Gå til innhold

Hva er ditt mest traumatiske barndomsminne?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Nå sikter jeg ikke til opplevelser av typen" da faren min døde", eller da jeg så en død person, men mer dagligdagse ting

jeg husker at jeg var i en fornøyelsespark når jeg var liten. jeg skulle ta sånne småfly som går opp i luften. Det var en spak der. Problemet var at jeg ikke fikk flyet opp. Alle andre fløy opp, men bare jeg ble igjen på bakken. Mamma og pappa ropte til meg at jeg skulle dra i spaken og han som jobbet der forsøkte å gi meg noe hint, men jeg klarte det ikke. begynte til slutt å grine fordi jeg ikke fikk opp flyet.

Følte meg bare så dum fordi jeg ikke klarte å få opp flyet. Mamma sa etterpå at det sikkert var noe feil med det flyet jeg satt i. kanskje hun sa det bare for å trøste, jeg vet ikke? mistet helt sansen for den slags i fornøyelsesparker etter dette.

en annen opplevelse var første skoledag. moren min hadde drillet meg på hvilken hånd jeg skulle hilse på rektor med. Jeg satt og tenkte på dette hele tiden. Da jeg endelig ble ropt opp så hilste jeg med feil hånd!!!. Gjett om jeg fikk høre det etterpå'a ! blar jeg i albumet fra jeg var liten så står det der at jeg hilser med feil hånd....huff pinlig

hva er deres opplevelser?

Skrevet

Det første jeg kommer på er den gang jeg skulle kverke et lite, rødt og hardt kryp, men ikke fikk drept det før etter 7-8 slag med steinen.

Følte meg så slem, visste at det var unødvendig å drepe dyret. Siden har jeg ikke kverket noe. I det siste er jeg begynt å skulle berge villfarne fluer i vinduet, men det får jeg håpe er en forbigående fase :)

Gjest mirakel*2?
Skrevet

Da jeg var 3-4 år, var jeg veldig beskjeden. Jeg stod i barnehagen og lekte at jeg lagde mat. Tantene gikk og kjøpte kake, alle satte seg rundt bordet. Plutselig ser den ene barnehagetanten på meg og sier: "Så god mat du har laget xxx" Deretter snur alle seg og ser på meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg husker jeg synes det var helt grusomt:) Jeg så ned i bordet, og kneeeeip tærene sammen.

En annen ting var da jeg var ca 3 år og var i utepark. Vi gikk bare inn for å spise eller gå på do. En dag måtte jeg så veldig på do. Barnehagetanten samlet 2-3 stykker som skulle på do. Husker at jeg stod og ventet i dokø, da jeg plutselig kjente at jeg ikke måtte lenger.

Ble litt redd for hva jeg skulle si til barnehagetanten (var beskjeden som sagt). På hele veien ut igjen fikk jeg kjeft av barnehagetanten. Jeg husker dette var forferdelig urettferdig for jeg gjorde ikke slike ting. Den følelsen jeg hadde da sitter i ennå:)

Skrevet

Da jeg var 3-4 år, var jeg veldig beskjeden. Jeg stod i barnehagen og lekte at jeg lagde mat. Tantene gikk og kjøpte kake, alle satte seg rundt bordet. Plutselig ser den ene barnehagetanten på meg og sier: "Så god mat du har laget xxx" Deretter snur alle seg og ser på meg. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg husker jeg synes det var helt grusomt:) Jeg så ned i bordet, og kneeeeip tærene sammen.

En annen ting var da jeg var ca 3 år og var i utepark. Vi gikk bare inn for å spise eller gå på do. En dag måtte jeg så veldig på do. Barnehagetanten samlet 2-3 stykker som skulle på do. Husker at jeg stod og ventet i dokø, da jeg plutselig kjente at jeg ikke måtte lenger.

Ble litt redd for hva jeg skulle si til barnehagetanten (var beskjeden som sagt). På hele veien ut igjen fikk jeg kjeft av barnehagetanten. Jeg husker dette var forferdelig urettferdig for jeg gjorde ikke slike ting. Den følelsen jeg hadde da sitter i ennå:)

Var denne barnehagetanten faglært?

