Hva er det verste du noensinne har opplevd?

[sheba]

Da jeg oppdaget at min datter på 17 år hadde spist alle tablettene fra medisinskapet. Jeg oppdaget det tilfeldig da jeg kom innpå soverommet hennes og så at hun hadde kastet opp, og fant piller på gulvet. Fikk henne i bilen og kjørt henne til legevakta etter å ha ringt to ganger. Den første gangen sa den som svarte at det var ingenting å gjøre. Neste gang fikk jeg beskjed om å bære henne ut i bilen og kjøre i full fart til legevakta. Derfra ble hun kjørt med ambulanse på sykehus. Heldigvis gikk alt bra og hun er frisk og flott jente som studerer på universitetet nå, men de timene jeg satt på sykehuset glemmer jeg aldri

fryktelig opplevelse! sikkert mange tanker om hvorfor og alt det der som raser rundt i en mammas hode da..

når noe rammer ens barn er det katastrofe uansett tror jeg, heldigvis har jeg vært forskånet fra alt dette, men man er aldri trygg heller..

:-)

[Gjest KariKruskakli]

Jeg kan bare tenke meg hvor grusomt det må ha vært for deg, og for alle dere andre som har svart her.

Jeg har vært forskånet fra de store sorgene i livet. Det værste for meg, var å miste mormora mi for 8 år siden. Jeg var veldig glad i og nært knyttet til henne. Jeg bodde også hos mormor og morfar, da jeg flyttet for å gå på gymnaset.

Den sommeren jeg fylte 13, døde farfar av kreft, og jeg mistet hunden min.

Selv om det var trist å miste farfar, var det å miste hunden enda verre for meg. Jeg sørget over den i lang tid.

Farmor døde for et par år siden, men selv om jeg var glad i henne, var det ventet. Hun var 87 år, og var mett av dage. Det var det beste for henne.

Jeg mistet også en "filleonkel" for et par år siden. Det var ufattelig trist. Han var bare 56 år. Jeg kan ikke riktig forstå det enda at han er borte for godt.

[Aryane]

Da jeg mistet mitt ufødte barn tror jeg nok er det verste jeg har opplevd.

Men en annen ting som fremdeles sitter som spikret er da jeg var 6-år og kameraten min døde i en tragisk ulykke, jeg var ikke vitne til det som skjedde, men lekte i nærheten og var en av de første som kom til stedet, synet av moren som gikk rundt og skrek bærende på den ene foten hans kommer jeg aldri til å glemme så lenge jeg lever.

[fyrlykt]

Da jeg mistet min mor.

[Gjest mirakel*2?]

Da jeg mistet mitt ufødte barn tror jeg nok er det verste jeg har opplevd.

Men en annen ting som fremdeles sitter som spikret er da jeg var 6-år og kameraten min døde i en tragisk ulykke, jeg var ikke vitne til det som skjedde, men lekte i nærheten og var en av de første som kom til stedet, synet av moren som gikk rundt og skrek bærende på den ene foten hans kommer jeg aldri til å glemme så lenge jeg lever.

herregud!! Bærende på den ene foten?? Hva skjedde? Det må ha vært forferdelig for noen barneøyne å se! For hvem som helst egentlig

[bb71]

Hm...dette var en tankevekker! Egentlig synes jeg noen ganger at jeg har opplevd mye fæt, men egentlig er jeg jo heldig. Jeg mister moren min som 6 åring, faren min som 8 åring og nå sist holdt vesla på å dø. Hun overlevde med fikk en stor hjerneskade. Nei - livet er faktisk ganske bra! Alltid noen som har det værre!

[amber sun]

Dette er helt fryktelig å lese. Alle de tragiske historiene...

Skjønner at jeg har vært forskånet for mye, og kan egentlig ikke bidra med så mye her.

Det å miste sitt barn må være det verste å oppleve...jeg greier ikke tenke på det uten å begynne å gråte.

Dette er bare deprimerende.

Skulle ønske jeg kunne gjøre mer enn å gi en trøsteklem til dere som har opplevd så mye vondt.

[Gjest opp med stemningen nå!]

Hm...dette var en tankevekker! Egentlig synes jeg noen ganger at jeg har opplevd mye fæt, men egentlig er jeg jo heldig. Jeg mister moren min som 6 åring, faren min som 8 åring og nå sist holdt vesla på å dø. Hun overlevde med fikk en stor hjerneskade. Nei - livet er faktisk ganske bra! Alltid noen som har det værre!

