mann trenger at jeg trenger han!!!"

"Tror han skjønte at jeg mente det når jeg sa at han hadde brent nesten alle broer og at jeg var klar for å brenne den siste, for det var jeg desverre..."

"Og jeg fikk også greie på at han gråter mye alene!! Det ante jeg helt ærlig ingenting om!! Jeg trodde virkelig at han var så rasende hele tiden som han så ut... Og han innrømte også gråtende at han var klar over hvor mye han hadde såret meg, men han visste ikke hvordan han skulle stoppe eller hva han skulle gjøre...."

Måtte lese det om og om igjen.

Du har forstått en viktig del av det å bygge en relasjon, og har satt bedre ord på dette enn jeg noen gang har sett.

Dette er sammenfatning av noen punkter de aller fleste overser, nettopp fordi vi lar hodet og følelser koke der du klarte å holde hodet kaldt og hjerte varmt.

Det hele blir forskjellen på å snu inni seg fra fortvilelse til håpefull varme for hverandre.

Det er først når vi klarer å snu slik, at vi klarer å finne gleden sammen.

Jeg har påstått hele tiden at det er umulig å finne lykkelige løsninger, uten at jeg først først først ser litt tilbake på meg selv.

Noen tror det betyr at jeg frikjenner den andre parten, og liksom skal ta på meg skylda for alt selv, men da forstår man bare ikke, at det mest effektive er å gi den andre parten en grunn til å ta fatt i seg selv.

De aller fleste av oss frikjenner seg selv og begraver seg i oppfattelsen av den andre som håpløs. Jeg har gjort det selv også. Men når vi opplever en liten aha som du gjorde nå, blir det faktisk en opplevelse som følger med meg videre.

Den beste for meg var faktisk hvordan det påvirket måten å komme nær hverandre i sexen, å gå fra litt avsky til å ville ha mer av han. Trodde ikke det var sannsynlig jeg :-)

Fortell andre her også om dine erfaringer. Mange trenger din opplevelse.

[Gjest Takknemlig og glad!]

"Han har følt seg helt til overs her og at jeg ikke trenger han. Men det gjør jeg jo....som min beste venn og kjæreste og elsker og partner..."

"Men økonomisk og praktisk... Det gjør jeg jo stengt tatt ikke, selv om jeg ikke sa det, men det vet han og det vet jeg..."

"Likevel satte jeg mye inn på å overbevise han om at det gjør jeg, rett og slett fordi jeg forsto underveis at han som mann trenger at jeg trenger han!!!"

"Tror han skjønte at jeg mente det når jeg sa at han hadde brent nesten alle broer og at jeg var klar for å brenne den siste, for det var jeg desverre..."

"Og jeg fikk også greie på at han gråter mye alene!! Det ante jeg helt ærlig ingenting om!! Jeg trodde virkelig at han var så rasende hele tiden som han så ut... Og han innrømte også gråtende at han var klar over hvor mye han hadde såret meg, men han visste ikke hvordan han skulle stoppe eller hva han skulle gjøre...."

Måtte lese det om og om igjen.

Du har forstått en viktig del av det å bygge en relasjon, og har satt bedre ord på dette enn jeg noen gang har sett.

Dette er sammenfatning av noen punkter de aller fleste overser, nettopp fordi vi lar hodet og følelser koke der du klarte å holde hodet kaldt og hjerte varmt.

Det hele blir forskjellen på å snu inni seg fra fortvilelse til håpefull varme for hverandre.

Det er først når vi klarer å snu slik, at vi klarer å finne gleden sammen.

Jeg har påstått hele tiden at det er umulig å finne lykkelige løsninger, uten at jeg først først først ser litt tilbake på meg selv.

Noen tror det betyr at jeg frikjenner den andre parten, og liksom skal ta på meg skylda for alt selv, men da forstår man bare ikke, at det mest effektive er å gi den andre parten en grunn til å ta fatt i seg selv.

De aller fleste av oss frikjenner seg selv og begraver seg i oppfattelsen av den andre som håpløs. Jeg har gjort det selv også. Men når vi opplever en liten aha som du gjorde nå, blir det faktisk en opplevelse som følger med meg videre.

Den beste for meg var faktisk hvordan det påvirket måten å komme nær hverandre i sexen, å gå fra litt avsky til å ville ha mer av han. Trodde ikke det var sannsynlig jeg :-)

Fortell andre her også om dine erfaringer. Mange trenger din opplevelse.

Hei trissie.

Deilige ord!! Egentlig regnet jeg men at endel kom til å mene at jeg var veldig dum som lot han få enda en ny "sjangs". Men mye av dette bunner litt i egoisme også vet du...JEG vil ha en ny sjangs til å får et godt liv med han.

Jeg skal innrømme at jeg ikke var særlig høy i hatten når jeg begynte, jeg regnet vel egentlig med at han kom til å virkelig "gasse" seg i den derre følelsen av."jeg hadde rett"...og "hun innrømmer søren meg at hun har gjort feil, ergo kan jeg bare kjøre på å fortsette å få de slik jeg vil"...

Men det ble ikke slik...så innmari langt unna også.

Jeg blir veldig ydmyk når jeg tenker på hvor nær vi var ved å miste hverandre, kanskje bare dager,timer eller minutter....

Vi har vært igjennom så mye og det gjorde så godt å våge å være sårbar for hverandre igjen!!

Tror at det som ofte får forhold og ekteskap til å ryke er mangelen på kommunikasjon, og da mener jeg den GODE kommunikasjon. Det å våge å være sårbar!!! Jeg ser jo i ettertid at det var der VI feilet så grundig!! Ingen av oss turde/ville være den "svake" som var sårbar. Nå er vi sårbare begge to, åpenhet, trygghet og nærhet skaper muligheten til å våge å være sårbar!!

Jeg er en stooor erfaring rikere, og det jeg har visst hele tiden er det riktige.

Tror bitterhet og uinfridde forventninger fra begge sider gjør at man blir hard og lite øm og god.

Det å vite den andres forventninger til en selv og samlivet er viktig!!

Nå er det vel på tide å avslutte denne tråden, for meg har den vært såå lærerik og det spørs vel om ikke forholdet mitt hadde gått til grunne denne helgen om jeg ikke hadde blitt dratt ut av tåkehavet jeg befant meg i!!!

Jeg har tatt dine ord til etterretning trissie, og jeg vil hjelpe andre som sliter så godt jeg kan!!!

Man kommer bare ingen vei om man ikke tør å være ærlig nok mot seg selv til å være ærlig mot partneren!!

En fin dag til alle!