Gjest mirakel*2?
Skrevet

Var denne barnehagetanten faglært?

Skulle ikke tro det ihvertfall. Det var ett par gutter som pleide å lyge om at de skulle på do, for å få komme inn, men de voksne må nå ha visst at jeg var veldig beskjeden og ikke gjorde slike ting. Akkurat der og da følte jeg at verden gikk under:)

Gjest noen ting
Skrevet

Jeg bodde på en gård og så da en død ku ble heist opp på en lastebil eller noe.

Jeg husker enda noen skremmende mareritt jeg hadde. (Jeg ble steikt på en steikepanne.)

Skrevet

Faren min solgte sin grønne Volvo uten at jeg visste om det.

Plutselig bare KOM det noen og hentet den! :-O

Jeg var helt KNUST. Jeg elsket den blien, som jeg hadde hatt i all min tid (jeg var vel ca 4-5 år).

Jeg hulket og gråt,_lenge_ og selv om pappa ga meg en hel hundrelapp fra salget (stakkars, han ble litt hjelpesløs når det kom til trøst), så trodde jeg min siste dag var kommet.

Livet var ikke verd å leve uten koselige søndagsturer i baksetet MITT. Liggende med den koselige bil-sove-puta med rosenknopper. Kanskje vi kjørte innom Nebbenes på vegen hjem og kjøpte soft-is også. Og alt dette ble tatt i fra meg! Rystende!

At han byttet den ut med en rød Lada, som luktet forferdelig nytt, og gjorde meg bilsyk som få, hjalp ikke noe særlig heller ;-)

Skrevet

Jeg husker veldig godt hvor vanvittig skumle Ivo Caprinos dukker var. De store runde øynene som tittet frem og tilbake.

Jeg husker også Karius og Baktus, og første gang jeg spiste sirup, det føltes som om jeg var fullstendig gal som tok sjansen!

Dessuten var jeg veldig redd for død. Enten at jeg skulle dø eller noen andre.

Men jeg hadde en fantastisk barndom!!!

Skrevet

Mitt mest traumatiske barndomsminne var da mamma sa at jeg kom til å flytte fra henne og gifte meg med en fremmed mann når jeg ble voksen...

Jeg unngikk fremmede menn i lang tid etterpå i frykt for at jeg skulle bli uforvarende gift og at jeg dermed måtte flytte fra mamma... hahaha...

Skrevet

Da jeg fikk ris av faren min fordi jeg dro ut bøker av bokhylla. (kan ikke ha vært særlig gammel...)

Andre episoder der faren min var fly forbanna, kjefta og smelte og slo uten at jeg skjønte hvorfor.

Skrevet

Det er nok det som jeg skrev om i en tråd lenger nede; da vi var 6 år og kameraten min omkom i en tragisk ulykke.

Gjest Var aldri tynn nok
Skrevet

Hver gang det var snakk om hvem som var tynnest og hadde finest navle (ja, det var veldig viktig på barnskolen der jeg gikk). Jeg følte meg alltid så tykk. Mamma ba meg holde inn magen når vi var på besøk. Slike episoder husker jeg som om det var i går, og det plager meg fortsatt.

Den gangen vi skulle dele klassen i to grupper, og vi kunne velge selv. Jeg ble igjen til slutt og ingen ville ha meg på gruppa si. Jeg var 10 år og det var veldig ubehagelig.

Husker mange svært ubehagelige episoder, men må si at jeg hadde en fin barndom med supre foreldre.

Skrevet

Hver gang det var snakk om hvem som var tynnest og hadde finest navle (ja, det var veldig viktig på barnskolen der jeg gikk). Jeg følte meg alltid så tykk. Mamma ba meg holde inn magen når vi var på besøk. Slike episoder husker jeg som om det var i går, og det plager meg fortsatt.

Den gangen vi skulle dele klassen i to grupper, og vi kunne velge selv. Jeg ble igjen til slutt og ingen ville ha meg på gruppa si. Jeg var 10 år og det var veldig ubehagelig.

