Dikt til venn som har mistet faren sin?

[Gjest senere en gang]

Har en god venn som nylig mistet faren sin, etter en relativt kort sykdomsperiode. Han har det tungt nå, og jeg har lyst å sende ham et lite dikt som passer til situasjonen. Jeg vil ikke være påtrengende, men vil si at jeg er hos ham i tankene, og er her om han trenger meg.

[Velouria]

Dette er et av mine absolutt favoritter, jeg leste det i min fars begravelse da jeg var 17. Jeg har skrevet det ned og gitt det bort til noen venner og kjente som har mistet noen av sine.

Den Dag Kjem Aldri

av A.O. Vinje

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg om deg drøymer.

Om natt og dag er du like nær,

og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,

eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg følgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;

eg sprett frå stolen og vil meg te,

men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d'er du som gjeng der og tuslar;

når somt der borte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d'er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:

i song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

[Gjest Pås]

Dette er et av mine absolutt favoritter, jeg leste det i min fars begravelse da jeg var 17. Jeg har skrevet det ned og gitt det bort til noen venner og kjente som har mistet noen av sine.

Den Dag Kjem Aldri

av A.O. Vinje

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg om deg drøymer.

Om natt og dag er du like nær,

og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,

eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg følgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;

eg sprett frå stolen og vil meg te,

men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d'er du som gjeng der og tuslar;

når somt der borte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d'er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:

i song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

Det var helt nydelig! Skal ta vare på det!

mvh

[mariaflyfly]

Dette er et av mine absolutt favoritter, jeg leste det i min fars begravelse da jeg var 17. Jeg har skrevet det ned og gitt det bort til noen venner og kjente som har mistet noen av sine.

Den Dag Kjem Aldri

av A.O. Vinje

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg om deg drøymer.

Om natt og dag er du like nær,

og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,

eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg følgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;

eg sprett frå stolen og vil meg te,

men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d'er du som gjeng der og tuslar;

når somt der borte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d'er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:

i song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

Det var veldig vakkert.

[tuss&troll]

Dette er et av mine absolutt favoritter, jeg leste det i min fars begravelse da jeg var 17. Jeg har skrevet det ned og gitt det bort til noen venner og kjente som har mistet noen av sine.

Den Dag Kjem Aldri

av A.O. Vinje

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,

for om eg søver, eg om deg drøymer.

Om natt og dag er du like nær,

og best eg ser deg når mørkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar,

eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.

Du støtt meg følgjer på ferdi mi,

som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,

d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer;

eg sprett frå stolen og vil meg te,

men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,

eg trur d'er du som gjeng der og tuslar;

når somt der borte eg ser seg snu,

eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,

d'er deg eg ser, deg i alt eg høyrer:

i song og fløyte- og felelåt,

men endå best i min eigen gråt.

Er ikke dette egentlig en sang ?

[laban]

Er ikke dette egentlig en sang ?

Egentlig og egentlig. Den kan synges på melodien til en folkevise ("Å Ola, Ola") hvis siste linje gjentas, og det er vel laget (minst) en annen melodi også.

Men Vinje har bare skrevet teksten, så den fungerer vel som dikt også.

[Velouria]

Er ikke dette egentlig en sang ?

Etter hva mine sikre kilder sier, var det egentlig et dikt som noen satte musikk til.

Og etter mine referansepunkt her i livet er det mye vakrere uten toner.