Hvordan lære barna å like mat ?

[vella2002]

Trenger noen gode råd.

Gutten på 2,5 år er så kresen i matveien. Han skal ikke ha grønnsaker, ikke fisk, ikke noe med konsistens som en ikke kan spise med fingrene ( potetmos, grøt, etc.) Nye matvarer skal han ikke smake på, alt er æsj før han har smakt.

Han spiser ikke grønnsaker, poteter, ris, fisk, pasta, grøt, ....eller vi gjør det enklere: han spiser pølser og kjøttboller og kjøttdeig...he, he ( må flire litt selv om det ikke er morsomt...jeg ser bare bildet som kommer frem av min egen sønn....om 30 år...he, he (uff))

Han er veldig glad i brødmat og frukt, men jeg erstatter ikke middagen hans med det han har lyst på.Da får han heller være sulten.

Har prøvd fisk og grønnsaker i alle slags lure varianter, men ingenting ser ut til å virke.

Har en regel om at han skal smake på alt på tallerken før han får gå fra bordet, men hvis han tar en ert, gulrot eller whatever han ikke har lyst på, så spytter han det ut halvtygget (grrr) eller rett og slett brekker seg (dårlig samvittighet).

Storesøsteren hans spiser hva som helst og er flink til å smake på nye ting.

Hvordan lære gutten å like sunn mat og samtidig lære ham å prøve nye ting ? Mange tips, råd og historier mottas med stor takknemlighet.

PS: vet at han er sulten når vi har middag og han spiser ikke mellom måltidene.

[Gjest diggeloo]

fiskepinner, fish`n chips?

[Gjest togli]

Jeg kjenner godt til problematikken, ja.. Femåringen her i huset har vært (tildels: er) likedan.

Selv om vi prøvde å ikke lage noe styr ut av at hun ikke likte ditt eller datt, har det holdt hardt å ikke si noe til henne. Vi har lokket og lurt, vært irriterte osv, men ingenting har funket.

Tilsutt skjønte vi heldigvis at nok var nok. Vi orka ikke mer surmuling over "fæl" mat ved bordet. Vi gjorde en avtale med henne om at vi aldri mer skulle mase på henne om å spise maten. Vi skulle bare legge middagen på fatet hennes (ikke mye!) og la være å si noe. Til gjengjeld skulle hun ikke kommentere maten på en negativ måte. Hun velger selv om hun vil smake på maten eller ikke. Neste måltid er kveldsmat et par timer senere.

Etter at vi begynte å gjøre det på denne måten, har hun faktisk blitt mer nysgjerrig på maten. Hun prøver mye oftere å smake på den nå som hun ikke er under press! Dette krever tålmodighet, men det ser ut til å funke:-)

[Maggi]

Jeg kjenner godt til problematikken, ja.. Femåringen her i huset har vært (tildels: er) likedan.

Selv om vi prøvde å ikke lage noe styr ut av at hun ikke likte ditt eller datt, har det holdt hardt å ikke si noe til henne. Vi har lokket og lurt, vært irriterte osv, men ingenting har funket.

Tilsutt skjønte vi heldigvis at nok var nok. Vi orka ikke mer surmuling over "fæl" mat ved bordet. Vi gjorde en avtale med henne om at vi aldri mer skulle mase på henne om å spise maten. Vi skulle bare legge middagen på fatet hennes (ikke mye!) og la være å si noe. Til gjengjeld skulle hun ikke kommentere maten på en negativ måte. Hun velger selv om hun vil smake på maten eller ikke. Neste måltid er kveldsmat et par timer senere.

Etter at vi begynte å gjøre det på denne måten, har hun faktisk blitt mer nysgjerrig på maten. Hun prøver mye oftere å smake på den nå som hun ikke er under press! Dette krever tålmodighet, men det ser ut til å funke:-)

Den er noe for oss! Kjempesmart avtale! For hos oss ser det ut som regelen om å smake en bit av alt blir til en maktkamp.. og det skal det jo ikke bli. Men utfordret skal de jo fortsatt bli i matveien! Det skal jeg prøve!

Mvh

[tiliti]

Jeg forsøker å gjøre det å smake på mat til en greie man gjør av nysgjerrighet, ikke på grunn av tvang.

Det er riktignok utelukket å si at mat er æsj og dermed ikke spise det uten å ha smakt, men dersom hun smaker og spytter ut så er det greit. Hun har funnet ut åssen det smaker, og liker hun det ikke så respekterer jeg det. Å tørre å smake på ny mat er en tøff handling som jeg setter høyt, ikke noe som skal forbindes med noe negativt.

Nye ting må smakes på, og andre ting må hun smake på med jevne mellomrom siden smakssansen som regel forandrer seg/svinger mye i den alderen. Men jeg dynger jo selvfølgelig ikke tallerken hennes full med noe hun ikke liker. Legger på én bit.

Hun har da sine ting hun ikke liker, men har en veldig variert mengde ting hun liker, og spiser. Selv om jeg kunne ønske hun likte flere grønnsaker enn hun gjør, så får jeg heller benytte sjansen til å servere mer av det hun faktisk spiser. (Blomkål, brokkoli, minimais/maiskolber, gulerøtter, agurk).

Ellers spiser hun det meste, med mindre det smaker sterkt. Er spesielt glad i fisk og kylling.

[Speak]

Jeg pleier å legg bittelitt av det nye på tallerknen uten å si noe. Da smaker ho ofte på det. Noen ganger med kommentarer og noen ganger uten.

Grønnsaker er ganske artige å høre på....

Dvs. du sier at han skal gjette hva du tygger på, og så skal du gjette hva han tygger på. Mange av grønnsakene har jo fine lyder.

