Før var vi kaniner...

[Gjest Akershus73]

Min samboer og jeg har vært i lag i 5 år og vi har gått fra å være kaniner til skilpadder(?). Vi hadde sex relativt ofte i starten av forholdet og det var masse eksperimentering som utendørssex, filming, utprøving av spennende stillinger, sexleketøy osv.

Et halvt tiår og to barn senere har vi sex maksimalt to ganger per måned. Når vi først har oss så forblir det med de samme "kjedelige" stillingene, og hun er ikke lysten på prøve noe nytt. Det føles som om jeg har spilt stigespillet og falt ned den lengste stigen, helt tilbake til start!

Jeg forsøker å snakke med henne om dette, men hun mener at jeg maser. Jeg er i starten av 30-årene og er fortsatt viril som en 18-åring.

Jeg har alltid vært meget seksuelt aktiv i alle mine forhold, og greier meg sjelden en dag uten å få utløp på en eller annen måte. Jeg har et liv og er "ung" og viril bare en gang, og synes at det er synd at hun ikke vil utnytte situasjonen mer.

Nå har jeg gått i tre år med svært lite sex, og begynner å bli grundig lei. Valget mitt er som følgende; å mase mer og komme i gang med et aktivt sexliv, eller forsøke å finne ei elskerinne!!

Sett bort fra det seksuelle så føler jeg at vi har det godt sammen, og det har jeg ikke lyst til å gi slipp på. Videre vil jeg ikke "miste" barna min, for å bli pappa på deltid, og sist, jeg har ikke råd til å flytte for meg selv med de kostnadene som følger.

Venter en masse kritikk på dette innlegget, men håper at det finnes noen gode råd fra menn eller kvinner som har vært i samme situasjon.

[Gjest Minas Tirith]

Jeg skjønner frustrasjonen din godt, jeg. Hva med å prate med henne, og fortelle henne _akkurat_ hva du føler - uten å mase?

Også kan dere jo prøve å kombinere det hun vil ha med det du vil ha. Ta en kveld på byen med en romantisk middag og vær gentleman. Få kvinner kan stå i mot det! Vær romantisk, ikke mas på henne - så kanskje det vil hjelpe litt?

[psst]

Jeg skjønner ikke helt hva du syter etter, livet er mer en det seksuelle, det går opp og ned. Selv har vi vært som du kaller det både "kaniner" og "skillpadder" , vekslet mellom disse to opptil flere ganger de to tiårene vi har vært gift.

[Gjest Vioxy]

Jeg skjønner frustrasjonen din godt, jeg. Hva med å prate med henne, og fortelle henne _akkurat_ hva du føler - uten å mase?

Også kan dere jo prøve å kombinere det hun vil ha med det du vil ha. Ta en kveld på byen med en romantisk middag og vær gentleman. Få kvinner kan stå i mot det! Vær romantisk, ikke mas på henne - så kanskje det vil hjelpe litt?

Ikke enkelt det der du. At du er i begynnelsen av 30 årene, og sexlivet er på nedadstigende, lover heller ikke bra.

Hva er det som gjør at dama di, ikke vil ha sex?

Ikke for å være gledesdreper, men jeg opplevde noe tilsvarende i mitt samboerforhold. Før og etter graviditet og småbarnsperiodet, er helt ulik hva gjelder sex. Jeg hadde rett og slett ikke lyst på samboeren min mer.

Etter div. vanskeligheter samt dårlig sexliv, valgte vi å flytte fra hverandre. Barnet bor nå hos meg.

Altså, det er ikke enkelt når sexlivet stagnerer. Og det er vanskelig å vite om det ene eller det andre alternativet, du foreslår er riktigst.

Jeg spør meg: Er det verdt å ofre livet sitt for noe man er missfornøyd med?

[Aryane]

Tror det du beskriver er helt vanlig når man har små barn.

Først og fremst bør du ta en prat med henne uten å virke masete. Sannsynligvis er hun sliten når kvelden kommer, regner med barna ikke er mange årene, enten hun er hjemmeværende eller i jobb har hun det nok slitsomt.

Gå litt i deg selv også, er du flink til å bidra hjemme, hjelper du med husarbeid, tar du barna med deg ut av og til så hun får litt fri?

Veldig ofte er det sånn at det meste faller på mamma'en når barna er små, og når de er i seng er man utslitt.

Vær flink til å passe på at hun får tid til seg selv også, man føler seg ikke så attraktiv når man går hjemme i joggebukse og knapt har tid til en dusj.

Syns du skal jobbe med det du har, ikke gå ut og vær utro, det er aldri noen god løsning!

Første skritt er å prate, fortell hvordan du har det,men lytt også til henne.

Lykke til!

[Gjest Quaaazi]

Vel, vel...5 år og 2 barn...Det betyr at dere har fått barna temmelig tett, hva?

