Å bli sveket

[Gjest hjertesukk]

Håper noen orker å lese dette, blir kanskje litt langt...

Er 21 år gammel, og hadde vært sammen med min kjære i 9 mnd, forlovet i 5. Han røykte hasj når jeg traff ham, men slutta når jeg sa fra at jeg ikke likte det, og gjorde det klart for ham at jeg ikke ville tolerere om det skjedde igjen. natt til 1. februar kommer det fram: Siden slutten av november har han røykt hasj bak min rygg, enda så godt han visste at jeg IKKE ville tolerere det. Jeg reagerer med å ta med dyne og pute og legge meg på sofaen. Kommer hjem fra jobb neste dag og begynner å pakke.

Han mener det er urettferdig av meg å ikke gi ham en ny sjanse. Har jeg ikke gitt ham nok? Han dro til Kristiania i november, det var da det hele startet, og lovde meg dyrt og hellig at dte bare var en engangsforeseelse.

Jeg henter tingene mine fra leiligheten vi leide sammen, han mener det er urettferdig av meg å gå med MIN tv og MIN vaskemaskin, siden det er HAN som har blitt såra. (??)

Han vet jeg er blakk, men krever tilbake penger jeg har lånt, som han vet han får så snart jeg har lønning. Her snakk om 4 dager. Jeg må låne av mine foreldre, da er DET også galt.

Vi snakker sammen, han blir forbanna, og krever mer penger.

Jeg gjør en bommert, og sender en sur melding til ham på telefonen. Dette skjedde i går. Føler jeg fremdeles har så mye jeg skulle ha sagt, få ut litt av det i meg som er så såret, mest av alt fordi jeg føler at han ikke skjønner hva han har gjort. Han blir mer forbanna, og skal ha mer penger.

Har fremdeles ikke fått tak i huseier, så jeg får skrevet leiligheten over på ham. Jeg vil ikke bo der...

Jeg føler jeg bare har stått for mine prinsipper, han mener jeg er bitch. Selvfølgelig får jeg dårlig samvittighet.

Er jeg helt på trynet? Eller har jeg gjort det riktige? Jeg VET med meg selv at jeg ikke kunne gjort noe annet, og skjønner mer og mer desto mer jeg snakker med ham at jeg HAR gjort det riktige, men han er så FORBANNA flink til å gi meg dårlig samvittighet... men dog så usaklig og barnslig som det går an å bli...

Trenger å høre litt meninger her...

[Poe]

Om han har sagt en ting til deg, som var en løgn, og levd på denne i 4 måneder før du avslører han og han på sin side kommer med en 'unnskyldning' til løgnen, så er vel det et ganske stort tillitsbrudd der.

Nå er det vel aldri slik at ting ikke kan 'leges' om man virkelig går inn for det men det er vel ikke alltid man er villig til å gjøre det, eller helt ser poenget/nytten av evt. å gjøre det.

Du får trøste deg med følgende

"Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere. "

Selv om det kanskje er en mager trøst akkuratt nå.

Det at du satte begrensninger han skulle følge for at dere skulle være sammen vet jeg ikke noe om, men det å bastant si "Meg eller Hasj'n" uten å ha diskutert noe mer rundt det er kanskje litt drastisk, selv om man sikkert noen ganger må sette seg på bakbeina.

(*hmm.. ble oppringt av noen som pratet engelsk.. *.. tja, tilbake til innlegget.. )

Men nå vet jo ikke jeg hva dere forsøkte/ble enige om.

Som Al Capone sa "You can get a lot farther with a gun and a kind word - than with a kind word alone." og det blir vel noe slikt å si at "vær så snill å ikke gjør ..... - eller jeg drar".

Er vel egentlig ingen ord som kan skrives for å trøste eller få situasjonen til å se lysere ut, om jeg viste de ordene ville jeg vært rik iallefall.

Det å få 'ut' av deg det du ønsker å si er vel ganske så lurt, så det ikke lager dype ganger inni deg hvor kanskje det aldri vil forsvinne men det kan jo bli vanskelig om du ikke får tak i han, med mindre du velger å sende en e-post eller skrive et brev e.l, det er vel ganske mye av 'helbredelsen' bare det å skrive det, selv om mottageren aldri leser det.

Skal jo ikke se bort ifra at han angrer noe jævlig etter han er ferdig med "du er en bitch" (som du kalte det) fasen hans, men det var vel kanskje ikke akkuratt en slik reaksjon du hadde forventet, men alle reagerer jo forskjellig, så..