[Gjest Lure litt...]

Vi bruker noen luretriks sånn som :

Hvis du spiser gulrøtter blir du flink til å synge, eller flink til å sykle osv. Dette gjentar vi ofte og gir gjerne sammenligning med at vi kan jo sykle uten støttehjul og det er fordi vi spiser gulrøtter osv.

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner godt til problematikken, ja.. Femåringen her i huset har vært (tildels: er) likedan.

Selv om vi prøvde å ikke lage noe styr ut av at hun ikke likte ditt eller datt, har det holdt hardt å ikke si noe til henne. Vi har lokket og lurt, vært irriterte osv, men ingenting har funket.

Tilsutt skjønte vi heldigvis at nok var nok. Vi orka ikke mer surmuling over "fæl" mat ved bordet. Vi gjorde en avtale med henne om at vi aldri mer skulle mase på henne om å spise maten. Vi skulle bare legge middagen på fatet hennes (ikke mye!) og la være å si noe. Til gjengjeld skulle hun ikke kommentere maten på en negativ måte. Hun velger selv om hun vil smake på maten eller ikke. Neste måltid er kveldsmat et par timer senere.

Etter at vi begynte å gjøre det på denne måten, har hun faktisk blitt mer nysgjerrig på maten. Hun prøver mye oftere å smake på den nå som hun ikke er under press! Dette krever tålmodighet, men det ser ut til å funke:-)

Dette høres lurt ut.

Men tror nok vella2002's barn er litt for lite til metoden.

[kaffepiken]

Han er jo liten enda. Han kommer garantert ikke til å være like kresen når han fyller 30 ;o)

Syns det der er ganske typisk for så små barn. Fortsett å lage vanlig, variert mat som du gjør, og ikke gjør en big deal ut av det. Han kommer med tiden til å smake på litt og litt mer.

Det eneste jeg er uenig med deg i, er det med å tvinge ham til å smake. Mat og tvang er en dårlig kombinasjon, det kan ødelegge matgleden for ham hvis han går til bordet hver dag og vet han blir tvunget til å smake på noe han ikke har lyst på. Jeg har tro på eksemplets makt. Det tar litt lenger tid før han smaker, men da har han gjort det frivillig og fordi han er nysgjerrig på hva det smaker. Gjør det hyggelig rundt bordet og vis at du syns maten smaker godt. La ham sitte i fred med maten sin uten å mase på ham.

For å få minsten til å spise litt mer grønnsaker, har jeg begynt å bruke stavmikser og mose til puré, f.eks spaghettisaus med løk og paprika blir da spist. (Har selvsagt kjøttet i etter at den er most.) Grønnsaksupper blir også most med stavmikser. Ungene får ofte hetta av mat med biter i, men purésupper pleier å gli ned hos oss.

Generelt syns jeg det virker som om unger syns kokte grønnsaker er skummelt. Prøv med rå grønnsaker i staver i stedet. Mange unger liker sånn fingermat, og han kan få det f.eks foran barne-tv som snacks.

[jubalong70]

Nå er jeg velsignet med to barn (foreløpig) som er flinke til å spise. Men de er ikke særlig glade i kokte grønnsaker. Blomkål og brokkoli er godt kokt, ikke noe annet. Men får de rå grønnsaker spiser de mengder - gulrøtter, kålrot, hvitkål særlig.

Blir sistemann en veldig kresen en så tror jeg ikke at jeg kommer til å finne meg i særlig mange nykker. (Jeg blir litt fort irritert på slikt.)

Så da blir det vel enten spis, eller ikke spis. Men det blir ikke noe mer mat før til neste måltid.

Som de andre sier hadde jeg nok ikke langet på med massevis av det han ikke liker men bare hatt på bittelitt.

Jeg synes det er greit at barna smaker på noe før de sier de ikke liker. Plutselig så liker de det jo likevel... (Det har også mine erfart, full av overraskelse i stemmen!)

Spytte ut er en uting, men kanskje vanskelig å unngå...

Kanskje han hadde satt mer pris på maten hvis han var med på å lage den?

Han kan røre i grytene, han kan vaske poteter, han kan få sitte på benken å være "høvding over matlagingen". (Ja, det tar mer tid - men er også veldig koselig.)

[vella2002]

Takk for gode svar

Da er det slutt på tvang og mas. Får være tålmodig og oppfinnsom en stund til.

Hurra for sanasol og tran!!!!...sier jeg.

[Gjest togli]

Dette høres lurt ut.

Men tror nok vella2002's barn er litt for lite til metoden.

Jeg tror vi voksne, uansett barnets alder, må lære oss å respektere barnets forhold til ulike typer mat. Hvis barnet allerede helt fra starten skjønner at de selv bestemmer hva de skal putte i munnen (av det de tilbys selvsagt..), slipper det kanskje å få et problematisk forhold til ulike typer mat?

Jeg vet iallefall at masing fra foreldre ikke funker....

[Gjest togli]

Den er noe for oss! Kjempesmart avtale! For hos oss ser det ut som regelen om å smake en bit av alt blir til en maktkamp.. og det skal det jo ikke bli. Men utfordret skal de jo fortsatt bli i matveien! Det skal jeg prøve!

Mvh

Håper det funker for dere også da:-)

Men ha tålmodighet! Her skjer det fortsatt saker og ting og det går sakte framover. Noe som også funker for oss er å snakke om smaksløkene på tunga ;-)

Det er ikke Emma som ikke liker maten, men smaksløkene som må venne seg til smaken. På den måten føler Emma at hun er med på å "oppdra" smaksløkene til å prøve ulike smaker ;-)