kontantastøtta forsvinner

[Gjest jordrotta]

'Hvis barnehagesatsene settes ned, vil trolig flere benytte seg av tilbudet.'

Ja, det er vel innlysende. Jeg har aldri hørt om noen med litt større barn som heller vil da dagmamma enn barnehage. Barnehagene gir pedagogiske tilbud og sosialiserer ungene. Dagmammaer kan være alt mulig rart... Men det som antagelig er enda viktigere for hvorvidt barnehager blir foretrukket, er tilgjengeligheten. I dag er det tusener av barn som står på ventelister landet rundt. Foreldre er i jobb (eller ikke for den saks skyld), men er det ikke nok plasser, så er det ikke.

Jeg gjorde et søk etter et innlegg Osiris skrev for noen dager siden. Hun har med et viktig poeng (i tillegg til det snø og jeg kommer med), nemlig at betingelsen for å få kontantstøtte er at barnet ikke er i en barnehage som mottar offentlig tilskudd. Barn kan altså utmerket godt gå i barnehagen 8 timer hver dag, foreldrene jobbe sine 37,5 timer i uka - og motta kontantstøtte!? Det er jo høl i hatten.

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2750677

'Omsorgssvikt vil oppstå uavhengig av barnehageplasser. Skal man oppnå noen effekt f.eks. hos innvandrere, må barnehage bli obligatorisk, og det er ikke aktuelt. For vanskelige "case" har vi barnevernet.'

Vi trenger ikke snakke om direkte omsorgssvikt, men om de mange barn som har det bedre med foreldre som trenger barnehagen i tillegg til seg selv.

For eget vedkommende, kan jeg være ubeskjeden nok til å se på opphavet som både ressurssterke og fullt kapable til å oppdra arvingene selv. Jeg var imidlertid aldri et sekund i tvil om at ikke avkommet hadde det fantastisk med sitt daglige noen-timers samspill med andre barn, istedet for hjemme alene med mor/far. Det skal føyes til at de var i barnehage mens mor studerte, og dermed kom seg gjennom institusjonsperioden med atskillig kortere dager enn pendlere og andre med 8-9 timers dag. Når jeg tenker over det... et privilegium på alle måter å være student - bortsett fra økonomisk, det var jo helt absurde tilstander til tider.

'Jeg ønsker valgfrihet, mangfold og ansvar for folk flest og tror kontantstøtte kan bidra til dette. Staten vet ikke best.'

En god tanke, i og for seg. Men det fungerer ikke slik... Kontantstøtten støtter veldig mange (ikke alle selvsagt) av de 'svakere' økonomisk uten at ungene nødvendigvis ser snurten av foreldrene likevel.

Og ellers er jeg egentlig bare fornøyd med at barna har kommet såpass til skjells år og alder at vi tilogmed kan diskutere valg og dens slags istedet for å romstere med bleier og primæroppdragelse.

Du er så utrolig hoven når du påstår og mener at barn har best av å være i barnehage.

Jeg kjenner en dagmamma som hadde så mye å gjøre at hun måtte si nei til flere barn. ikke fordi barna ikke fikk barnehageplass, men fordi denne dagmammaen ble elsket av dagbarna sine. Foreldrene hadde også småsøsken som de ville ha inn hos denne dama. Og når skoletiden kom ble barna litt lei seg fordi dem måtte slutte hos dagmamma.

Tror du denne dagmammaen er den eneste i norge som er slik?

Tror du at hjemmeværende mødre sitter inne i huset sitt og nekter sine barn å leke med andre barn?

Er du helt korttenkt eller?

Jeg er glad for at barnehager finnes, men det passer ikke for alle. Når skal dere foreldre godta oss andre? Vi må forsvare oss hele tiden.

Ja dette er også en form for fordommer.

[Gjest jordrotta]

Ett siste aspekt før jeg også gir meg:

Hvis jeg holder alle som jukser til seg kontantstøtte utenfor, hvilke foreldre er det som i praksis evt dropper ut av arbeidslivet i flere år for å være hjemme?

Kvinner. Kvinner. Kvinner.

Say no more.

Ja nå har du fordommer for at kvinner faktisk kan ønske å være hjemme med barna sine? Hva er galt i å være hjemme og kvinne? Ser du ned på damer som er hjemme? Er du skikkelig rødstrømpe?

[illuminatum]

Tror du på det du skriver??

At noen skal få, og andre ikke?

det blir jo i så fall for barn født før en viss dato. et sted må jo streken settes, om kontantstøtten skal avvikles

[favn]

Jeg er enig i mye av det du skriver, og har selv benyttet meg av barnehage da det var aktuelt. Et fint tilbud, selv om det måtte finnes andre løsninger når hverdagen krevde institusjon for småungene fra halv åtte til bortimot fem. De var jo så jævlig slitne at det trist å se.

Mitt anliggende er mer bruken av økonomiske incentiver for å hindre foreldre i å ta reelle valg. At noen tar feile valg må vi leve med.

Helt klart, institusjonaliseringen kan ta overhånd, men for mange er det intet valg hvis de skal tjene penger. Kontantstøtte på etpartre lapper eller hva det er, kan umulig veie opp økonomisk for alle.

Jeg er veldig glad for at våre antagelig har vært priviligerte og fått det aller beste, tror jeg: 5-6 timers dager i privatbarnehager (se-se!) med høy standard. Det kostet noe lengre studietid, men var verdt det.

[fyrlykt]

De som har barn i barnehagen får da vitterlig betalt deler av oppholdet fra staten/kommunen?

Inntil det er slik at pass av barn defineres som en statlig oppgave, er det helt ut rimelig at de som ikke benytter seg av denne subisidieringen, får tilsvarende penger direkte.

Reduserte barnehagepriser for foreldrene (uten tilsvarende reduserte faktiske kostnader) tilsier økt kontantstøtte, ikke redusert.

Jeg hadde ikke noen sykehusinnleggelser i fjor, da har jeg vel penger til gode?

Ingen sykedager heller, mer penger.

Min far bor fortsatt hjemme, han må vel få støtte for det siden naboen i samme aldersgruppe er på aldershjem og koster staten en god slump penger?

Osv, osv, osv.