Gjest PleaseHelpMe Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Jeg har vært sammen med en mann i 3 mnd, det har vært opp og ned-turer hele tiden. Mye psykisk terror, trusler om selvmord om jeg ikke har føyd meg etter han. Mye grusomt, men jeg har blitt så glad i han. Avhengig på en måte, avhengig av dagen derpå, når han angrer...og alt er så utrolig fint. I går slo han meg for første gang så blodet sprutet, jeg trudde først han hadde brukket nesen min. Men jeg turte ikke dra til legen for jeg vet ikke hva jeg skulle ha sagt som unskyldning. -I dag sa han at han aldri har slått noen før, og at det aldri vil gjenta seg. Kan jeg tro han? -Han sa også at det var jeg som fikk han til å gjøre det. Jeg hadde ikke gjort noe, bare han som er sykelig sjalu. -Og den siste unskyldningen var at, han er alt FOR glad i meg....det var derfor han slo. -Og forresten, han sendte meg en sms med "den man elsker, den tukter man". Men da var han full. Han drikker mye, og ofte. Men når han er edru er han en fantastisk snill omtenksom mann. Han er egentlig ikke den slemme, brutale typen i det hele tatt. Han har bare masse problemer, og jeg har lyst til å prøve å hjelpe han igjennom dette.. Men hvordan??? Jeg er også redd for at han skal gjøre seg noe, han truer med det hele tiden. Og han har hvertfall ett selvmordsforsøk bak seg, så jeg vet han er i stand til det. Så jeg tør på en måte ikke å bryte med han heller, men vil ikke helt heller. Men hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Denne mannen er faktisk naboen min, ytterdørene våre er tvers over hverandre i nederste etasje, og ja....jeg vet ikke mine arme råd. Hvem kan jeg kontakte? Jeg har nesten ikke nettverk, og er derfor veldig avhengig av denne mannen også. (Kvinne 36år) 0 Siter
Gjest Hildegard B. Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Snik deg ut og kom deg på krisesenteret! Der kan du gjemme deg, og få råd og hjelp til å komme ut av situasjonen. De aller fleste taxisjåfører vet hvor krisesenteret ligger, og hvis ikke får de det opplyst på sentralen. Den mannen er IKKE glad i deg. Og han kommer til å ødelegge deg for resten av ditt liv hvis du ikke kommer deg unna NÅ!!! 0 Siter
Gjest brown eyed girl Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Verden trenger ikke slike som ham, og i allefall ikke du! La ham ta selvmord om det er det han vil, han har det sikkert ikke godt med seg selv likevel. 0 Siter
Gjest PleaseHelpMe Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Snik deg ut og kom deg på krisesenteret! Der kan du gjemme deg, og få råd og hjelp til å komme ut av situasjonen. De aller fleste taxisjåfører vet hvor krisesenteret ligger, og hvis ikke får de det opplyst på sentralen. Den mannen er IKKE glad i deg. Og han kommer til å ødelegge deg for resten av ditt liv hvis du ikke kommer deg unna NÅ!!! Men jeg synes ikke det er grunn stor nok til å kontakte krisesenteret ennå. Tusen takk for at du svarte meg uansett. Kanskje jeg gjør det, jeg kan jo ringe en eller annen krisetelefon. Eller kanskje det er nok å true han med å ringe politiet om han kontakter meg igjen. Men jeg er svak for han, og han snurrer meg rundt lillefingeren om han vil. Helt rådløs med tankekaos 0 Siter
Gjest PleaseHelpMe Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Verden trenger ikke slike som ham, og i allefall ikke du! La ham ta selvmord om det er det han vil, han har det sikkert ikke godt med seg selv likevel. Tusen takk for støtten, du aner ikke hva det betyr for meg. Jeg begynte nesten å tro at han hadde rett og at det var meg det var noe feil med. 0 Siter
