Gift i et forhold som vakler, og betatt av kollega

[Gjest Forelsket i kollega]

Jeg er helt i skyene for tiden. Og samtidig så langt nede fordi jeg ikke skulle hatt lov til å forelske meg. Jeg er gift, men ekteskapet skranter. Har gjort det lenge. Det er så mye jeg savner av nærhet og omsorg, men det er fullstendig dødt på hjemmebane. Egentlig bare barna som holder oss sammen.

Så har jeg altså falt for en på jobben. Og det så det holder. Vi er helt på tuppa begge to, men det er "forbudt" og holdes på "blikk-nivå". Lager oss små ærend for å ha påskudd for å stikke innom hverandres kontor. Høy puls i lunsjpausen. Hete blikk... Ikke noe mer. Men det er jaggu nok! Jeg blir helt gal av dette.

Hva i all verden gjør man? Har vurdert mange ganger å gå ut av ekteskapet, men kvier meg for å gjøre det akkurat nå under påskudd av at jeg faktisk er forelsket. Da blir jo bruddet plutselig enda vanskeligere for den andre. Men det måtte jo bare skje før eller siden, vi har det ikke bra hjemme noen av oss.

Hva gjør man? Bryter opp hjemme og nyter forelskelsen, eller holder ut hjemme og plages på jobben???

Noen gode råd?

[Gjest var forelsket]

det er så vansklig og jg synes du bør se på en tråd jg har lest noen ganger. når det har vært som jævligst

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2484033

[jubalong70]

Synes definitivt ikke du skal ta noen avgjørelse nå. Du er jo forelsket, og da ser man ikke ting klart.

Prøv å unngå denne flammen på jobben. Prøv å snakk med mannen din. Prøv å få ekteskapsrådgivning.

Dere har barn, barna har krav på at foreldrene virkelig gjør en innsats for å forsatt holde sammen. (Så lenge det ikke er misbruk på gang.)

Hvis ingenting fungerer. Dere har snakket sammen, dere har prøvd rådgivning og dere har gitt hverandre tid. Vel, så kan dere gå hver til deres med god samvittighet. Dere har prøvd, men ikke greid.

Og husk på at om du er betatt av denne andre nå, så er det ikke sikkert du er det når du for n'te gang må plukke opp de møkkete sokkene hans, eller må se på at han piller seg i nesen, eller høre på fisene hans... Gresset er sjelden grønnere på den andre siden, vet du.

[damedame]

Mitt forslag er at du leser det du skriver en gang til, og ser hvor sprø spørsmålene dine til slutt er.

Hvis det ikke er nok:

"Vi er helt på tuppa begge to, men det er "forbudt" og holdes på "blikk-nivå"."

Blikknivå. Skal du vurdere å skille deg pga en forelskelse som er på 'blikk-nivå'?

Har du noen gang vært forelsket i mannen din?

Du skriver ikke noe om hvorfor forholdet ditt vakler. Hva har du/dere gjort for å få det på beina igjen?

Hva har du mest lyst til, hvis du spør magefølelsen din - ikke bare i dag, men over tid.

[damedame]

Har det vært nærhet og omsorg tidligere i forholdet, eller er ikke mannen din typen som generelt gir (deg nok av) dette?

[Gjest mirakel*2?]

Jeg tror vi mennesker står over mange slike utfordringer gjennom livet. Vi vil alltid komme over andre som tiltrekker oss, og noen vil kanskje gi oss ekstra sommerfugler i magen. Jeg tror at det ofte kan være lurt å jobbe med det en har så lenge det er håp. Ikke la en liten forelskelse ødelegge det stabile du har. Hvis du skal skilles så bør det være på et annet grunnlag synes jeg. Tenk deg den situasjonen at du går fra mannen din. Flørten med kollegaen går over og mannen din finner en annen dame. Hvis den situasjonen er helt grei, så er du klar. Er den ikke det, så ville jeg tenkt meg om flere ganger.

[Gjest mirakel*2?]

Jeg tror vi mennesker står over mange slike utfordringer gjennom livet. Vi vil alltid komme over andre som tiltrekker oss, og noen vil kanskje gi oss ekstra sommerfugler i magen. Jeg tror at det ofte kan være lurt å jobbe med det en har så lenge det er håp. Ikke la en liten forelskelse ødelegge det stabile du har. Hvis du skal skilles så bør det være på et annet grunnlag synes jeg. Tenk deg den situasjonen at du går fra mannen din. Flørten med kollegaen går over og mannen din finner en annen dame. Hvis den situasjonen er helt grei, så er du klar. Er den ikke det, så ville jeg tenkt meg om flere ganger.

