Hva er det verste du noensinne har opplevd?

[Gjest Yggdraassil]

Da jeg spontanaborterte.

Dødsfall i familien.

Samme som GA!

[Gjest mirakel*2?]

Det skjedde på en byggeplass, han ble klemt ihjel i en eller annen maskin, vanskelig å forklare, men det var på midten av 70-tallet det var andre forskrifter enn det er i dag. Denne byggeplassen var et yndet område for oss barn, vi syns det var kjempespennende å leke der. Men det ble jo fort slutt på det etter denne episoden.

Vi ble fort geleidet vekk men fikk nok sett ting den dagen som ingen barn burde sett, ikke voksne heller for den saks skyld.

STAKKAR moren!! Gå rundt å bære på foten til ungen. Jeg får helt vondt i magen.

Da jeg var liten, var det populært å klatre på utsiden av veggen på en høyblokk. De modigste ungene klatret litt over en etasje opp. En dag var det en gutt som klatret helt opp. Det er ni etasjer. Hadde han fallt ned, hadde det vært den sikre død. Da han kom opp fikk han panikk og klarte ikke å komme seg ned igjen. Han slengte seg fra taket og inn på den øverste etasjen.

Hadde jeg sett min unge gjøre noe sånn, hadde jeg besvimt på stedet.

[Aryane]

STAKKAR moren!! Gå rundt å bære på foten til ungen. Jeg får helt vondt i magen.

Da jeg var liten, var det populært å klatre på utsiden av veggen på en høyblokk. De modigste ungene klatret litt over en etasje opp. En dag var det en gutt som klatret helt opp. Det er ni etasjer. Hadde han fallt ned, hadde det vært den sikre død. Da han kom opp fikk han panikk og klarte ikke å komme seg ned igjen. Han slengte seg fra taket og inn på den øverste etasjen.

Hadde jeg sett min unge gjøre noe sånn, hadde jeg besvimt på stedet.

ja huff, man vet jo aldri hva de kan finne på. Vi fortalte jo ikke foreldrene våre at vi lekte på den byggeplassen, vi sa bare at vi hadde vært i skogen.

[Gjest M.Angelica]

Ingenting i forhold til de som har skrevet her.. Men for meg selv, har noe av det jeg har opplevd vært grusomt

[Gjest iidunn]

Den dagen da jeg fikk bekreftet at jeg kunne blitt helt frisk og sluppet å ha en sykdom, hvis bare legene hadde gjort jobben sin. Nå er jeg i stedet syk for resten av livet.

[nick]

Det må være den gangen da jeg la en monsterkabel som var så lang at den gjorde U-sving nede i skåla og endte med begge endene OVER vannskillet!

Uhyggelig var det!

[mariaflyfly]

Å miste mora mi altfor tidlig. Da besteforeldra mine tok kvelden 8 og 9 år seinere, var dette også tøft. Alt var liksom i feil rekkefølge.

[damedame]

Siste måned før jeg flyttet fra min eks, som jeg etter et langt forhold fortsatt var veldig forelsket i.

[Hønemoren]

Da 3-åringen min døde.

[Velouria]

Da min høyt elskede far døde da jeg var 17, og moren min ikke lot meg sørge. "Ta deg sammen, gå videre" var beskjeden vi fikk, og det sliter jeg med den dag i dag. Flere tidligere venner har dødd av overdose, 3 stykker på 3 år. Det var helt grusomt det også. Da søsteren min mistet sin lillegutt 32 uker ut i svangerskapet, men det var godt å få følge henne i prossesen, vi knyttet enda sterkere bånd. Så gikk det 1 mnd og yngste datteren min fikk 2 og 3 grads forbrenning over deler av ryggen og rompa, dagen før jeg skulle i begravelse til min mormor.

Så det har skjedd litt av hvert, men det er noe i ordtaket "what doesn't kill you only makes you stronger"

[Gjest Fiolen igjen]

Det verste var da jeg fikk vite av legene at jeg hadde kreft i leveren, hadde maks tre måneder igjen å leve og ville dø fra barna mine på 8 og 4 år.

Nei, forresten, det vondeste var da jeg fortalte 8 åringen at mamma har kreft, og hun hulkende svarte: "Å, mamma, måtte du virkelig fortelle meg dette?"

Dette er fire år siden nå, og selv om kreftsvulstene var godartete så er det en opplevelse som har satt sine spor.

[Gjest ja det var det]

Da min høyt elskede far døde da jeg var 17, og moren min ikke lot meg sørge. "Ta deg sammen, gå videre" var beskjeden vi fikk, og det sliter jeg med den dag i dag. Flere tidligere venner har dødd av overdose, 3 stykker på 3 år. Det var helt grusomt det også. Da søsteren min mistet sin lillegutt 32 uker ut i svangerskapet, men det var godt å få følge henne i prossesen, vi knyttet enda sterkere bånd. Så gikk det 1 mnd og yngste datteren min fikk 2 og 3 grads forbrenning over deler av ryggen og rompa, dagen før jeg skulle i begravelse til min mormor.

Så det har skjedd litt av hvert, men det er noe i ordtaket "what doesn't kill you only makes you stronger"

Det var mye på en gang.