Mista nikket Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 For det første, du er IKKE ansvarlig for hans liv. Velger han å ta sitt eget liv, er det hans valg. Han kommer ikke til å slutte å mishandle deg. Volden kommer bare til å bli værre. Som Hildegard B sier, bør du komme deg på et krisesenter for å få hjelp. De problemene han har kan ikke du hjelpe han med. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Du har vel egentlig sagt det selv, ved å bruke formuleringen at han slo deg "for første gang". Ergo blir det flere ganger - og det vet du nok også selv. Kjære deg, her er det bare å komme seg ut av forholdet og bort fra denne mannen med en gang! Det blir ikke bedre, det blir bare verre og verre - og det kommer til å bli mer og mer vanskelig å komme seg unna. Kontakt krisesenteret. De kan uansett gi deg råd og hjelpe deg videre, enten du velger å bo der eller ikke. Har du venner eller familie du kan alliere deg med? For det første: Fortell dine nærmeste hva du sliter med og at du trenger hjelp! De vil være til uvurderlig støtte videre. Legg deg inn på krisesenteret eller vær hos venner/familie noen netter. Forklar til mannen at du ikke vil ha noe mer med ham å gjøre, på en rolig men bestemt måte. Si at du ikke godtar å bli behandlet på den måten, og at han må respektere din avgjørelse. Om han begynner å argumentere, så hold deg til den opprinnelige forklaringen din. Ikke la ham trekke deg inn i hans argumentasjon og tankerekker. Om han truer deg med å skade deg eller seg selv, forklar ham at a) hans helse først og fremst er hans eget ansvar og at hvis han truer deg igjen, vil du kontakte politiet. Vær sterk på egne vegne. Vær så snill, kom deg ut av dette så fort som mulig. 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Men jeg synes ikke det er grunn stor nok til å kontakte krisesenteret ennå. Tusen takk for at du svarte meg uansett. Kanskje jeg gjør det, jeg kan jo ringe en eller annen krisetelefon. Eller kanskje det er nok å true han med å ringe politiet om han kontakter meg igjen. Men jeg er svak for han, og han snurrer meg rundt lillefingeren om han vil. Helt rådløs med tankekaos Du trenger ingen "stor" grunn til å kontakte krisesenteret - de er der for alle! 0 Siter
Mista nikket Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Men jeg synes ikke det er grunn stor nok til å kontakte krisesenteret ennå. Tusen takk for at du svarte meg uansett. Kanskje jeg gjør det, jeg kan jo ringe en eller annen krisetelefon. Eller kanskje det er nok å true han med å ringe politiet om han kontakter meg igjen. Men jeg er svak for han, og han snurrer meg rundt lillefingeren om han vil. Helt rådløs med tankekaos Du har god nok grunn til å kontakte et krisesenter. Du har til og med god nok grunn til å anmelde ham. 0 Siter
Gjest printa Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Men jeg synes ikke det er grunn stor nok til å kontakte krisesenteret ennå. Tusen takk for at du svarte meg uansett. Kanskje jeg gjør det, jeg kan jo ringe en eller annen krisetelefon. Eller kanskje det er nok å true han med å ringe politiet om han kontakter meg igjen. Men jeg er svak for han, og han snurrer meg rundt lillefingeren om han vil. Helt rådløs med tankekaos Du skal på ingen måte true den mannen. Gjør du det, vil situasjonen bli ti ganger verre, og vel så det. Ringer du krisetelefon, vil de bare understøtte våre anbefalinger om å komme deg avgårde til et Krisesenter, så fort som mulig. Det er ingen skam å kontakte Krisesenteret. Personalet der er helt fantastisk, og øynene dine vil åpne seg på en helt annen måte enn det du på forhånd hadde trodd. Du har dessverre ingen andre alternativer. Den mannen behøver hjelp, men det må han ha fra helt andre personer enn deg. 0 Siter