Jeg må og legge til at så lenge du har den flørten på jobben så vil hele hjemmesituasjonen, der alt er "dødt", virke 100 ganger verre.

[Gjest Forelsket i kollega - hovedinnlegger]

Jeg tror vi mennesker står over mange slike utfordringer gjennom livet. Vi vil alltid komme over andre som tiltrekker oss, og noen vil kanskje gi oss ekstra sommerfugler i magen. Jeg tror at det ofte kan være lurt å jobbe med det en har så lenge det er håp. Ikke la en liten forelskelse ødelegge det stabile du har. Hvis du skal skilles så bør det være på et annet grunnlag synes jeg. Tenk deg den situasjonen at du går fra mannen din. Flørten med kollegaen går over og mannen din finner en annen dame. Hvis den situasjonen er helt grei, så er du klar. Er den ikke det, så ville jeg tenkt meg om flere ganger.

Takk for konstruktivt svar. Det er interessant å se hva dere der ute tenker og synes på bakgrunn av de opplysningene man gir. Jeg som skriver dette (hovedinnlegger) er nemlig den samme som har skrevet innlegget under om "på feil sted i livet". Og i innlegget litt lenger opp kjenner jeg meg så godt igjen i hun som "står foran et vanskelig valg" at det kunne vært meg som hadde skrevet dette. Der har du jo hele sammensetningen med forholdet som ikke fungerer og en ny forelskelse, som riktignok er bragt litt lenger enn min... foreløpig.

Jeg kjenner at jeg er veldig ferdig med ekteskapet mitt, det er ikke mer å hente. Vi har forsøkt - tro meg. Tanken på at han kan finne seg en annen ganske raskt plager meg heller ikke. Jeg tenker bare "værsågod - ta ham med alle hans egenskaper. Jeg er ferdig med dem". Men det er så fryktelig vanskelig å ta det endelige skrittet. Jeg tror jeg trenger litt tid på å venne meg til tanken før jeg tar opp temaet for siste gang. Og jeg har ikke tenkt å gjøre det fordi jeg er forelsket. Min kollega er samboende og har små barn, men vurderer sterkt å forlate henne. Det har han gjort helt siden før vi traff hverandre. Men felles skjebne felles trøst - vi har mye å snakke om. Det kan utvikle seg til et godt vennskap, eller det kan bli noe mer. Bare tiden vil vise. Men akkurat nå holder det meg litt oppe, og det trenger jeg virkelig.

Så tenker jeg på alle jeg sårer ved å gå fra mannen min, barna først og fremst men faktisk også mine svigerforeldre som er verdens beste. Men jeg kan bare ikke la det stoppe meg. Må leve mitt liv, og kontakten med dem har jeg uansett ikke tenkt å bryte helt. Det er jo barnas besteforeldre som de forguder.

Dette ble langt, men veldig greit å få skrevet ned nå etter å ha lest svarene fra dere der ute.

Takk skal dere ha, og fortsett å komme med synspunkter!

[Gjest Hovedinnlegger]

Har det vært nærhet og omsorg tidligere i forholdet, eller er ikke mannen din typen som generelt gir (deg nok av) dette?

Nærhet og omsorg har manglet hele tiden. Og vi HAR virkelig forsøkt å få dette til å gå. I flere år. Men det virker helt dødt. Han har tilogmed sagt at han ikke er glad i meg. Jeg vurderer ikke å gå fra ham på grunn av at jeg nå har sommerfugler i magen, det ville jo vært sprøtt. Men det er så vanskelig å ha det sånn på jobben og samtidig forsøke å få det til å fungere hjemme! Og jeg har gitt så mye på hjemmebane i så mange år, nå tror jeg ikke at jeg makter å gi mer uten å få noe som helst tilbake. Jeg har jo fått smaken på at det finnes flere fisker i havet... Det er der dillemmaet mitt ligger.

[Gjest mirakel*2?]

Takk for konstruktivt svar. Det er interessant å se hva dere der ute tenker og synes på bakgrunn av de opplysningene man gir. Jeg som skriver dette (hovedinnlegger) er nemlig den samme som har skrevet innlegget under om "på feil sted i livet". Og i innlegget litt lenger opp kjenner jeg meg så godt igjen i hun som "står foran et vanskelig valg" at det kunne vært meg som hadde skrevet dette. Der har du jo hele sammensetningen med forholdet som ikke fungerer og en ny forelskelse, som riktignok er bragt litt lenger enn min... foreløpig.

