dette med penger...

[Gjest liselotteigjen]

Hei, jeg er en jente på 25 år som bor sammen med kjæresten min på 24 år. Vi er begge i fullt arbeid. Jeg tener ca. 20 000,- i mnd, mens han tener 25 000,- i mnd. Hva tener dere ca i mnd? Og hvordan deler dere utgifter etc? er 25 000,- bra lønn for en som jobber 7 til 3 hver dag og er 24 år? (alt er før skatt).

[Gjest Samboer AS]

Dama og jeg tjener ca 59.000 tilsammen brutto.

Vi har laget et husholdningsbudsjett som omfatter innboforsikring, husleie, lån og avdrag på felles lån, strøm, lisens. Dette betaler vi fast beløp på. Ellers har vi små prosjekter (reiser, oppussing og nye felles møbler) som vi betaler fast beløp på. Nettbank er kjekt med mange forskjellige konti. Vi har hvert vårt visakort på denne felleskontoen. Overskuddet går til middag på restaurant osv.

Når det gjelder kjøp av husholdning osv så kjøper vi inn når det trengs hver for oss. Tar vare på kvitteringen og skriver navnet på og legger i en "husholdingskasse". Privat innkjøp krysses og trekkes av beløpet. På slutten av måneden summerer vi kvitteringene i et regneark og differansen mellom hva jeg og dama har kjøpt legges i egen kolonne. Vi avregner ved årets slutt hvis ikke avviket blir alt for stort.

Forøvrig bruker vi resten av pengene til hva vi vil.

[snø]

Vi har hatt alle våre inntekter og utgifter felles siden vi ble samboere. Det har fungert helt fint, sannsynligvis fordi vi begge er relativt fornuftige økonomisk sett og har er rimelig likt forbruk.

Han tjener etter hvert vesentlig mer enn meg, men det har ikke endret hvordan vi styrer finansene. Han kjefter på meg når jeg sender sms for tusenlapp på en uke, og jeg ber ham tenke seg om et par ganger til når han sikler på ny bil - ut over det har vi ingen store økonomiske diskusjoner ;o)

Jeg tror ikke jeg kunne levd i et forhold hvor vi hadde dine penger og mine penger og alt måtte deles likt. Men så har jeg aldri prøvd heller da :-)

Beste hilsen fra

[Gjest Astral]

Vi er begge studenter. Samboeren min har ca 4000 i måneden, og jeg har ca 6000, og vi deler noen regninger 50/50 (husleie og strøm), mens andre betaler vi selv (mobilbruk, abonnement på blader, medisiner og andre småting). Ellers betaler jeg autopassregningen, siden jeg bruker bilen mye mer enn han gjør. Resten bruker vi på mat og andre nyttige ting, og da betaler den som har mest penger akkurat da. Vi er begge veldig fornuftige når det gjelder pengebruk, så det er aldri noen krangler her om det, selv om vi sikker ikke kunne klart oss på så veldig mye mindre enn det vi har nå (med andre ord, ingen store shoppingturer, svært sjelden ut på byen/spise ute)

[Gjest Ja, de peeenga...!]

Vi tjener omtrent likt, har vel utbetalt ca 45 000,- i måneden.

Helt siden vi flyttet sammen for mange år siden, har vi hatt felles lønnskonto. Vi har kjøpt hus og bil sammen der vi "svarer for" like mye gjeld.

Fra lønnskontoen trekkes lånet automatisk hver måned samtidig som lønna kommer inn (har utleie av sokkelleilighet der leiesummen tilsvare omtrent halve lånet). 6000,- overføres automatisk til en regningskonto hver måned. Det holder for de utgiftene vi har regninger på gjennom året.

På lønnskontoen har vi hvert vårt Visa-kort, og vi bruker i grunnen penger "som vi vil". Innkjøp over kr. 1000,- diskuteres gjerne i forkant, men ikke alltid. Vi har god råd, tenker ikke så mye på hva som står på konto.

Når måneden er over, overføres resterende beløp til en felles sparekonto.

Mao: Vi deler på alt. For oss hadde det ikke fungert med kvitteringssamling eller innbetaling til felles konto, vi vil gjerne se hele bildet under ett. Det hadde kanskje vært annerledes om en av oss hadde spesiell hang til pengebruk?

[Lillemus]

Vi tjener omtrent likt, har vel utbetalt ca 45 000,- i måneden.

Helt siden vi flyttet sammen for mange år siden, har vi hatt felles lønnskonto. Vi har kjøpt hus og bil sammen der vi "svarer for" like mye gjeld.