Jeg regner med at folk får det mer vanskelig med å svare på denne. Hva er det gøyeste du har opplevd (utenom å få barn da, regner med at de fleste hadde skrevet det:) )

[Gjest opp med stemningen nå!]

Hm...dette var en tankevekker! Egentlig synes jeg noen ganger at jeg har opplevd mye fæt, men egentlig er jeg jo heldig. Jeg mister moren min som 6 åring, faren min som 8 åring og nå sist holdt vesla på å dø. Hun overlevde med fikk en stor hjerneskade. Nei - livet er faktisk ganske bra! Alltid noen som har det værre!

beklager, denne kom feil!

[bb71]

Jeg regner med at folk får det mer vanskelig med å svare på denne. Hva er det gøyeste du har opplevd (utenom å få barn da, regner med at de fleste hadde skrevet det:) )

:-)

[Gjest opp med stemningen nå!]

:-)

ja, beklager. Det skulle være en ny tråd, men glemte å trykke på skriv ny

[Gjest en ting]

Når noen jeg kjenner dør.

[Gemini]

Hm...dette var en tankevekker! Egentlig synes jeg noen ganger at jeg har opplevd mye fæt, men egentlig er jeg jo heldig. Jeg mister moren min som 6 åring, faren min som 8 åring og nå sist holdt vesla på å dø. Hun overlevde med fikk en stor hjerneskade. Nei - livet er faktisk ganske bra! Alltid noen som har det værre!

Jeg synes nå det var ganske så tøffe saker jeg da...

Har selv mistet en bror som var født hjerneskadet/hardt funksjonshemmet, og det er det verste jeg har opplevd...

En stor konflikt med min mor som har ført til nærmest null kontakt er vel også en temmelig tung sak for meg.

[Gjest en ting]

Når noen jeg kjenner dør.

Noe litt annet er å være syk. Å vite at man vil ha den diagnosen alltid.

Noe i en annen bane er noen ONS.

[Gjest midia]

Dette er helt fryktelig å lese. Alle de tragiske historiene...

Skjønner at jeg har vært forskånet for mye, og kan egentlig ikke bidra med så mye her.

Det å miste sitt barn må være det verste å oppleve...jeg greier ikke tenke på det uten å begynne å gråte.

Dette er bare deprimerende.

Skulle ønske jeg kunne gjøre mer enn å gi en trøsteklem til dere som har opplevd så mye vondt.

Takk for varme tanker amber!!

[sheba]

Dette er helt fryktelig å lese. Alle de tragiske historiene...

Skjønner at jeg har vært forskånet for mye, og kan egentlig ikke bidra med så mye her.

Det å miste sitt barn må være det verste å oppleve...jeg greier ikke tenke på det uten å begynne å gråte.

Dette er bare deprimerende.

Skulle ønske jeg kunne gjøre mer enn å gi en trøsteklem til dere som har opplevd så mye vondt.

den der klemmen burde jeg og tenkt på da jeg skrev mitt inlegg her:-)

Godt du gjorde det iallfall, Jeg ble vel litt overveldet over hvor mange som har opplevd fryktelig triste ting i livet

:-)

[Gjest Timari]

ja, beklager. Det skulle være en ny tråd, men glemte å trykke på skriv ny

ja tror hele tråden kom inn i et veldig depressivt spor:)

[sheba]

ja tror hele tråden kom inn i et veldig depressivt spor:)

helt enig:-) vi trenger vel et smil nå;-)

[Gjest GA]

Da jeg spontanaborterte.

Dødsfall i familien.

[Aryane]

herregud!! Bærende på den ene foten?? Hva skjedde? Det må ha vært forferdelig for noen barneøyne å se! For hvem som helst egentlig

Det skjedde på en byggeplass, han ble klemt ihjel i en eller annen maskin, vanskelig å forklare, men det var på midten av 70-tallet det var andre forskrifter enn det er i dag. Denne byggeplassen var et yndet område for oss barn, vi syns det var kjempespennende å leke der. Men det ble jo fort slutt på det etter denne episoden.

Vi ble fort geleidet vekk men fikk nok sett ting den dagen som ingen barn burde sett, ikke voksne heller for den saks skyld.