Jeg kjenner at jeg er veldig ferdig med ekteskapet mitt, det er ikke mer å hente. Vi har forsøkt - tro meg. Tanken på at han kan finne seg en annen ganske raskt plager meg heller ikke. Jeg tenker bare "værsågod - ta ham med alle hans egenskaper. Jeg er ferdig med dem". Men det er så fryktelig vanskelig å ta det endelige skrittet. Jeg tror jeg trenger litt tid på å venne meg til tanken før jeg tar opp temaet for siste gang. Og jeg har ikke tenkt å gjøre det fordi jeg er forelsket. Min kollega er samboende og har små barn, men vurderer sterkt å forlate henne. Det har han gjort helt siden før vi traff hverandre. Men felles skjebne felles trøst - vi har mye å snakke om. Det kan utvikle seg til et godt vennskap, eller det kan bli noe mer. Bare tiden vil vise. Men akkurat nå holder det meg litt oppe, og det trenger jeg virkelig.

Så tenker jeg på alle jeg sårer ved å gå fra mannen min, barna først og fremst men faktisk også mine svigerforeldre som er verdens beste. Men jeg kan bare ikke la det stoppe meg. Må leve mitt liv, og kontakten med dem har jeg uansett ikke tenkt å bryte helt. Det er jo barnas besteforeldre som de forguder.

Dette ble langt, men veldig greit å få skrevet ned nå etter å ha lest svarene fra dere der ute.

Takk skal dere ha, og fortsett å komme med synspunkter!

For meg så virker det som om du er klar for å gå ifra han, utifra det du skriver ihvertfall. Man kan ikke leve i et forhold hvis det absolutt ikke er mer å hente der, og dere har prøvd alt. Jeg har ikke så mange råd å gi om det å gå ifra han. Uansett så tror jeg ikke du skal ta disse rådene her inne på chaten så alvorlig. Vi kan ikke se den store sammenhengen. Vi ser kun det lille som blir skrevet på noen få linjer:)

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for! Husk du har lenge igjen å leve:) Det er du som velger hvordan resten av livet blir.

[Gjest angelina999]

Du bryter ekteskapet og nyter forelskelsen. Det må skje før eller senere likevel,så du kan liksågodt ta det nå. Er du forelsket i tillegg til å være lei går ekteskapet enda raskere utfor stupet. Ta det nå på et folkelig vis, før dere "klikker" og fyker i hverandre. Lykke til...

[Gjest nepa]

Nærhet og omsorg har manglet hele tiden. Og vi HAR virkelig forsøkt å få dette til å gå. I flere år. Men det virker helt dødt. Han har tilogmed sagt at han ikke er glad i meg. Jeg vurderer ikke å gå fra ham på grunn av at jeg nå har sommerfugler i magen, det ville jo vært sprøtt. Men det er så vanskelig å ha det sånn på jobben og samtidig forsøke å få det til å fungere hjemme! Og jeg har gitt så mye på hjemmebane i så mange år, nå tror jeg ikke at jeg makter å gi mer uten å få noe som helst tilbake. Jeg har jo fått smaken på at det finnes flere fisker i havet... Det er der dillemmaet mitt ligger.

Hvis han allerede har sagt at han ikke er glad i deg, synes jeg du skal bryte ut fra deres forhold.

Det hadde jeg helt klart gjort.

(men han er nok glad ideg, det er vel den dype kjærligheten som har gått over?)

Ikke sikkert han synes det blir sårt om du har funnet en ny, siden han ikke er "glad" i deg.

Men uansett hvis du flytter, synes jeg du burde holde det nye forholdet skjult en stund fremover.

Dette pga av barna og familien rundt.

Du får holde oss oppdatert på hva du gjør, Vi blir jo tenkende på deg og dette nå

)

[u100048817]

Tenk deg nøye om og husk iallefall at det aldri er grønnere på andre siden.

Særlig nå legger du merke til de negative sidene ved forholdet du er i.

Når forelskelsen har lagt seg og hverdagen kommer vil du finne ting som ikke er 100% bra med den nye fyren heller.

Det er alltid noe å klage på i et forhold. Ikke sikkert det blir de samme tingene som du plages med nå, men som regel er ingen forhold helt perfekte.

Lykke til med valget. Vet det er vanskelig å finne ut av om man gjør det rette eller ikke.

[Gjest (snart) x-kone]

Det kan virke som om denne kollegaen din og min mann er samme person. Bare ta ham - kan love deg at han ikke er mye spennende og attraktiv i hverdagen!!!

Det gjør vel ikke noe at du tar fra barna pappan sin?