Fra lønnskontoen trekkes lånet automatisk hver måned samtidig som lønna kommer inn (har utleie av sokkelleilighet der leiesummen tilsvare omtrent halve lånet). 6000,- overføres automatisk til en regningskonto hver måned. Det holder for de utgiftene vi har regninger på gjennom året.

På lønnskontoen har vi hvert vårt Visa-kort, og vi bruker i grunnen penger "som vi vil". Innkjøp over kr. 1000,- diskuteres gjerne i forkant, men ikke alltid. Vi har god råd, tenker ikke så mye på hva som står på konto.

Når måneden er over, overføres resterende beløp til en felles sparekonto.

Mao: Vi deler på alt. For oss hadde det ikke fungert med kvitteringssamling eller innbetaling til felles konto, vi vil gjerne se hele bildet under ett. Det hadde kanskje vært annerledes om en av oss hadde spesiell hang til pengebruk?

Hhvis dere tjener omtrent likt og bruker omtrent likt er det jo ikke noe problem. Høres ut til at dere har det veldig greit! )

Problemet er vel for de par der den ene kanskje tjener tre ganger så mye som den andre og fremdeles holder hardnakket på at de skal dele _alle_ utgifter 50/50? Eller - som du sier - at den ene bruker mye mer penger på personlige ting enn den andre.

[Gjest Ja, de peeenga...!]

Hhvis dere tjener omtrent likt og bruker omtrent likt er det jo ikke noe problem. Høres ut til at dere har det veldig greit! )

Problemet er vel for de par der den ene kanskje tjener tre ganger så mye som den andre og fremdeles holder hardnakket på at de skal dele _alle_ utgifter 50/50? Eller - som du sier - at den ene bruker mye mer penger på personlige ting enn den andre.

Når man er sammen med en annen person, bør man vel ha omtrent samme målsetning. Jeg tenker i alle fall litt sånn.

De færreste har overflod av penger, og de meste går jo med i "det store, svarte hullet". Hvem som bidrar mest er ikke så interessant; har man valgt å dele livet med noen blir det helt snodig å tenke "biff eller grøt" i det daglige.

Problemet kommer vel først dersom den ene parten lider av spillegalskap eller andre former for økonomisk sløseri. Personlig kunne jeg aldri vært sammen med en slik person, det ville vært for usikkert for meg. Et par jeg kjenner til valgte en noe spesiell vri på en slik problemstilling; hun var økonomisk anlagt, han var det ikke - og han fikk bare lommepenger å rutte med. De var nødt til å gjøre slik for ikke å miste taket over hodet.

Konklusjonen er vel at jeg ser for meg en stor pott med penger inn (om han bidrar med 40 000,- pr. mnd. og hun 10 000,- er uvesentlig), man betaler hus, hjem og det som må til for å få hjulene til å gå rundt, resten spares i fellesskap. Det blir veldig rart for meg dersom den ene parten har god råd mens den andre parten ikke har det. Familiens ve og vel, liksom.

Nå har jeg aldri vært i en slik situasjon, da, så jeg vet jo ikke hvordan det er rent personlig. Men jeg hadde nok ikke taklet en sløsende mann særlig godt.

[Lillemus]

Når man er sammen med en annen person, bør man vel ha omtrent samme målsetning. Jeg tenker i alle fall litt sånn.

De færreste har overflod av penger, og de meste går jo med i "det store, svarte hullet". Hvem som bidrar mest er ikke så interessant; har man valgt å dele livet med noen blir det helt snodig å tenke "biff eller grøt" i det daglige.

Problemet kommer vel først dersom den ene parten lider av spillegalskap eller andre former for økonomisk sløseri. Personlig kunne jeg aldri vært sammen med en slik person, det ville vært for usikkert for meg. Et par jeg kjenner til valgte en noe spesiell vri på en slik problemstilling; hun var økonomisk anlagt, han var det ikke - og han fikk bare lommepenger å rutte med. De var nødt til å gjøre slik for ikke å miste taket over hodet.

Konklusjonen er vel at jeg ser for meg en stor pott med penger inn (om han bidrar med 40 000,- pr. mnd. og hun 10 000,- er uvesentlig), man betaler hus, hjem og det som må til for å få hjulene til å gå rundt, resten spares i fellesskap. Det blir veldig rart for meg dersom den ene parten har god råd mens den andre parten ikke har det. Familiens ve og vel, liksom.

