Hva er det verste du noensinne har opplevd?

[org]

Det var da min kjære bror tok livet sitt.

Enn dere?

[Gjest Timari]

da søstera mi døde.

[Gjest midia]

Å miste min lillegutt under fødselen og at jeg nesten døde selv også.

[Gjest mirakel*2?]

Å miste min lillegutt under fødselen og at jeg nesten døde selv også.

Stakkar deg! det må være det verste å oppleve her i livet, å miste sitt barn. Det kan da ikke finnes noe verre.

[Gjest prust]

Da jeg var barn var det to ting:

Jeg var veldig glad i min farfar, og satt ofte på fanget hans. Han var alkoholiker, og en gang han var full, datt han utfor brygga mans jeg var der, og slo seg hardt i hodet. Han ble hentet av ambulansen og det gikk bra med ham. Den kvelden fortalte min far meg om at farfar var alkoholiker, - jeg hadde ikke skjønt det før da. Noe ble ødelagt mellom meg og farfar da, og jeg satt ALDRI mer på fanget hans...

Da jeg var nesten ni år, ble foreldrene mine separert. Jeg følte de sviktet det løftet de hadde gitt da de giftet seg. Var fryktelig flau over dette, og turde ikke å snakke med noen om det.

Nå i voksentid, sørget jeg veldig da farmor døde, var veldig glad i henne. De gangene det har skjedd noe med barna mine, har vært forferdelig mens det stod på (se innlegg i går om det) - men det har også gått bra.

Venninna til min søster (som jeg også kjente) ble drept av sin eks-samboer i 1995. Det var grusomt, selv om jeg ikke var i byen da det skjedde.

[Gjest uten nick denne gang]

Aller verst var å miste mamma.

Nest verst var å ha vannkopper (!)

Deretter var det langt ifra moro den gangen jeg var blakk og satt på en madrass i et hus uten mat, varmt vann eller strøm.

Det var også ganske ille å bli voldtatt.

[Gjest midia]

Stakkar deg! det må være det verste å oppleve her i livet, å miste sitt barn. Det kan da ikke finnes noe verre.

Nei det gjør kanskje ikke det?

Jo det finnes nok mange ting som er likså fryktelig.

[Gjest mirakel*2?]

Nei det gjør kanskje ikke det?

Jo det finnes nok mange ting som er likså fryktelig.

Jeg tror faktisk ikke at det hadde vært noe som hadde vært verre enn å miste min sønn. Men nå ble jo ikke du kjent med ungen din i den "virkelige" verden. Båndene blir jo bare sterkere og sterkere når de er født.

[Gjest midia]

Jeg tror faktisk ikke at det hadde vært noe som hadde vært verre enn å miste min sønn. Men nå ble jo ikke du kjent med ungen din i den "virkelige" verden. Båndene blir jo bare sterkere og sterkere når de er født.

Du knytter bånd under svangerskapet også.

Gutten var fullbåren og det var ingenting med ham som gjorde at det gikk sånn.

Men det er sant som du sier at bånd blir sterkere når man har kjent barnet sitt noen år.

[Gjest mirakel*2?]

Du knytter bånd under svangerskapet også.

Gutten var fullbåren og det var ingenting med ham som gjorde at det gikk sånn.

Men det er sant som du sier at bånd blir sterkere når man har kjent barnet sitt noen år.

selvfølgelig knytter du bånd! Du må for all del ikke misforstå meg. Du blir jo utrolig glad i barnet før det kommer ut. Men den enorme morsfølelsen kommer etterhvert. Den var ikke der automatisk da jeg fødte. Nå er jeg så glad i ungen at det nesten gjør vondt. Hadde aldri trodd at det gikk ann å være så glad i en person.

[Gjest midia]

selvfølgelig knytter du bånd! Du må for all del ikke misforstå meg. Du blir jo utrolig glad i barnet før det kommer ut. Men den enorme morsfølelsen kommer etterhvert. Den var ikke der automatisk da jeg fødte. Nå er jeg så glad i ungen at det nesten gjør vondt. Hadde aldri trodd at det gikk ann å være så glad i en person.

Jeg vet det,hadde en gutt på 1 1/2 år før dette å kjente den forskjellen ja.

[Lillemus]

Da det viste seg at min nyfødte sønn hadde en livstruende hjertefeil og vi ble hastesendt til Riksen med ambulansefly da han var 3 dager gammel.

Og da kirurgen før den første operasjonen sa:"Dere har ham bare på låns til etter denne operasjonen. Vi kan ikke garantere noe, men han fortjener å få en sjanse."

Gutten har heldigvis en unik livsvilje og er i dag frisk som en fisk og fyller straks 7 år! )

[Gjest Sorgtung...]

