Hvor mye trenger en ex å vite ?

[Gjest Hva trenger hun å vite.]

Jeg er sammen med en mann som har et barn fra tidligere. Vi har vært sammen såpass lenge at mange i vår familie stadig spør oss om når vi skal gifte oss osv.

Vi har aldri snakket om giftemål med noen annet enn når vi to har vært til stede.

Men her en gang barnet hadde vært hos oss og kom hjem til mor, hadde h*n fortalt moren at vi skal gifte oss, og lagt ut i vie og brede om bryllupet. (Barnet er drøye 4 år og full av fantasier).

Så tok det ca. to minutter så var mor på tråden og spurte om dette var sant. Vi sa at det var det ikke, og at hun må ha funnet det på.

Men hva om det var sant at vi skal gifte oss. Har vi noen plikt til å informere mor?

Selvfølgelig vil hun få vite det etterhvert, men hun er da ikke den første på lista jeg har tenkt å informere om dette, men har inntrykk av at hun forventer å bli informert om det meste som skjer oss. Og jeg føler meg helt overvåket.

Hva gjør dere andre?

[hevneren68]

Kan jo vært kjekt å bli informert, slik at hun kan få dresset opp poden, og få sendt h*n avgårde til riktig tid og sted.

Er hun ordentlig full av faen, kan det jo være ho plutselig bestiller en sydentur på den datoen, hvis hun får rede på det av andre....

[Lillemus]

Min eks hadde fått beskjed som en av de første - men det er fordi vi fremdeles er ganske så gode venner. ) Og han hadde ikke kommet til å stikke kjepper i hjula på noen måte da.

[Gjest sol etter regn]

Jeg syns at de voksne (i dette tilfellet din mann og hans ex) skal snakke sammen om iallefall viktige hendelser i livet deres. En gjensidig informasjon om avgjørelser og hendelser som får betydning for barnet deres. De tilfellene der man klarer å ha en ok dialog, er de tilfellene man klarer å samarbeide best om barnet. (Om sabotasjene blir færre..)

Jeg hadde nok reagert om barnet mitt hadde kommet hjem fra pappa og proklamert at han skal gifte seg, uten at han hadde sagt et pip til meg om dette først..

[avtrykk]

Jeg synes exen bør informeres om en slik hendelse. Hun er tross alt en del av livet til kjæresten din, om du vil eller ei. De har et barn sammen, og bør være åpne om slike ting, slik at dialogen dem i mellom blir så åpen som mulig. Du har mye å tjene på å spille på lag. Hvis du ønsker et greit forhold til exen og deres datter, bør du heller samarbeide enn å se på henne som en rival. Han har tross alt valgt deg:-)

[Atene]

Jeg synes poenget må være å unngå at hun får vite det av andre. Det kan skape sårede følelser, og er et dårlig grunnlag for videre samarbeid.

[skorpionfisken]

Kan jo vært kjekt å bli informert, slik at hun kan få dresset opp poden, og få sendt h*n avgårde til riktig tid og sted.

Er hun ordentlig full av faen, kan det jo være ho plutselig bestiller en sydentur på den datoen, hvis hun får rede på det av andre....

Hadde vel sørget for at bryllupet skjedde i "min" helg da.

Hun skal ikke dresse opp barnet og sende det avgårde til bryllupet.

Oppdressingen skal brudeparet selv stå for.

En sydentur da, ville kvalifisert for sak om omsorgen for barnet...

[Gjest Hva trenger hun å vite.]

Ser de fleste som har svart meg anbefaler en åpen dialog. Og det hadde vært ok det om vi hadde fått noe info motsatt vei, noe vi sjelden får.

Da hun ble gravid fikk vi ikke vite det før vi så det på henne og vi spurte.

[Atene]

Ser de fleste som har svart meg anbefaler en åpen dialog. Og det hadde vært ok det om vi hadde fått noe info motsatt vei, noe vi sjelden får.

Da hun ble gravid fikk vi ikke vite det før vi så det på henne og vi spurte.

Det er ikke noe argument for ikke å gjøre det rette selv.

[Gjest mummikusine]

Hva vi andre gjør? Sørger for å ikke bli sammen med noen med barn fra før bare tull med det.

Selvsagt har da ikke hun rett til å vite annet enn ting som kan påvirke barnet hennes direkte.

[Speak]

Helt klart ikke føstemann som får vite det.

Vi reiste til utlandet og giftet oss, og gav beskjed i grei tid før vi reiste slik at vi fikk avtalt hvor barnet skulle være mens vi var bortreist.

Foreldrene våre var de første som visste noe. (Måtte jo gi beskjed dersom de skulle få mulighet til å være med - om de ville det)

[Cumbria]

Jeg synes det er naturlig å informere den av barnets forelder som ikke bor sammen med barnet tidlig om alt som naturlig har med barnet å gjøre, som griper inn i barnets hverdag på noen måte - det være seg bryllup, flytting, endring av daglige rutiner (hvis den ene av de som bor sammen med barnet bytter jobb slik at barnets opphold i barnehage etc. blir endret), nye barn på vei og slikt.

