Føler meg lurt.....

[Gjest anonym.ang.dette]

Jeg møtte for 4 år siden en veldig normal og grei mann..32 år da.Jeg var 22..men vi kom godt overens.

Han hadde et langt forhold bak seg,jeg også..Vi var begge singel.Etter en stund ble vi et par,og det fungerte topp.Han har barn fra før,men det gikk kjempe bra ved samvær etc.Vi koste oss alle sammen,og jeg ble fort akseptert.

Så merket jeg at han ikke tålte at jeg nevte noe forhold relaterte ting som,ferie,møte hverandres fam, etc.

Men samboere ble vi.Og det gikk bra.Så lenge jeg ikke "krevde"noe.da ble det bråk.Vel,ting gikk seg til og etter 2 år,ble jeg gravid.det var ikke planlagt!Da snudde alt. Han nektet å ta ansvar,dette var bare mitt problem.

Han sa regelrett at dette hadde jeg lurt han til!

Vet dere hvor mye sånt sårer??

Så gikk nå mnd,og lille gutt ble født.

Da reagerte han med masse følelser!Men har i ettertid sagt at det ikke var noe å feire!!Hvem sier sånt om sitt eget barn??

Hele tiden har jeg sliti med barn og hus(kjøpte hus sammen under grav).Han løfter ikke en finger.

Vel,til slutt satt jeg hardt mot hardt å sa at han andre barn ikke fikk komme til oss før han skjerpet seg og hjelp meg litt.Jeg orket rett og slett ikke å forholde meg til alt på en gang.Og når han ikke tok vare på vår felles sønn en gang!!

Nå er lillegutt halvannet år,og sambo "går" fra oss ett par ganger i uka.Kaller meg alt mulig rart,sier han driter i meg,og skal leve livet.Men han er her ennå!Det som såårer mest,er at han ikke var sånn mot xen sin?

Eller kanskje han var det?Han sier ingenting når jeg spør,sier det har ikke jeg noe med.

Vet han kjøpte gaver og stilte opp økonomisk for henne,men ikke meg..fikk ikke bursdagsgave engang i år..desuten prioritere han bare sine to andre barn,vi får ikke komme i bursdag,jul eller noe lenger.

.Vet at dette er feil å bli værende i, men vet noen hva grunnen kan være???Har forsket delux om han er utro,,men finner ingenting som tilsier det..Hva mener dere???Ikke kom med skjennepreken..er ikke dum.er bare så såret..han nekter være familie med oss,og det skremmer han ikke engang at jeg har truet med å ta med lillegutt å flytte...

[Gjest treqs]

Virker på meg som du burde sett dette komme....

[oslogutt]

Skal ikke komme med skjennepreken, men for meg er spørsmålet heller:

Hvorfor fortsetter DU?

Hvorfor vente på hans avgjørelse?

Dette blir aldri bedre, tro meg. Og hvis du drøyer bruddet videre kommer du senere bare til å angre på "hvorfor brøt jeg ikke opp før?".

[Gjest Persille]

I tillegg til det de to andre sier - hva i all verden vet du om hvordan han var med eksen?

Det er jo en grunn til at det forholdet er slutt - tross alt. Sier ikke at det nødvendigvis er bare hans feil - men om han har fortalt deg at ALT er hennes feil, er sannsynligvis størsteparten av skylden hans...

[kvinnen20]

innlegget ditt har faktisk truffet meg nokså hardt, og gått innpå meg! jeg føler meg rett og slett dårlig her jeg sitter... det gjør meg vondt å lese det du skriver.

det føles ikke godt å ikke kunne gjøre noe som helst med det/for deg heller...

uansett, ville jeg bare si at jeg håper at du kommer deg fra mannen... du får ha lykke til med valgene dine!

jaja...

[Klara Q]

Hvorfor blir du i dette forholdet? Hvordan han behandlet eksen sin er jo helt irrelevant (men tro meg, han ble neppe drittsekk over natten).

Sett sjalusi og stolthet til side og begynn på et nytt kapittel for deg og lillegutt. Heller ingen pappa enn en dårlig pappa!

[damedame]

Les ditt eget innlegg.

Hva tenker du? Hva sier de umiddelbare følelsene dine deg?

Respekterer du følelsene dine, eller overkjører du dem? Hvorfor?

[petter smart]

Du er slett ikke lurt, alt som skjedde, alt han sa tilsa at det ville bli slik. Uten at det hjelper deg nå.

Dette vil aldri bedre seg, logisk sett skjønner du nok også det. Da er det "bare" å være tøff å kutte alle bånd til han (med unntak av barnet dere har sammen).

Hvorfor i all verden fikk du barn og kjøpte hus sammen med en slik mann?

[fyrlykt]

Flytt da vel. Du kommer ingen vei med en sånn mann.

[Gjest uten nick]

Neei vær så snill å ikke bli pga av barnet dere har sammen,det kommer bare til å ødelegge en del av livet til barnet deres.

Har selv vokst opp i et lignende hjem,der mor liksom måtte vente til barna var store før hun kunne pakke å dra.

Kom dekk vekk fra denne mannen nå!!

[Speak]

Som du selv sier: Dette fungerer ikke. Tror jeg hadde forsøkt å søke hjelp. Jeg er av den mening at man skal forsøke om andre kan hjelpe før man flytter fra hverandre når det er barn invorvert. Familivernkontoret er stedet å kontakte.

Jeg hadde i hvertfall ikke orket å være barnepasser/hushjelp!!! Og det blir ikke bedre dersom dere går videre i samme "grøfta".