Å miste min lillegutt under fødselen og at jeg nesten døde selv også.

Jeg har mistet min datter rett før termin, og kan skrive under på at det er en veldig varig, vond opplevelse.

Jeg har mistet min bror i bilulykke, jeg har blitt utestengt fra familien min, jeg har hatt sykdom og død i venneflokken nært innpå, men det er ingenting som leges så sent som sårene etter et dødt barn...

Det var vårt første barn som døde, og sorgen kommer igjen og igjen nå når vi har fått flere barn; noen påpeker at man ikke har så sterke bånd til et barn som ikke har fått levd på utsiden av magen - men savnet etter å få bli kjent med dette barnet er utrolig sterkt etter hvert som man forstår hva man går glipp av...

Man lærer seg å leve med alt, men dette såret leges veldig, veldig sakte...

[Åsemor]

Hadde tenkt å skrive at det verste var å våkne opp midt på natta av at mamma hyler, jeg kommer inn på soverommet hennes og finner henne med tidenes verste blåveis, mens hun sier at pappa er gal, gal i hodet sitt.

Men jeg begynner jo å grine bare jeg tenker på de som mister et barn. Får bare så innmari lyst til å gå inn og gi frøkna mi en kjempeklem, holde henne inntil meg i noen timers tid og tenke på hvor utrolig heldig jeg er.

Ja, det er ikke noe særlig å se at moren sin blir slått, men det kan liksom ikke måle seg. Har heller ikke mistet noen veldig nær meg, mormor og morfar er de nærmeste, men det var så ventet og "greit" at det ikke var direkte ille å oppleve.

Nei, akkurat nå kjennes det ut som det verste er å kjenne hvor utrolig sinnsykt høyt man klarer å elske et lite barn, det er så det gjør vondt, og det er sant som de sier, at hjertet nesten ligger utenpå kroppen.

*stortuter*

[Gjest kizi]

Det var da datteren min døde 6 mnd gammel i krybbedød. Skulle hente henne inn fra vogna, da var hun død. Det er det verste jeg har opplevd og har levd med det i 14 år nå.

[Gjest midia]

Jeg har mistet min datter rett før termin, og kan skrive under på at det er en veldig varig, vond opplevelse.

Jeg har mistet min bror i bilulykke, jeg har blitt utestengt fra familien min, jeg har hatt sykdom og død i venneflokken nært innpå, men det er ingenting som leges så sent som sårene etter et dødt barn...

Det var vårt første barn som døde, og sorgen kommer igjen og igjen nå når vi har fått flere barn; noen påpeker at man ikke har så sterke bånd til et barn som ikke har fått levd på utsiden av magen - men savnet etter å få bli kjent med dette barnet er utrolig sterkt etter hvert som man forstår hva man går glipp av...

Man lærer seg å leve med alt, men dette såret leges veldig, veldig sakte...

Ja vår gutt skulle vært 9 åring nå.

Ennå går det ikke mange dagene uten at jeg tenker på han og hvordan det hadde vært med to barn i huset.Den andre er 10 år

og skulle hatt lekekamerat.

[Gjest midia]

Det var da datteren min døde 6 mnd gammel i krybbedød. Skulle hente henne inn fra vogna, da var hun død. Det er det verste jeg har opplevd og har levd med det i 14 år nå.

Ååå nå fryser jeg på ryggen,det må da være desidert det værste som kan skje vel?

[Gjest Timari]

Ååå nå fryser jeg på ryggen,det må da være desidert det værste som kan skje vel?

og det som verre er at man aldri får noe svar på HVORFOR ungen er død. eneste symptom er døden. kan ikke forklare det med sykdom eller ulykke. kan jo bli sprø av mindre

[Gjest ikke nick denne gangen]

Da jeg oppdaget at min datter på 17 år hadde spist alle tablettene fra medisinskapet. Jeg oppdaget det tilfeldig da jeg kom innpå soverommet hennes og så at hun hadde kastet opp, og fant piller på gulvet. Fikk henne i bilen og kjørt henne til legevakta etter å ha ringt to ganger. Den første gangen sa den som svarte at det var ingenting å gjøre. Neste gang fikk jeg beskjed om å bære henne ut i bilen og kjøre i full fart til legevakta. Derfra ble hun kjørt med ambulanse på sykehus. Heldigvis gikk alt bra og hun er frisk og flott jente som studerer på universitetet nå, men de timene jeg satt på sykehuset glemmer jeg aldri

[Gjest midia]

og det som verre er at man aldri får noe svar på HVORFOR ungen er død. eneste symptom er døden. kan ikke forklare det med sykdom eller ulykke. kan jo bli sprø av mindre

Ja det at man ennå ikke har klart å finne noen årsak på krybbedød er nifst.