Hardt å være mann...

[Aryane]

Dette brevet er skrevet av en omsorgsfull og bekymret ektemann, det

uttrykker så perfekt hans observasjoner av hans hustrus forandringer -

forandringer som bekymrer ham. Som de fleste andre vil du også være glad

for at du tok deg tid til å lese dette.

"Kjære Venner,

Det er viktig at menn husker på at når kvinner blir eldre, blir det

vanskeligere og vanskeligere for dem å opprettholde den samme kvaliteten

på husarbeidet som de hadde da de var yngre. Når dere menn oppdager

dette, må dere prøve å ikke bli for sint på dem eller kjefte for mye.

La meg fortelle hvordan jeg forholder meg til denne nye situasjonen: Da

jeg fikk sparken fra min salgsjobb og takket ja til førtidspensjon i

april, ble det nødvendig at Marie tok seg en fulltidsjobb, både fordi vi

trenger de ekstra pengene og fordi firmaet har en utmerket

bedriftshelsetjeneste for hele familien, hvilket vi nå absolutt trenger.

Det var like etter at hun begynte i full jobb at jeg merket at hun viste

tegn på å bli eldre.

Vanligvis kommer jeg hjem fra fisking eller jakt omtrent samtidig som

Marie kommer hjem fra jobb. Selv om hun vet hvor sulten jeg er, sier hun

nesten alltid at hun trenger en halv times hvil før hun starter på

middagen.

Jeg prøver å ikke bli sint og kjefte, istedet sier jeg at hun kan ta den

tiden hun trenger, og bare vekke meg når hun endelig har fått middagen

på bordet. Hun pleide alltid å fjerne de skitne fatene bordet like etter

middag, men nå virker det som om om hun lar dem stå på bordet i flere

timer hver dag. Jeg gjør hva jeg kan med å minne henne på, flere ganger

for kvelden, at oppvasken ikke gjør seg selv. Jeg vet at hun setter pris

på dette, for det ser ut til å hjelpe henne til å få jobben gjort før

hun går til sengs.

Nå som hun er blitt eldre virker det som om hun blir trett så mye

raskere enn tidligere. Vaskerommet vårt er i kjelleren. Av og til sier

hun at hun bare ikke orker enda en tur ned trappene. Jeg gjør ikke et

stort nummer ut av dette. Så lenge hun gjør ferdig klesvasken neste

kveld er jeg villig til å overse dette.

Ikke bare det, men om jeg ikke trenger noe nystrøket til en tur på

pub'en på fredagene, klubbmøtet om onsdagen, lørdagenes poker med gutta

eller tirsdagens og torsdagens bowling eller noe slikt, vil jeg be henne

vente med strykingen til neste aften. Dette gir henne tid til å gjøre

ferdig annet forefallent husarbeid, som å bade hunden, støvsuge og tørke

støv. Og, om jeg har hatt fiskelykke denne dagen, gir dette henne tid

til å sløye og tilberede fisken i ro og mak.

Marie begynner og klage litt innimellom. For eksempel sier hun det er

vanskelig og få tid i lunsjen til å betale de månedlige regningene. Til

tross for hennes syting, fortsetter jeg å oppmuntre henne. Jeg sier hun

kan strekke betalingen utover to dager, eller til og med kanskje over

tre dager. På den måten trenger hun ikke å forhaste seg. Jeg minner

henne også på at å hoppe over lunsjen av og til ikke ville skade henne

det minste - om dere forstår hva jeg mener.

Når Marie gjør enkle oppgaver, virker det som om hun mener hun trenger

flere pauser. Her forleden dag måtte hun ta seg en pause da hun kun

hadde klippet halve plenen. Jeg prøver å ikke gjøre henne flau når hun

trenger disse ekstra pausene. Jeg sier hun kan gå og lage seg et deilig

glass nypresset sitronsaft og bare slappe av for et øyeblikk.. Og, siden

hun først skal lage seg et glass saft, kan hun få lage et til meg også,

for så å sitte seg ned ved hammocken slik at hun kan snakke med meg til

jeg sovner.

Jeg vet at jeg antakeligvis høres ut som en helgen for måten jeg passer

på og oppmuntrer Marie på til daglig. Jeg sier ikke at evnen til å vise

så mye omsorg og støtte er lett. Mange menn vil finne dette vanskelig.

Noen vil finne det umulig. Ingen vet bedre enn jeg hvor frustrerende

kvinner kan bli når de blir eldre.

Men gutter, uansett om dette brevet kun får dere til å kjefte litt

sjeldnere på deres koner, vil jeg regne den tiden det har tatt meg å

skrive dette, verdt hvert sekund.

Stå på gutter!

Anders"

Anders's begravelse var fredag 20. mai.

Marie ble fullstendig frikjent mandag 23. mai.

[skorpionfisken]

Grøss.

Å, så glad jeg blir i sambo når jeg leser sånt....

[amber sun]

Ganske morsom ja, jeg fikk akkurat denne på mail.

[mrxx]

Hehe.....

[Gjest printa]

Takk!

Jeg leste ikke alt, men det er vel omtrent slik menn tenker.

"Hun kan bare vekke meg når maten er på bordet, enda så sulten jeg er".

;-)

[Gjest angelina999]

Fyttegrisen for en kar... Ja han "fortjente" virkelig skryt for innsatsen sin. Fysj!