Nå har jeg aldri vært i en slik situasjon, da, så jeg vet jo ikke hvordan det er rent personlig. Men jeg hadde nok ikke taklet en sløsende mann særlig godt.

Men man ser jo hva som skjer i mange forhold som går i oppløsning - mannen har betalt mye mer på huset enn kvinnen fordi han har tjent mer og dermed forlanger han en større part i overskuddet...

Av den grunn betalte jeg alltid like mye som eksen i huset vårt selv om han tjente mer enn meg, jeg eide nøyaktig like mye i det som ham så det var ingenting å krangle om i ettertid.

[Gjest Ja, de peeenga...!]

Men man ser jo hva som skjer i mange forhold som går i oppløsning - mannen har betalt mye mer på huset enn kvinnen fordi han har tjent mer og dermed forlanger han en større part i overskuddet...

Av den grunn betalte jeg alltid like mye som eksen i huset vårt selv om han tjente mer enn meg, jeg eide nøyaktig like mye i det som ham så det var ingenting å krangle om i ettertid.

Men om man har felles lønnskonto, felles regningskonto og felles sparekonto, så er det jo klin umulig å vite hvem som har betalt hva?

Eller er jeg ustyrtelig dum nå?

[Lillemus]

Men om man har felles lønnskonto, felles regningskonto og felles sparekonto, så er det jo klin umulig å vite hvem som har betalt hva?

Eller er jeg ustyrtelig dum nå?

Vi hadde aldri felles kontoer.

[snø]

Hhvis dere tjener omtrent likt og bruker omtrent likt er det jo ikke noe problem. Høres ut til at dere har det veldig greit! )

Problemet er vel for de par der den ene kanskje tjener tre ganger så mye som den andre og fremdeles holder hardnakket på at de skal dele _alle_ utgifter 50/50? Eller - som du sier - at den ene bruker mye mer penger på personlige ting enn den andre.

Sånn 100% felles økonomi fungerer neppe om de som skal dele har ulikt syn på økonomi, altså om en er fryktelig mer gnien eller sløsete enn den andre.

Hos oss tjener min kjære vesentlig mer enn meg, men her går alt i samme potten, heldigvis. Vi bidrar begge to med vårt, og det har vi gjort siden vi var 19 år og studenter. Nå drar han mer inn til familiekassen enn undertegnede, men det ville jo være snodig om vi plutselig skulle ha atskilt økonomi nå. Eller om han skulle hatt veto på hva pengene skulle brukes på.

Men som sagt. Det går fordi vi er enige om økonomien og ingen av oss er ekstreme verken den ene eller den andre veien :-)

Beste hilsen fra

[snø]

Vi hadde aldri felles kontoer.

Men har man felles kontoer og felles økonomi så blir det håpløst for den ene å komme i ettertid og si at den har betalt mer eller mindre på noe annet.

Hos oss er alt vårt og ikke mitt eller ditt. Vi kjøper oss hytte nå, og selv om det uten tvil er hans inntekt som gjør at vi kan kjøpe den, så blir det _vår_ hytte, og vi vil begge stå som eiere.

Juridisk har han ikke noe han skulle ha sagt om vi mot formodning skulle gå fra hverandre. Vi eier _alt_ sammen, også på papiret: Hus, møbler, bil, hytte.

Beste hilsen fra

[Sofline]

Hvorvidt dere tjener godt kommer jo an på hva for utdannelse dere har bak dere.

Vi deler utgiftene prosentvis. Jeg tjener 1/3 av vår samlede inntekt, så jeg betaler 1/3 av utgiftene.

[Gjest Ja, de peeenga...!]

Men har man felles kontoer og felles økonomi så blir det håpløst for den ene å komme i ettertid og si at den har betalt mer eller mindre på noe annet.

Hos oss er alt vårt og ikke mitt eller ditt. Vi kjøper oss hytte nå, og selv om det uten tvil er hans inntekt som gjør at vi kan kjøpe den, så blir det _vår_ hytte, og vi vil begge stå som eiere.

Juridisk har han ikke noe han skulle ha sagt om vi mot formodning skulle gå fra hverandre. Vi eier _alt_ sammen, også på papiret: Hus, møbler, bil, hytte.

Beste hilsen fra

Slik er det i grunnen for oss også.

Det blir litt kunstig for meg/oss å diskutere middag med et sånn utgangspunkt: "Nei, nå har jeg lyst på biff". "Bare stek deg det, du, jeg kan dessverre bare koke grøt."