Selv om det å angre i eftertid ofte ikke hjelper noe i det hele tatt.

Personlig syntes jeg kanskje han virket litt teit i måten han 'takler' bruddet på, men alle reagerer som sagt forskjellig.

Om du gjorde det riktige vet jeg ikke noe om desverre, er vel ikke alltid man finner ut slike ting før lenge efterpå, eller aldri, men som en person engang skrev..

"To look backward for a while is to refresh the eye, to restore it, and

to render it more fit for its prime function of looking forward."

-- Margaret Fairless Barber

[Gjest Yngve]

Det var jo et tillitsbrudd her så jeg kan nok ikke klandre deg for å handle slik du gjorde. Tillitt er jo veldig viktig i et forhold.

Nå kjenner jeg ikke typen din, men generelt vil jeg si at denne hasjskrekken i samfunnet har unormalt store proporsjoner. Ikke tro på all denne skrekkpropagandaen vi blir servert. Typen din havner ikke automatisk i rennesteinen om han røyker litt hasj med jevne mellomrom. Like lite som han automatisk havner i rennesteinen om han av og til går på fylla i helgene. Her er det helt andre momenter som spiller inn. Ikke bli automatisk redd for at han skal få problemer med misbruk og avhengighet av hasj. Normalt er det større sannsynlighet for at folk får problemer med misbruk og avhengighet av alkohol.

Er du en kraftig motstander av hasj så er du vel det, men det blir galt om du krever at han skal slutte med det. Vil du ikke være sammen med en som røyker hasj med jevne eller ujevne mellomrom er det bedre om du lar være å bli sammen med en, enn om du tvinger ham til å slutte.

For så vidt en gyllen regel med hensyn til alle forhold, ikke gå inn i et forhold med den hensikt å forandre uakseptable elementer ved personligheten hans til det ”bedre”. Det klarer du ikke likevel.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei hjertesukk!

Jeg har lest brevet ditt og vil gjerne støtte deg. Du er modig, synes jeg.

Det er viktig å stå for sine holdninger og meninger. Det gjør du ved å konfrontere kjæresten din med hans rusbruk.

Nå er det antakelig mange grunner og forklaringer på hans rusing og løgn. Det må han ta ansvar for selv.

Prøv å ikke la han gi deg dårlig samvittighet og skyldfølelse.

Du må ta ansvar for ditt liv og hva du vil. Han for sitt. Det har du gjort nå.

Selv om det er kaotisk for deg nå i begynnelsen etter fraflyttingen, håper jeg du vil fortsette å passe på deg selv.

Lykke til!

[Gjest hjertesukk]

Det var jo et tillitsbrudd her så jeg kan nok ikke klandre deg for å handle slik du gjorde. Tillitt er jo veldig viktig i et forhold.

Nå kjenner jeg ikke typen din, men generelt vil jeg si at denne hasjskrekken i samfunnet har unormalt store proporsjoner. Ikke tro på all denne skrekkpropagandaen vi blir servert. Typen din havner ikke automatisk i rennesteinen om han røyker litt hasj med jevne mellomrom. Like lite som han automatisk havner i rennesteinen om han av og til går på fylla i helgene. Her er det helt andre momenter som spiller inn. Ikke bli automatisk redd for at han skal få problemer med misbruk og avhengighet av hasj. Normalt er det større sannsynlighet for at folk får problemer med misbruk og avhengighet av alkohol.

Er du en kraftig motstander av hasj så er du vel det, men det blir galt om du krever at han skal slutte med det. Vil du ikke være sammen med en som røyker hasj med jevne eller ujevne mellomrom er det bedre om du lar være å bli sammen med en, enn om du tvinger ham til å slutte.

For så vidt en gyllen regel med hensyn til alle forhold, ikke gå inn i et forhold med den hensikt å forandre uakseptable elementer ved personligheten hans til det ”bedre”. Det klarer du ikke likevel.

Hei Yngve.

Vil bare kommentere litt på innlegget ditt, for at du kanskje skjønner litt mer av min "situasjon".

Du skriver:

"Typen din havner ikke automatisk i rennesteinen om han røyker litt hasj med jevne mellomrom."

Daglig hasjrøyking fører til en smule svekket prestasjonsevne. Snart halvveis til 50 er han fremdeles ikke ferdig med videregående skole, og har brukt en halv formue på privatgymnas. Dette skulle bli så bra i år, når han hadde slutta, men ser fryktelig dårlig ut. Karrieremulighetene innen bensinstasjonarbeid er ikke så lyse. Man skal da ha litt å leve for også.