Det å bære frem og føde et barn, for ikke å snakke om å være mamma i spedbarnsperioden med amming og lite søvn, er litt av en jobb. Både psykisk og fysisk. Dette kan aldri menn forstå til fulle!

Man har egentlig ikke så stort overskudd til annet enn babyens behov, og så kommer gjerne husarbeidet og det andre barnet i tillegg.

Jeg skjønner at det er frustrerende å føle at sexlivet er slutt, men kan du greie å se på det som om det er litt "på vent"? Du er i begynnelsen av 30 årene - ung og viril som du sier. Men du er også voksen nok til å skjønne at noen perioder i livet nødvendigvis består av annet enn å tilfredsstille dine behov. Nå er det barna dine som er pri 1.

Jeg vil gjerne møte den småbarnsmammaen som har overskudd til heftig eksperimentell sex hver dag...

Du snakker om å skaffe deg en elskerinne? Og å gjøre slutt på forhodet hvis du bare hadde hatt råd?? Før du bestemmer deg for å iverksette noen av disse idéene dine kunne du kanskje tenke over om du elsker henne? Er hun en person du vil dele fremtiden og livet sammen med? Hvis hun er det så vil jeg råde deg til å forsøke å skyve dine behov litt i bakgrunnen. Jeg mener ikke at du skal leve helt uten sex, men du bør fire litt på kravene og forventningene dine i denne krevende småbarnsperioden. Er det noen måter du kan bidra mer på hjemmefronten for å avlaste henne slik at hun ikke sliter seg helt ut?

For ikke lenge siden var det gjort en undersøkelse der det fremkom at småbarnsmødre sov gjennomsnittlig 3 - 4 timer hver natt over lengre perioder. Man mente der at slik underskudd på søvn i tillegg til ansvar for hjem og barn - og for mange også etterhvert jobb - var helt umenneskelig.

Hvis du likevel mener at du "fortjener" et bedre liv med ubegrenset sex så bør du kanskje - for både din og hennes del - avslutte forholdet. Dere vil i så tilfelle få det bedre på hver deres kant!

Lykke til!

[Cumbria]

Kanskje du vil ha nytte av denne artikkelen:

http://www.doktoronline.no/section/family/?action=showArticle&url_topic=375&DocumentId=31124463

Labert sexliv er ofte et symptom på noe annet.

[Gjest poerca]

Hun tenner ikke på deg lengre. Slik er livet. Etter noen år forsvinner tenningen. Det ideelle er jo at fenomenet inntreffer noenlunde samtidig hos begge.

[kvinnen20]

har akkurat fått rista av meg den siste resten av irritasjon over ett innlegg om å unne seg selv et sidesprang.

jeg skal ikke prøve å heve meg selv over og si at dette aldri kommer til å skje meg. livet og følelsene som følger er aldri forutsigbare...

men til det jeg mener om saken; ikke mas - det gjør neppe saken bedre! gjør det klart for kjæresten at du har et sterkt behov for sex oftere, og forsøk å få henne til å drømme tilbake til livet som kanin.

du får vel prøve alle mulige metoder, men for all del aldri vær utro!!!!!!! når h*n så får vite at du har vært det, blir det ikke bare deltidspappa, men det gjør det helt forferdelig for ungene dine at mamma og pappa ikke kan kommunisere som voksne sammen!!! !!

om det så skulle gå så langt, får du heller si at du har et så sterkt behov for nærhet at du føler at du og din kone faller fra hverandre. (ikke tru henne med noe, men...) foreslå et sexuelt partnerbytte.

på denne måten gjør du det rettferdige ovenfor din kone; du gir henne et valg over sitt eget liv.

hun kan velge

a) brenne klærne dine

si at dette kommer aldri til å fungere

c) si at hun også lenge har ønsket å krydre opp sexlivet ved å også kunne ha sex med andre.

tenk hvis svaret hennes hadde vært alternativ c, og du heller hadde valgt å ha en elskerinne. tenk hvor mye du hadde snytt henne fra i tillegg til sviket!!

tenk deg om...du snakker om livet til din kjære.

[petter smart]

DOL er et kjerringforum (med noen få hederlige unntak) så her blir rådene ofte av typen "gjør mer husarbeid", "ikke mas på henne". "barna tar alt overskuddet", og noen raringer som messer om at folk ikke tenner på hverandre etter noen år.

Selv om det nok er mye sannhet i det kjerringene her inne sier (vi menn vet nok ikke hvor tøft det er for dem å være mødre for små barn), så er hovedproblemet ditt (slik jeg ser det) at hun ikke synes dette er et problem og ikke har noen interesse av å bli enige om noe/løse problemet.

Du kan nok ikke forvente sex hver dag eller masse eksperimentering når dere har små barn. Dette burde du visst før dere fikk barn. Samtidig skal en passe på at sexlivet ikke dør hen.

