Hudfarge og bosted

[Gjest prust]

Ble litt inspirert av et innlegg om dette på Foreldre-forumet.

Her jeg bor, vil jeg tro at 98% av befolkningen er av "nordeuropeisk" utseende, dvs de ser ut som flertallet av nordmenn, dansker, svensker osv. I løpet av seks barnehageår, har det vært kun én gutt fra et asiatisk land + to adopterte eller barn av adopterte fra Asia. Jeg var i kirka den dagen konfirmantene ble presentert, og kun én av 100 konfirmanter var mørkhudet. I første trinn på skolen (70 elever), er det ikke én som er mørkhudet!

I vår omgangskrets er det meste eksotiske et vennepar fra Nederland :-)

Altså, der vi bor ser en ikke ofte mennesker med opprinnelse fra andre land. Ungene er lite vant til det, og faktisk jeg selv og. Når jeg da ser et menneske på bussen med annen hudfarge, legger jeg mer merke til hudfarge eller hårfarge fremfor f.eks. klær. Dette er ikke noe vondt ment, men jeg er nysgjerrig og lurer da på hvor han/hun kommer fra og hvilket språk de snakker (spør ikke da, bare tenker inni meg).

Dere som bor i omrdåer der flere nasjolnaliteter finnes, legger dere merke til (registrerer, tenker etter) når jentene går med hijab, eller damene i disse store dekkende plaggene? Legger dere merke til om mannen ved siden av dere på bussen er svart i huden, eller blir det så vanlig at dere ikke tenker på det?

[Mrs. Wallace]

Vi bor i et område med god blanding, kanskje omtrent 20-30 prosent beboere med ikke-norsk opprinnelse.

Boligområdet er ikke nytt og ermed er det ganske godt etablert. Det er mulig at helt nye områder har flere "barnesykdommer" i forhold til integrering enn hva vi har her.

Mitt inntrykk her er i hvert fall at selve hudfargen er et sjeldent tema.

Jeg tenker sjelden over hudfargen til folk jeg møter. Reagerer ikke på hijab heller, kjenner mange som bruker det.

Men en burka på nærbutikken ville jeg nok stusset over. ;o)

[Gjest prust]

Vi bor i et område med god blanding, kanskje omtrent 20-30 prosent beboere med ikke-norsk opprinnelse.

Boligområdet er ikke nytt og ermed er det ganske godt etablert. Det er mulig at helt nye områder har flere "barnesykdommer" i forhold til integrering enn hva vi har her.

Mitt inntrykk her er i hvert fall at selve hudfargen er et sjeldent tema.

Jeg tenker sjelden over hudfargen til folk jeg møter. Reagerer ikke på hijab heller, kjenner mange som bruker det.

Men en burka på nærbutikken ville jeg nok stusset over. ;o)

Takk for svar! Hva heter egentlig det plagget som mange fra f.eks Somalia går med - de lange brune (ofte) kjortlene der bare ansiktet synes?

[Gjest jordrotta]

Jeg bor i en liten by, men her er det veldig mye innvandrere og adopterte.

Dermed finner man "mørke" barn både i barnehagene og skolene.

Vet du- jeg tenker ikke over det i det hele tatt!! Selvom foreldrene går med hijab og fargerike sjal osv. så er det så vanlig at man ikke bryr seg.

Alle barna snakker jo norsk flytende, så det eneste problemet er at ikke alle innvandrervoksne kan gjøre seg forstått på vårt språk. Men smile gjør dem!! Nesten hele tiden. Mer enn nordmenn vanligvis gjør!! Der har vi noe å lære.

[Goliath]

Jeg bor i Oslo, og det er svært mange år siden jeg sluttet å legge merke til om de rundt meg er innvandrere eller ikke - rent generelt sett.

Det er først når noe "uvanlig" skjer, at det kan være at oppmerksomheten/tankene blir rettet mot deres opprinnelse - som fødeland, kultur etc.

[flisa]

PÅ sentralbanestasjon i Oslo skvetter man når noen snakker trøndersk :-)

[Gjest prust]

Jeg bor i en liten by, men her er det veldig mye innvandrere og adopterte.

Dermed finner man "mørke" barn både i barnehagene og skolene.

Vet du- jeg tenker ikke over det i det hele tatt!! Selvom foreldrene går med hijab og fargerike sjal osv. så er det så vanlig at man ikke bryr seg.

Alle barna snakker jo norsk flytende, så det eneste problemet er at ikke alle innvandrervoksne kan gjøre seg forstått på vårt språk. Men smile gjør dem!! Nesten hele tiden. Mer enn nordmenn vanligvis gjør!! Der har vi noe å lære.

Det var det jeg trodde, at en etterhvert ikke legger merke til det. Jeg er faktisk litt flau over meg selv, at jeg legger merke til hudfarge fremfor andre ting...

Jeg bor i en ganske stor by, og i sentrum ser en mange nasjonaliteter, men i den bydelen vi bor, er det ganske homogent.

[Gjest prust]

PÅ sentralbanestasjon i Oslo skvetter man når noen snakker trøndersk :-)

*LOL*

I fjor var ungene og jeg tilfeldigvis en time eller to på et kjøpesenter i Groruddalen. Stovner kanskje? Vi var på gjennomreise og mannen min måtte innom et bilverksted før vi kunne reise videre.