Husker mange svært ubehagelige episoder, men må si at jeg hadde en fin barndom med supre foreldre.

Triste greier at ens nærmeste kan være så ekstremt uforstandige. Håper du har greid deg fint likevel.

Gjest Var aldri tynn nok
Skrevet

Triste greier at ens nærmeste kan være så ekstremt uforstandige. Håper du har greid deg fint likevel.

Mamma ville bare mitt beste. Hun hadde tre døtre, to spikertynne og ei kraftig. Hun ville ikke at jeg skulle bli mobbet. Alle gjør feil, men hun brydde seg alltid, det er viktigst.

Skrevet

Husker at jeg var med i skuespill på skoleavslutningen på barneskolen. Jeg var en sjenert liten jente, men jeg turte å være med, og jeg synes det var veldig gøy, selv om jeg grudde meg litt på forhånd.

Skuespillet gikk bra, og på vei hjem sa jeg til mamma at jeg hadde syntes det ville vært gøy å være skuespiller.

"Det kunne du aldri blitt, jeg så hvor anspent du så ut under skuespillet" var svaret jeg fikk. Jeg som syntes jeg hadde klart meg bra... Det var en unødvendig kommentar til en som følte hun hadde mestret noe...

Gjest M.Angelica
Skrevet

Da jeg gikk i barnehagen begynte det ei ny tjukk dame, som var veldig manding og i tillegg snuste.

Jeg var livredd henne, turte knapt å gå i b.hg.

En annen ting, ei gammal tante som jobbet der (liker ikke å kalle b.hgpersonalet for tanter, men hun er unntaket) Hun tvang oss til å drikke opp melka. Jeg likte ikke melk en gang, og grudde meg til hvert måltid.

Da jeg var 2-3 år låste jeg meg inne på badet. Foreldrene mine fikk ikke opp døra, siden den gang har jeg hatt panikk for å bli låst inne.. Tørte ikke ta heis før, men det har heldigvis blitt bra nå =)

Å en siste ting; fra b.hg dette og. Der jeg gikk var det en tam kråke som besøkte oss (ute). Jeg var livredd, er fortsatt redd fulger :s

Skrevet

Da jeg var 5 år og ble sendt på gangen av lederen i musikalsk barnehage. Jeg hadde insistert på å sitte ved siden av bestekompisen min, og ble straffet for at jeg var så sta.

Den forferdelige følelsen av urettferdighet og utestengning satt ganske lenge i.

Skrevet

Jeg var 11 år gammel og fikk beskjed av en helsesøster jeg aldri før hadde sett som skulle sjekket synet vårt, at jeg ikke burde være mye sammen med moren min, men være i fosterhjem!

Skrevet

Da jeg var 5 år og ble sendt på gangen av lederen i musikalsk barnehage. Jeg hadde insistert på å sitte ved siden av bestekompisen min, og ble straffet for at jeg var så sta.

Den forferdelige følelsen av urettferdighet og utestengning satt ganske lenge i.

husker også en episode hvor jeg fikk skjenn av en av tantene. Jeg og en annen skulle leke inne på et rom, Da en yngre jente også skulle være med så låste jeg døra for henne. uheldigvis så klemte jeg fingeren hennes i døråpningen og fikk skjenn pga det. Føltes veldig urettferdig det der. Husker at jeg gråt og følte meg veldig slem da :(

Gjest mirakel*2?
Skrevet

Husker at jeg var med i skuespill på skoleavslutningen på barneskolen. Jeg var en sjenert liten jente, men jeg turte å være med, og jeg synes det var veldig gøy, selv om jeg grudde meg litt på forhånd.

Skuespillet gikk bra, og på vei hjem sa jeg til mamma at jeg hadde syntes det ville vært gøy å være skuespiller.

"Det kunne du aldri blitt, jeg så hvor anspent du så ut under skuespillet" var svaret jeg fikk. Jeg som syntes jeg hadde klart meg bra... Det var en unødvendig kommentar til en som følte hun hadde mestret noe...

sjokkert!

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...