Kanskje kan det hjelpe å snakke med noen andre, spesielt dersom hun er lite villig til å snakke ut om dette med deg. Det vil garantert hjelpe om du avlaster henne mer, kanskje sette bort barna og ta en helg sammen. Uten noe press eller mas om sex. Så kommer det kanskje likevel. Men da må hun ønske å blåse liv i sexlivet igjen. Er hun fornøyd med situasjonen som den er så er det lite håp.

Ønsker deg i alle fall lykke til.

[Gjest synes jeg du er]

Dust!

[Åsemor]

Du vil selvsagt ikke få det bedre hvis du finner deg en elskerinne.

[Mary Poppins]

DOL er et kjerringforum (med noen få hederlige unntak) så her blir rådene ofte av typen "gjør mer husarbeid", "ikke mas på henne". "barna tar alt overskuddet", og noen raringer som messer om at folk ikke tenner på hverandre etter noen år.

Selv om det nok er mye sannhet i det kjerringene her inne sier (vi menn vet nok ikke hvor tøft det er for dem å være mødre for små barn), så er hovedproblemet ditt (slik jeg ser det) at hun ikke synes dette er et problem og ikke har noen interesse av å bli enige om noe/løse problemet.

Du kan nok ikke forvente sex hver dag eller masse eksperimentering når dere har små barn. Dette burde du visst før dere fikk barn. Samtidig skal en passe på at sexlivet ikke dør hen.

Kanskje kan det hjelpe å snakke med noen andre, spesielt dersom hun er lite villig til å snakke ut om dette med deg. Det vil garantert hjelpe om du avlaster henne mer, kanskje sette bort barna og ta en helg sammen. Uten noe press eller mas om sex. Så kommer det kanskje likevel. Men da må hun ønske å blåse liv i sexlivet igjen. Er hun fornøyd med situasjonen som den er så er det lite håp.

Ønsker deg i alle fall lykke til.

*skriver under*

[sheba]

DOL er et kjerringforum (med noen få hederlige unntak) så her blir rådene ofte av typen "gjør mer husarbeid", "ikke mas på henne". "barna tar alt overskuddet", og noen raringer som messer om at folk ikke tenner på hverandre etter noen år.

Selv om det nok er mye sannhet i det kjerringene her inne sier (vi menn vet nok ikke hvor tøft det er for dem å være mødre for små barn), så er hovedproblemet ditt (slik jeg ser det) at hun ikke synes dette er et problem og ikke har noen interesse av å bli enige om noe/løse problemet.

Du kan nok ikke forvente sex hver dag eller masse eksperimentering når dere har små barn. Dette burde du visst før dere fikk barn. Samtidig skal en passe på at sexlivet ikke dør hen.

Kanskje kan det hjelpe å snakke med noen andre, spesielt dersom hun er lite villig til å snakke ut om dette med deg. Det vil garantert hjelpe om du avlaster henne mer, kanskje sette bort barna og ta en helg sammen. Uten noe press eller mas om sex. Så kommer det kanskje likevel. Men da må hun ønske å blåse liv i sexlivet igjen. Er hun fornøyd med situasjonen som den er så er det lite håp.

Ønsker deg i alle fall lykke til.

Kjempebra sagt:-)

[amber sun]

DOL er et kjerringforum (med noen få hederlige unntak) så her blir rådene ofte av typen "gjør mer husarbeid", "ikke mas på henne". "barna tar alt overskuddet", og noen raringer som messer om at folk ikke tenner på hverandre etter noen år.

Selv om det nok er mye sannhet i det kjerringene her inne sier (vi menn vet nok ikke hvor tøft det er for dem å være mødre for små barn), så er hovedproblemet ditt (slik jeg ser det) at hun ikke synes dette er et problem og ikke har noen interesse av å bli enige om noe/løse problemet.

Du kan nok ikke forvente sex hver dag eller masse eksperimentering når dere har små barn. Dette burde du visst før dere fikk barn. Samtidig skal en passe på at sexlivet ikke dør hen.

Kanskje kan det hjelpe å snakke med noen andre, spesielt dersom hun er lite villig til å snakke ut om dette med deg. Det vil garantert hjelpe om du avlaster henne mer, kanskje sette bort barna og ta en helg sammen. Uten noe press eller mas om sex. Så kommer det kanskje likevel. Men da må hun ønske å blåse liv i sexlivet igjen. Er hun fornøyd med situasjonen som den er så er det lite håp.

Ønsker deg i alle fall lykke til.

Bra skrevet.

[Gjest huffa]

Jeg klarer ikke helt å forstå at du overveier å gå fra kona di som har gitt deg to flotte barn, bare fordi dere har problemer i sexlivet. Det virker som du har gitt opp før dere har fått ordentlig hjelp..!

Syns du virker ganske egoistisk......