Kjærlighetssorg til de grader

[Gjest er helt knust]

Jeg har holdt på med med en fyr siden april. Vi har vært veldig gode venner siden vi var bittesmå, men så utviklet deg seg altså til noe mer for et halvt år siden.

Vi hadde en fantastisk sommer sammen, men da sommeren nærmet seg slutten og jeg skulle tilbake til studiestedet (bor på andre siden av landet), så måtte vi bestemme oss for om vi skulle bli ordentlig kjærester eller gjøre det slutt. Jeg ville fortsette, men han var mer tvilende. (det skal sies at han er 24 år og aldri hatt noen seriøse forhold fordi han er livredd for forpliktelser) og vi gjorde det slutt en uke før jeg dro. Men dagen før jeg dro var vi begge på byen, han endte opp med å bli med meg hjem og alt var så perfekt. Jeg dro nordover og vi holdt kontakten hver dag den første uken.

Men så sa det plutselig stopp. Han tok ikke kontakt, og svarte ikke da jeg ringte.

4 uker senere er jeg tilbake til hjemstedet, og har fått vite at han har en ny jente han holder på med. Jeg er rett og slett knust. Vi har snakket sammen om det, han har fortalt at han ville si noe men var så redd for å såre meg.

Jeg har alltid følt at vi har passet så godt sammen, vi er rett og slett helt like, har det alltid like moro sammen og koser oss i hverandres selvskap.

Selv om det egentlig var slutt så hadde jeg veldig forhåpninger om at neste gang jeg kom hjem ville dette ordne seg, føler helt at vi er "meant to be". Vet det høres ut som en klisjé men det er slik jeg føler.

Hvordan skal jeg komme meg vidre?? Jeg bare gråter og gråter, og har mest lyst til å dø! Jeg savner han så inderlig og bare tanken på at han er sammen med en annen, holder rundt henne, har sex med henne, kysser henne, stryker henne gjør at jeg nesten ikke klarer å puste.

Hva gjør jeg nå? Hvordan kommer man seg videre etter noe sånt?

[dontcha]

Jeg tror nok at han kansje ikke delte de samme følelsene som du gjorde og dermed sluttet å ta kontakt med deg etter ei stund. Men blandt det negative i alt dette så fins det noe positivt også, han er kansje ikke ment for det og at nå gir det deg en sjanse til å finne en som vil behandle deg som ei gudinne. Gjennomgikk noe ala det samme i sommer som deg, men blandt alt det vonde så traff jeg en fantastisk mann og vi er nå sammen, han er omtenksom og behandler meg som ei gudinne, så jeg tror det er ei mening med alt sammen. I sorgprossessen så slettet jeg alt som jeg hadde tilknytning til han, telefonnummer, sms'er, mms'er, mail, bilder ... ja alt! Out of sight, out of mind og det hjalp utrolig mye å ikke ha noe rundt meg som minnet meg på han hele tiden.

Angående dine følelser og hvor lei deg du er. Kjærlighetssorg er noe for meg som er den verste følelsen i hele verden, savnet og gråten over å miste noen som man føler sterkt for er ikke noe god. Man føler seg sveket og kastet vekk. Man har gitt og gitt av seg selv om man får ingenting tilbake. Men det er en følelse vi alle må igjennom selv om det kansje høres litt klisje aktig ut, men det er det. Det er en sorg prossess man må igjennom for å kunne starte på nytt med ny friskt mot. En periode hvor man bare vil gråte, deppe, forbanne alt og alle. Men en dag vil du nok våkne å tenke på hvorfor du har giddet å sløst bort tårer på noen som ikke er verdt de engang. Spesielt til en som ikke har visst interesse for deg og for den personen du er. Men du skal se at så snart du vet ordet av det så vil det være en der som er ment til deg. Han er kansje rundt deg allerede, du har kansje ikke oppdaget han ennå siden du har vært så opptatt med han andre. Men han er der, det er jeg sikker på. Gråt deg ferdig, la følelsene flyte og så rett deg i ryggen å smil til deg selv og si at du er verdt mer enn dette :-) Det gjorde jeg å jaggu meg stemte det ikke på en prikk, jeg som alltid har vært skeptisk til kjærlighet.

Lykke til, dette kommer til å ordne seg skal du se.