Gjest ibro Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Kom deg VEKK! Det er det eneste rådet jeg hr å gi deg. Et tre måneder forhold som har innebært mye vondt, hvorfor har du funnet deg i det? Stikk med en gang, før du ikke greier det og ødelegger hele resten av livet ditt, for ikke å nevne nervene dine! 0 Siter
nynne Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 "Jeg er også redd for at han skal gjøre seg noe, han truer med det hele tiden. Og han har hvertfall ett selvmordsforsøk bak seg, så jeg vet han er i stand til det. Så jeg tør på en måte ikke å bryte med han heller, men vil ikke helt heller" Hans liv, hans ansvar. Han kan ikke, og har ingen rett til å legge sitt liv og skjebne i dine hender. At du ikke vil at han skal dø, betyr ikke at det er du som skal holde ham i live. Hvis han vil drepe seg, så får han gjøre det. Det er det ikke du som bestemmer. Du har ansvar for deg. Det er fint å kunne yte hjelp og støtte og oppmuntring, men til syvende og sist står vi alle mest ansvarlige for egne liv og handlinger. "Men hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Denne mannen er faktisk naboen min, ytterdørene våre er tvers over hverandre i nederste etasje, og ja....jeg vet ikke mine arme råd. Hvem kan jeg kontakte? Jeg har nesten ikke nettverk, og er derfor veldig avhengig av denne mannen også. (Kvinne 36år) " Hvordan? Du skal plassere ansvaret der det hører hjemme; hos ham. Du trenger deg selv mer enn det du trenger ham. Og du trenger deg i live og stabil. Ikke sikkert han er psykopat, det kan ikke jeg avgjøre, men han er ikke snill. Han har slått en gang, trenger ikke nødvendigvis skje igjen, men muligheten er dessverre ganske stor. Hvem kan du kontakte? Et krisesenter, en kollega, undersøke gruppesamtalemuligheter. Kanskje du kan styrke deg selv, selvtilliten og lage deg et nettverk ved å la andre få ha nytte av deg? Frivillighetssentralen? Besøkestjeneste på sykehus eller fengsel? Siden han er nabo, bør du kanskje vurdere å flytte med tiden? Men du bør i det minste ta en edruelig prat med ham og plassere ansvaret der hører hjemme. 0 Siter
Gjest stakkars deg. Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Tusen takk for støtten, du aner ikke hva det betyr for meg. Jeg begynte nesten å tro at han hadde rett og at det var meg det var noe feil med. Det er akkurat sånn de gjør det,gir deg all skyld og til slutt begynner du å tro at det er deg det er noe galt med. Du trampes lengre og lengre ned i søla og tror at du klarer å omvandle ham snart. Det som skjer er at han blir bare værre og værre for du tilgir ham hver gang han ber på sine knær. Kom deg unna denne typen for som flere sier her så har ikke du noen som helst mulighet til å få ham på "rett kjøl". Har selv vokst opp i et hjem der far var ekstremt truende og mor tok i mot og bare fortsatte tilværelsen med far for at barna ikke skulle bli skillsmissebarn! Det ødela en søskenflokk for livet. Det var forresten ikke bare mor som fikk gjennomgå heller,men alle sammen. Vær så snill å gå fra ham,kom deg langt unna jo fortere jo bedre før han ødelegger selvtilliten din helt. Klem til deg og stå på,vis at du er sterk.. 0 Siter
Gjest deMona Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Dette høres ut som om jeg har skrevet det selv for 5 år siden. Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg og vil veldig gjerne hjelpe deg. Jeg skjønner hvordan det er og jeg vet hvordan det føles. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Svar meg igjen hvis du vil vite mer. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. september 2005 Skrevet 23. september 2005 Han hadde ikke slått før? Han var veldig lei seg, men det var din feil? Han er sykelig sjalu. Du er bare så forferdelig glad i han (etter tre skarve måneder...). Han er jo egentlig veldig snill. Du tror det er din feil, Du har ikke nettverk... Gee, kan du bli mer klassisk tilfelle? Du får komme deg unna, tror jeg. (Men siden du er så klassisk, så vil du selvfølgelig bli, så ganske bortkastet å svare deg). 0 Siter