Ting har en tendens til å skje samtidig. Sønnen min slo tennene og tannkjøttet kraftig (skal snart inn og trekke), uken etter var han i bilulykke (gikk bra), da jeg var ute, uken etter der igjen, og kjørte løsnet det ene framhjulet seg slik at det stod i 90 graders vinkel. Jeg kjørte heldigvis i 20 km, men bilen bråstoppet. Jeg skulle ut på en annen vei, og inn på motorveien etterpå. Hvis jeg hadde vært på motorveien hadde nok det gått ganske gale.

[Gjest ja det var det]

Da 3-åringen min døde.

Da har du gått gjennom det verste som kan skje i livet, etter min mening. Jeg må bare si at det synes forferdelig synd på deg, men jeg klarer ikke å sette meg inn i situasjonen. Det er for absurd.

[Hønemoren]

Da har du gått gjennom det verste som kan skje i livet, etter min mening. Jeg må bare si at det synes forferdelig synd på deg, men jeg klarer ikke å sette meg inn i situasjonen. Det er for absurd.

Takk for omsorg!

Nei, du kan nok ikke sette deg inn i det, må oppleves. Kan ikke vente at andre mennesker helt skal forstå hva det innebærer å miste sitt kjære barn, men mange opplever jo det.

Det er vel kanskje en trøst at jeg har opplevd det verste som kan skje en ....det å miste et barn. Men, du verden som jeg har måtte jobbe med meg selv for ikke å overbeskytte de andre barna mine. Han jeg mistet var det første og hadde bare han dengang.

Kan vel si han døde under tragiske omstendigheter også, han døde i mine armer. Dette sitter i hukommelsen hele tiden, sår som aldri gror.

Allikevel, livet må jo gå videre, om enn i noe redusert tilstand.

[damedame]

Takk for omsorg!

Nei, du kan nok ikke sette deg inn i det, må oppleves. Kan ikke vente at andre mennesker helt skal forstå hva det innebærer å miste sitt kjære barn, men mange opplever jo det.

Det er vel kanskje en trøst at jeg har opplevd det verste som kan skje en ....det å miste et barn. Men, du verden som jeg har måtte jobbe med meg selv for ikke å overbeskytte de andre barna mine. Han jeg mistet var det første og hadde bare han dengang.

Kan vel si han døde under tragiske omstendigheter også, han døde i mine armer. Dette sitter i hukommelsen hele tiden, sår som aldri gror.

Allikevel, livet må jo gå videre, om enn i noe redusert tilstand.

[Gjest ja det var det]

Takk for omsorg!

Nei, du kan nok ikke sette deg inn i det, må oppleves. Kan ikke vente at andre mennesker helt skal forstå hva det innebærer å miste sitt kjære barn, men mange opplever jo det.

Det er vel kanskje en trøst at jeg har opplevd det verste som kan skje en ....det å miste et barn. Men, du verden som jeg har måtte jobbe med meg selv for ikke å overbeskytte de andre barna mine. Han jeg mistet var det første og hadde bare han dengang.

Kan vel si han døde under tragiske omstendigheter også, han døde i mine armer. Dette sitter i hukommelsen hele tiden, sår som aldri gror.

Allikevel, livet må jo gå videre, om enn i noe redusert tilstand.

Får helt vondt av deg:(

Det "fine" i det hele er at han døde på den beste plassen, i armene til mammaen sin. Det må du ihvertfall huske på.

[Gjest ja det var det]

Får helt vondt av deg:(

Det "fine" i det hele er at han døde på den beste plassen, i armene til mammaen sin. Det må du ihvertfall huske på.

Jeg er ikke troende, men jeg kom på en fin historie jeg hørte en eller annen plass. Det var et foreldrepar som mistet gutten sin, og de klarte ikke hverdagen sin, de bare gråt og sørget. De var og redd siden de ikke kunne være der for gutten sin lenger, redd for hvem som skulle passe på han. Da fikk de fortalt denne historien:

Tenk dere at dere svever opp i skyene. Alt er så vakkert. Dere svever videre, plutselig ser dere mange lykkelige barn som sitter med hver sitt lys. De skal ut på tur. Midt blant alle barna er det en liten gutt som ser bekymret ut. Han får ikke fyr på lyset sitt, det bare slukker igjen. Dere går bort og spør hva det er. Gutten ser opp på dere og sier: "Jeg får ikke tent lyset, hver gang jeg tenner det så blir det slukket av tårene til mamma eller pappa. De er så redd for meg, men jeg vil ut på tur med de andre". Dere slutter å gråte og lyset tennes. Gutten stråler opp og går sammen med de andre barna.

[Gjest ung og ulykkelig]

Det må være den gangen jeg som 16 åring ville slutte å leve, og hev i meg i underkant av hundre piller. Det var et stort nederlag at familien fikk vite dette og at jeg ikke hadde klart det.

[org]

Det må være den gangen jeg som 16 åring ville slutte å leve, og hev i meg i underkant av hundre piller. Det var et stort nederlag at familien fikk vite dette og at jeg ikke hadde klart det.

Jeg håper du har det bedre nå.

[Gjest ung og ulykkelig]

Jeg håper du har det bedre nå.

Det har jeg. Er lykkelig og har lyst å leve