Skremmer meg selv

[Gjest Wiola]

Siden jeg kom tilbake til skolebenken etter ferien har humøret mitt vært dårligere enn vanlig. På en måte var det deilig å komme tilbake, hjemme sitter jeg nesten bare hjemme p.g.a strenge foreldre og få venner. Her har jeg et stort nok sosialt nettverk, men det gjør alt vanskeligere. For her må jeg konfrontere alle følelsene mine, det er så mange mennesker og så mange inntrykk. Det står for eksempel klarere for meg enn noensinne at jeg må være lesbisk eller bifil. Flere av vennene mine her nede har en sånn legning, men jeg får meg ikke til å stå fram. Jeg vil ikke bli satt i bås, og foreldrene mine hjemme kan ikke få vite noe. Blir deprimert bare av tanken, at de ikke skal se meg stifte familie og alt det der sånn som de ser det for seg. Dette gjør på en måte at jeg ikke har lyst til å dra hjem, p.g.a følelser som har blusset opp i det siste vet jeg ikke om jeg kan se dem inn i øynene en gang. Vet de aldri ville ha godtatt dette. Jeg trives på skulen men føler likevel at tiden bare renner, at den renner fra meg, til tider føler jeg meg nesten livløs, at jeg har mistet en gnist jeg hadde før noen måneder siden. Og trøsten finner jeg ikke mennesker, men i kunsten. Jeg klarer ikke å åpne meg for folk, fortelle hvordan jeg har det. Har problemer med å se folk i øynene. Av og til er det som om ingen egentlig ikke kjenner meg, og kjenner heller ikke meg selv.Jeg vet ikke hva jeg er, og jeg vet ikke hvilket liv jeg vil leve.

[Gjest Selma 2]

Du bør finne noen å snakke med.Lege,god venn eller andre.Og husk, det er ditt liv, ikke dine foreldres.Du skla vel ikke kaste bort livet ditt ved å deppe fordi du ikke kan leve slik foreldrene dine vil du skal?

[Aryane]

Hvis foreldrene dine er glade i deg, og det antar jeg at de er, så vil de nok godta deg for den du er. Men det kan hende de trenger tid. Vel, det finnes nok de som har slått hånden av barn som er "annerledes" også, men jeg tror de er i fåtall.

Å se deg stifte familie er ikke en umulighet selv om du er lesbisk/bifil. I dagens samfunn er det mange som lever i utradisjonelle forhold.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men er du veldig ung er det nok ikke uvanlig at man er usikker når det gjelder sin egen seksualitet.

Uansett så håper jeg ting ordner seg til det beste for deg, og at du klarer å prate med noen om dette som plager deg.

Lykke til!