Mrs. Wallace Skrevet 24. september 2005 Skrevet 24. september 2005 Han hadde ikke slått før? Han var veldig lei seg, men det var din feil? Han er sykelig sjalu. Du er bare så forferdelig glad i han (etter tre skarve måneder...). Han er jo egentlig veldig snill. Du tror det er din feil, Du har ikke nettverk... Gee, kan du bli mer klassisk tilfelle? Du får komme deg unna, tror jeg. (Men siden du er så klassisk, så vil du selvfølgelig bli, så ganske bortkastet å svare deg). Var ikke det litt unødvendig sarkastisk til en som sliter akkurat nå? 0 Siter
muriel Skrevet 24. september 2005 Skrevet 24. september 2005 Gå NÅ ! ! ! For hver dag, hver time, hvert minutt du venter, så blir det verre å komme seg bort. Søk støtte hos noen du stoler på, sørg for å bruke det nettverket du har. Hvis du syns det er vanskelig iom. at du bor så nært ham, så snakk med krisesenteret. De har taushetsplikt, de har hørt historien din (og alle unnskyldningene, bortforklaringene og truslene) tusen ganger før, og de kan gi deg hjelp og støtte. Greie og hyggelige er de også! Og bare for ordens skyld: Han tar neppe livet av seg. Han kan muligens iscenesette et selvmordforsøk for å få deg dit han vil. Det er da du skal huske at det er i så fall helt og fullt hans egen ansvar - han kan ikke gi deg skylda, like lite som det er din feil at han slår. Gjør det for din egen del, ellers mister du deg selv dag for dag - tro du meg. * * STYRKEKLEM * * 0 Siter
muriel Skrevet 24. september 2005 Skrevet 24. september 2005 Men jeg synes ikke det er grunn stor nok til å kontakte krisesenteret ennå. Tusen takk for at du svarte meg uansett. Kanskje jeg gjør det, jeg kan jo ringe en eller annen krisetelefon. Eller kanskje det er nok å true han med å ringe politiet om han kontakter meg igjen. Men jeg er svak for han, og han snurrer meg rundt lillefingeren om han vil. Helt rådløs med tankekaos Krisesenteret kan være både et lav- og et høyterskeltilbud, hvis du skjønner. Du trenger ikke flytte inn, du trenger ikke bo der hvis du ikke vil - du kan stikke innom for en prat, eller ta en telefon. Det viktigste nå er at du kommer deg unna ham FORT, og at du får snakke med noen som kan fortelle deg at du definitivt ikke aldri på noen som helst måte av noen som helst grunn har gjort noe som helst som gir han grunn til å slå. Det er bare så utrolig viktig at han ikke klarer å plante de tankene i deg! Opp og i gang, dette greier du! Søk støtte, ha tro på deg selv, ta tilbake livet som du er i ferd med å miste. 0 Siter
Lillemus Skrevet 24. september 2005 Skrevet 24. september 2005 Det eneste du skal gjøre er å komme deg unna ham så fort som overhode mulig! Du skal også sørge for å få tatt bilder av hvordan du ser ut nå og anmelde ham. Han kommer ALDRI til å endre seg, han kommer til å slå igjen og igjen og skylde på at det er din egen feil. Det er det selvfølgelig ikke!!! Du kan overhode ikke hjelpe denne mannen, du kan bare hjelpe deg selv ved å komme deg vekk. Om han truer med å ta livet av seg, ja vel, det er ikke ditt problem. De færreste som truer med det gjør det. Kom deg vekk! Du vil ikke leve slik resten av livet! 0 Siter
Gjest please_hjelp_meg Skrevet 24. september 2005 Skrevet 24. september 2005 Dette høres ut som om jeg har skrevet det selv for 5 år siden. Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg og vil veldig gjerne hjelpe deg. Jeg skjønner hvordan det er og jeg vet hvordan det føles. Vet ikke hvor jeg skal begynne. Svar meg igjen hvis du vil vite mer. Hei! Har du e-mail adresse? Msn? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.