[Cumbria]

Hva vi andre gjør? Sørger for å ikke bli sammen med noen med barn fra før bare tull med det.

Selvsagt har da ikke hun rett til å vite annet enn ting som kan påvirke barnet hennes direkte.

"Sørger for å ikke bli sammen med noen med barn fra før bare tull med det." Herregud, hvilken planet lever du på da? Eller er du så ung at den problemstillingen ikke er aktuell for deg enda? Din infantile innstilling tyder jo på det.

[Gjest mummikusine]

"Sørger for å ikke bli sammen med noen med barn fra før bare tull med det." Herregud, hvilken planet lever du på da? Eller er du så ung at den problemstillingen ikke er aktuell for deg enda? Din infantile innstilling tyder jo på det.

Ja for det er vel heller ingen ting jeg får lov å bestemme selv. Du har vel bestemmelsesrett over det??

Det må da for pokker være opp til meg hvem jeg blir sammen med og at jeg velger bort alle med barn fra før??

[skorpionfisken]

Ja for det er vel heller ingen ting jeg får lov å bestemme selv. Du har vel bestemmelsesrett over det??

Det må da for pokker være opp til meg hvem jeg blir sammen med og at jeg velger bort alle med barn fra før??

Du har aldri vært hodestups forelsket du?

Synd.

Da jeg forelsket meg i sambo var det ikke mye fornuft som styrte.

[Gjest mummikusine]

Du har aldri vært hodestups forelsket du?

Synd.

Da jeg forelsket meg i sambo var det ikke mye fornuft som styrte.

Selvsagt har jeg vel det. Men den hodestupse forelskelsen varer aldri evig, og man har da også en fornuft?

Jeg ville ikke involvert meg med en mann med barn, det er jo turn-off for meg, så liten sjans å hodestups falle for en med barn ja.

Er mine meninger virkelig så vanskelig å fatte? Bare fordi den ikke er lik din?

[cecily]

"Sørger for å ikke bli sammen med noen med barn fra før bare tull med det." Herregud, hvilken planet lever du på da? Eller er du så ung at den problemstillingen ikke er aktuell for deg enda? Din infantile innstilling tyder jo på det.

*pirke på skulderen*

Jeg var også helt bevisst på å ikke finne meg noen med barn fra før. Det er bare å lese her på dol, så skjønner en at det ikke alltid er en dans på roser å være stemor/ekskjæreste.

Jeg valgte faktisk også å ikke bli sammen med en som hadde barn, selv om jeg var hodestups betatt av fyren.

[Cumbria]

Ja for det er vel heller ingen ting jeg får lov å bestemme selv. Du har vel bestemmelsesrett over det??

Det må da for pokker være opp til meg hvem jeg blir sammen med og at jeg velger bort alle med barn fra før??

WOW! I det saklige hjørnet i dag, du?

Det jeg prøvde å si var at det i voksen alder er svært vanlig at en ny partner har barn fra før, og da kan man jo velge om man skal la det være det avgjørende eller ikke.

[skorpionfisken]

Selvsagt har jeg vel det. Men den hodestupse forelskelsen varer aldri evig, og man har da også en fornuft?

Jeg ville ikke involvert meg med en mann med barn, det er jo turn-off for meg, så liten sjans å hodestups falle for en med barn ja.

Er mine meninger virkelig så vanskelig å fatte? Bare fordi den ikke er lik din?

Meningen din er helt grei. Det er ikke min mening at du bør finne deg en mann med barn.

Det er bare sånn at jeg synes synd i de som ikke opplever den altoppslukende kjærligheten som gjør at man driter i bagateller som barn og ekskoner... :-).

Men holdningen din og meningen din er helt grei den. Det er fint om du signaliserer den til mennene du kjenner og blir kjent med, sånn at de som har barn holder seg langt unna og prøver å unngå å bli forelsket i deg.

[Cumbria]

*pirke på skulderen*

Jeg var også helt bevisst på å ikke finne meg noen med barn fra før. Det er bare å lese her på dol, så skjønner en at det ikke alltid er en dans på roser å være stemor/ekskjæreste.

Jeg valgte faktisk også å ikke bli sammen med en som hadde barn, selv om jeg var hodestups betatt av fyren.

*skvatt her jeg satt* )

Klart det er det enkleste og mest praktiske, ingen som helst tvil om det.

Men jeg synes jo i utgangspunktet det er synd å la barn stå i veien for kjærligheten, hvis den ellers hadde hatt gode kår.

Men det er jo godt vi er forskjellige, og kan velge selv hva vi vil her i verden.