Følte virkelig at jeg var i utlandet! Følte det som om det var _vi_ som var annerledes :-)

[flisa]

*LOL*

I fjor var ungene og jeg tilfeldigvis en time eller to på et kjøpesenter i Groruddalen. Stovner kanskje? Vi var på gjennomreise og mannen min måtte innom et bilverksted før vi kunne reise videre.

Følte virkelig at jeg var i utlandet! Følte det som om det var _vi_ som var annerledes :-)

Vi er jo anderledes

[Gjest prust]

Jeg bor i Oslo, og det er svært mange år siden jeg sluttet å legge merke til om de rundt meg er innvandrere eller ikke - rent generelt sett.

Det er først når noe "uvanlig" skjer, at det kan være at oppmerksomheten/tankene blir rettet mot deres opprinnelse - som fødeland, kultur etc.

Det var det jeg tenkte - at en blir vant til det. Ble litt opprørt over meg selv i dag.

Halvveis til byen kom det på en mann, mørk i huden, og satte seg foran meg på bussen. Og jeg satt og tippet hvor han var fra...Sri Lanka, India, Pakistan...

Da jeg gikk av bussen, gikk jeg forbi en telefonkiosk der ei afrikansk dame skravlet høyt på et språk jeg slett ikke forstod. Og jeg begynte igjen å fundere på hvor hun kom fra, hva slags språk hun snakket osv

Jeg mener jo ikke noe galt med det. Er bare nysgjerrig.

Litt utfordrende overfor ungene etterhvert når de vokser til, når vi bor i et så homogent område...

[Mrs. Wallace]

Takk for svar! Hva heter egentlig det plagget som mange fra f.eks Somalia går med - de lange brune (ofte) kjortlene der bare ansiktet synes?

Det husker jeg aldri...men det er verken hijab eller burka.

*grubler hardt*

Glemte forresten å nevne at guttungen (snart 5) tilsynelatende er fargeblind foreløpig. Han har i hvert fall aldri nevnt noe om hudfarge, og jeg har aldri sett ham reagere på det heller.

Dermed har det ikke vært noe tema å ta opp med ham ennå (jft tråden på foreldreforum). Men vi har snakket litt om at alle ser forskjellige ut og sånt, på generelt grunnlag, han har feks helt andre farger enn jeg har.

[flisa]

Det var det jeg tenkte - at en blir vant til det. Ble litt opprørt over meg selv i dag.

Halvveis til byen kom det på en mann, mørk i huden, og satte seg foran meg på bussen. Og jeg satt og tippet hvor han var fra...Sri Lanka, India, Pakistan...

Da jeg gikk av bussen, gikk jeg forbi en telefonkiosk der ei afrikansk dame skravlet høyt på et språk jeg slett ikke forstod. Og jeg begynte igjen å fundere på hvor hun kom fra, hva slags språk hun snakket osv

Jeg mener jo ikke noe galt med det. Er bare nysgjerrig.

Litt utfordrende overfor ungene etterhvert når de vokser til, når vi bor i et så homogent område...

Du er vel ikke redd for å bli stemplet som rasist om du lurer på hvor folk kommer fra?

Du lurer sikkert på 17-mai også - når noen kommer med bunad som stikekr seg ut - hvilket fylke/grend den er fra.

Nysgjerrighet er BRA!

Det hadde vært verre om du satt der og ble redd om det kom på en mann med mørk hud - fordi du trodde at han var sånne eller slik - DET er rasisme

[Dorthe]

Jeg legger faktisk lite merke til hudfargen. Det jeg reagerer på er hijab på unger, da tenker jeg stakkars, og ellers på endel diskriminerende utsagn endel utlendinger kommer med.

Og så reagerer jeg på ungdommer som er tredje generasjonsinnvandrere som snakker kebabnorsk og på dårlig kultur når de slåss f.eks 3 mot 1, sparke de som ligger nede, knivbruk og at de mobber ganske mye mer enn nordmenn gjør.

[jubalong70]

I sin tid bodde jeg på Stovner i Oslo. Der tror jeg nesten majoriteten er ikke-nordiske innvandrere.

Jeg kan ikke si at jeg tenkte så veldig mye på hvordan de så ut. På T-banen var det uvesentlig hvem jeg satt ved siden av - bare jeg fikk sitte...

Nå bor jeg i en bitteliten by i Nord-Trøndelag, og vi har asylsøkere her + noen som har fått asyl.

Jeg ser dem mye bedre!

Husker særlig den tiden jeg trillet vogn og var på tur forbi skolen der innvandrerene går for å lære norsk etc.

Jeg ble så oppmerksom på hvordan jeg oppførte meg når jeg traff dem. Ble fryktelig oppmerksom på at jeg måtte oppføre meg "normalt". Dermed ble jeg sikkert kjempemerkelig.

Rart det der...

[Gjest Timari]

jeg tenker overhode ikke vant til det fordi jeg er så vant til det.

[Gjest Flystripa]

PÅ sentralbanestasjon i Oslo skvetter man når noen snakker trøndersk :-)

*flirer*

[kaffepiken]

Jeg tenker i liten grad over hva slags hudfarge folk rundt meg har. Det bor folk av alle slag her, det føles helt naturlig. Ungene mine spør aldri hvorfor noen barn er brune e.l. Det er like naturlig for dem som det er at man har ulik hårfarge.

[kaffepiken]

PÅ sentralbanestasjon i Oslo skvetter man når noen snakker trøndersk :-)

Nei, Oslo består jo for en stor del av innflyttere vet du. Her er vi vant til dialekter av alle slag )