"Ikke bli automatisk redd for at han skal få problemer med misbruk og avhengighet av hasj."

Daglig bruk av hasj i 8 år setter sine spor. Etter å ha prøvd å slutte diverse ganger og ikke klart det vil jeg si at det er en eller annen slags avhengighet med i bildet. Sannsynligvis mest sosialt sett, men uansett. Er uansett ikke hasjavhengighet jeg er redd for, men han hadde en 3 mnd periode for noen år siden der han var fryktelig syntetisk lykkelig. Dvs at han gikk på det meste. Var redd for at det skulle skli ut igjen, selv om han sa at han aldri ville prøve noe slikt igjen.

"Er du en kraftig motstander av hasj så er du vel det, men det blir galt om du krever at han skal slutte med det."

Er det galt av meg å be om såpass respekt for meg og mine synspunkter? I tillegg å prøve å få orden på økonomi så det er mulig å slippe å leve fra hånd til munn?

"ikke gå inn i et forhold med den hensikt å forandre uakseptable elementer ved personligheten hans til det "bedre". Det klarer du ikke likevel."

Gjett om jeg har lært det nå da )

Men ellers, takk for synspunkter.

[Gjest Yngve]

Hei Yngve.

Vil bare kommentere litt på innlegget ditt, for at du kanskje skjønner litt mer av min "situasjon".

Du skriver:

"Typen din havner ikke automatisk i rennesteinen om han røyker litt hasj med jevne mellomrom."

Daglig hasjrøyking fører til en smule svekket prestasjonsevne. Snart halvveis til 50 er han fremdeles ikke ferdig med videregående skole, og har brukt en halv formue på privatgymnas. Dette skulle bli så bra i år, når han hadde slutta, men ser fryktelig dårlig ut. Karrieremulighetene innen bensinstasjonarbeid er ikke så lyse. Man skal da ha litt å leve for også.

"Ikke bli automatisk redd for at han skal få problemer med misbruk og avhengighet av hasj."

Daglig bruk av hasj i 8 år setter sine spor. Etter å ha prøvd å slutte diverse ganger og ikke klart det vil jeg si at det er en eller annen slags avhengighet med i bildet. Sannsynligvis mest sosialt sett, men uansett. Er uansett ikke hasjavhengighet jeg er redd for, men han hadde en 3 mnd periode for noen år siden der han var fryktelig syntetisk lykkelig. Dvs at han gikk på det meste. Var redd for at det skulle skli ut igjen, selv om han sa at han aldri ville prøve noe slikt igjen.

"Er du en kraftig motstander av hasj så er du vel det, men det blir galt om du krever at han skal slutte med det."

Er det galt av meg å be om såpass respekt for meg og mine synspunkter? I tillegg å prøve å få orden på økonomi så det er mulig å slippe å leve fra hånd til munn?

"ikke gå inn i et forhold med den hensikt å forandre uakseptable elementer ved personligheten hans til det "bedre". Det klarer du ikke likevel."

Gjett om jeg har lært det nå da )

Men ellers, takk for synspunkter.

Daglig alkoholkonsum gjør ikke akkurat underverker på prestasjonsevnen det heller. De fleste 50-åringer benytter seg fortsatt av alkohol, om de er ferdig med gymnaset eller ikke.

Jeg kan garantere deg at daglig bruk av alkohol i 8 år setter sine spor det også. Klarer man ikke slutte med alkohol er det en viss fare for at det er avhengighet med i bildet da også.

Bruk av diverse syntetiske stoffer er ikke det samme som hasj. Det er ikke hasjen i seg selv som får folk til å bruke dette. Man skylder ikke på alkohol fordi enkelte blir heroinmisbrukere. Hvorfor skal man da skylde på hasj?

Det er vel kanskje mest av respekt for dine meninger jeg ikke klandrer deg for å være motstander av hasjbruk. Vanlig folkeskikk tilsier jo at man respekterer en avholdspersons meninger selv man ikke er avholds selv. Skulle jo bare mangle om ikke det samme gjaldt motstandere av hasjbruk.

Ser etter hvert som du skriver at mannen din nok har et udefinert problem, men det skyldes ikke hasjbruken i seg selv.

Hvis ikke du takler at mannen din jobber på en bensinstasjon resten av livet er ikke det hans problem, det er ditt. Hvorvidt det egentlig er et problem er en annen sak. Er det ikke nettopp fordi slike ting ikke lenger skal representere noe problem at mange mener klassekampen hører fortiden til?