To spørsmål om taushetsplikt

[frosken]

Hei!

Jeg forsøker å skrive et essay om taushetsplikt (en pliktøvelse i håp om å bli ferdig med studiene før år 3000) og har i den forbindelse to spørsmål:

1. Da jeg var i praksis på BUP fikk jeg og min medstudent "fri" tilgang til alle journaler for klienter som vår veileder hadde behandlindlingskontakt med. Vi hadde selvfølgelig skrevet under taushetspliktsløfte - men jeg lurer allikevel på hvordan dette kan forsvares ut i fra at klientene ikke ble forespurt - og vi deltok ikke på noen måte i behandlingen av disse. (Vi fikk bla. også lese en journal til en klient som var utskrevet fra BUP - mens søsteren hans fortsatt var i behandling). Jeg synes selvfølgelig at det var interessant å få lese journaler på denne måten - men jeg ville mislikt det sterkt om det var jeg som var pasient at såpass mange andre fikk tilgang til min journal - uten at jeg var blitt forespurt.... Egentlig synes jeg det er mer krenkende overfor klienten at vi får lese journaler på denne måten, enn om vi hadde fått vært tilstede i samtaler. En slik tilstedeværelse ville klientene kunne ha reservert seg mot - mens denne journallesningen fikk de aldri vite om.

2. Som studenter har vi en gang i uken såkalt praksis-seminar på universitetet hvor vi drøfter ting vi har opplevd i praksis sammen med en professor fra vårt institutt. På disse seminarene blir det ofte fortalt om barn som noen har møtt - uten at det er mulig i noen særlig grad å anonymisere personopplysningene. Enkelte av praksisplassene har f.eks. kun 3-6 barn til behandling om gangen - og da skal det vanskelig gjøres å fortelle om barnas familieforhold uten av andre kan gjenkjenne fakta. (Jeg opplevde at sønnen til en bekjent av meg ble fortalt om - og gjettet med en gang hvem det gjaldt siden det kun er 3 barn på den avdelingen han er...) Er dette brudd på taushetsplikt? Som studenter har vi stort behov for å drøfte det vi opplever - men jeg er tilbøyelig til å mene at vi må nøye oss med å referere det som ikke er gjenkjennelig. Når jeg f.eks. har truffet et tvillingpar med samme svært sjeldne diagnose - og man sannsynligvis kanpt har flere tvillingpar som har denne diagnosen - så mener jeg at jeg ikke kan fortelle om disse barna (og særlig ikke om konflikter mellom barnas foreldre som jeg har fått kjennskap til gjennom lesing av journal uten å ha møtt hverken barn eller foreldre) selv om jeg utelater navnene...

Synspunkter mottas med takk - både mht. hvordan dette gjøres andre steder - og mht. det mer juridiske.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det kreves samtykke fra pasienten (eller foreldrene om pasienten er et barn) dersom studenter skal lese journalen.

2. Når kasus drøftes i en gruppe slik du beskriver, skal det anonymiseres på en slik måte at taushetsplikten ivaretas. Dersom dette ikke kan gjøres, må en velge et annet kasus.