Hvordan takle krise i ekteskapet

[favn]

Beklager, men faren har ikke krav på samvær, når foreldrene ikke er gift, HVIS moren setter seg på bakbeina, men ellers har du rett ; Betale skal han !!

Barns rettigheter går langt over hva voksne måtte finne på, i og utenfor ekteskap.

Rettssystemet kan avgjøre at den som ikke har daglig omsorg, får samværsrett. Rettssystemet/politi kan ikke gjøre noe for at dette omsettes i praksis.

Rettssystemet/politi kan på den annen side ikke bestemme at en forelder som ikke vil treffe og stille opp for sitt barn, pålegges dette.

Som du ser kan både mor og far være tapere alt etter hvilke situasjoner man har, men barna er :alltid: tapere. Eller bastardene som du velger å kalle dem.

[Speak]

Du har barn sammen men han, så jeg synes det er flott at du i utgangspunktet har tenkt til å prøve å komme deg videre sammen med han. Spesielt ettersom han nå legger seg flat, og innrømmer den kjempeblemma han har gjort.

Regner med at han også innser at du nå trenger fullt innsyn i mobil, mailer osv.

MEN å komme seg videre vil nok bli tungt. Så jeg ville anbefalt deg å søke hjelp. Familivernkontoet er til for å hjelp. Oppsøk dem.

Og lykke til videre:-)

[Gjest også bedratt]

Jeg har også blitt bedratt av mannen min og har valgt å tilgi. Allikevel så vil usikkerheten alltid ligge der. Jeg vet han angrer og har lært og ikke ønsker å gjøre det igjen, men jeg kan aldri være sikker på om han klarer å stå imot dersom han får sjansen igjen.

Heldigvis ble det ikke noen graviditet ut av min manns forhold. Jeg tror allikevel at menn (og kvinner) nok lettere lærer på den harde måten, og dette på absolutt kunne sies å være en hard lærepenge. Ikke minst fordi det var planlagt fra hennes side.

Du har et STORT hjerte som makter å tilgi og gå videre i en slik situasjon, og jeg tror faktisk at din beste "hevn" overfor denne kvinnen er å ta ansvar for dette barnet. Ta det til dere og ta ansvar, og vis det at dere elsker det. Ikke snakk stygt om moren men vær ærlige når dere får spørsmål når barnet blir større.

Klarer du det så er du virkelig stor, men ikke regn med at det vil bli enkelt.

Men slik hun ser på det så hadde kanskje alternativet vært at mannen din hadde forlatt deg og blitt sammen med henne. Ikke sikkert det hadde vært et enklere alternativ.

Hev deg over henne, og sørg for at det uskyldige barnet ikke blir taperen her.

Ønsker deg lykke til og søk hjelp der den finnes.

[Babette]

Jeg har opplevd det samme som deg. Min mann fikk barn med en annen et år etter at vi giftet oss. Det var tøft i starten, men jeg valgte å tilgi. Etter hvert ble barnet en berikelse for oss, også for meg som ikke har vært så heldig å få barn selv.

Hun er ei alle tiders jente som i dag er voksen, og som jeg dessverre mistet kontakten med da vi ble skilt. Jeg ble veldig glad i henne.

Jeg har ikke noen oppskrift på hvordan komme videre, men det man ønsker å tilgi, klarer man å tilgi.

[petter smart]

Ifølge deg er jeg faktisk en sånn bastard....

Kun gutter født utenfor ekteskap er bastarder.

[løvinne71]

Jeg hadde aldri fikset dette!

Så jeg beundrer deg for at du i hele tatt vurderer å gjøre et forsøk, istedet for å bare kaste han rett ut...

Men jeg tror ikke du kan forvente å legge dette bak deg.

Siden det kommer et barn ut av dette, vil det jo alltid finnes en fysisk påminnelse om hva som har hendt.

Og avhengig av i hvilken grad han skal ha kontakt med barnet, vil jo dette også føre til større eller mindre praktiske endringer i livet ditt.

Så jeg tror utfordringen for deg, ligger i å akseptere og leve med omstendighetene som de er. Heller enn å prøve å glemme dem!

Ovenfor deres felles barn, tror jeg det lønner seg å være så ærlig som mulig om det som har hendt. Også angående hvordan dette føles for deg!

De er såpass store at de forstår mye. Så jeg ser ingen grunn til at du skal bagatellisere dette ovenfor dem, eller prøve å fremstille det nye barnet som noe positivt.

Da sender du bare signaler om at du godtar det han har gjort.

Jeg synes dere burde la dem forstå at pappa har gjort noe veldig galt, og at du både er sint og såret!

Fortell dem så at pappa er veldig lei seg for det som har hendt, og har bedt om unnskyldning. Og at du derfor har valgt å tilgi ham så dere kan fortesette som en familie.

Forklar dem også konsekvensene dette kommer til å få fremover ved at de får et nytt halvsøsken.

Fint om dere da på forhånd har avklart litt hvordan det trolig blir angående evt. samværsordning.

Ungene deres vil nok ha mange spørsmål, og vil nok gjerne vite hva de skal innstille seg på av endringer i sin hverdag.

Men jeg tror det kommer til å bli tøft for deg!

Han har utsatt deg for en ydmykelse det er vanskelig å glemme sålenge du fortsatt holder sammen med ham.

Ser at mange råder deg/dere til å søke profesjonell hjelp. Men personlig har jeg ingen tro på at dette er standard-løsningen hver gang man opplever motgang eller kriser.

Dette er jo ikke det samme som å gå til legen å få medisin mot en konkret sykdom, og dermed bli frisk igjen!

Alle har forskjellige forutsetninger for å takle problemer. Så du vet nok best selv om du har behov for mere hjelp enn du kan få fra ditt eget nettverk, eller hva du klarer å bearbeide på egenhånd.

Jeg ønsker det ihvertfall alt godt, og håper dere finner en løsning fremover som alle kan leve med!

[løvinne71]

Kun gutter født utenfor ekteskap er bastarder.

Åja!

Så det er mere greit med utenomekteskapelige barn som er jenter??

Skikkelig intelligent opplysning du kom med der. Petter Smart...

Uansett er det jo ikke barnet som er "synderen" her.

Så jeg ser ingen grunn til å bruke kallenave på disse uansett kjønn....

[Lillemus]

Kun gutter født utenfor ekteskap er bastarder.

Hva er jeg da? Annet enn lausunge og uekte barn altså.

[Lillemus]

Åja!

Så det er mere greit med utenomekteskapelige barn som er jenter??

Skikkelig intelligent opplysning du kom med der. Petter Smart...

Uansett er det jo ikke barnet som er "synderen" her.

Så jeg ser ingen grunn til å bruke kallenave på disse uansett kjønn....

Slapp av. Pettern bare fleipa med meg. )

[Gjest Gålikå]

Dette hadde jeg aldri taklet, ikke ville jeg ha taklet det heller.

Jeg har aldri villet hatt en mann som satte unger på andre kvinnfolk.

Hvordan kunne han?om han var glad i deg?

[Ugga Bugga]

Dette hadde jeg ikke akseptert. Det hadde blitt skilsmisse.

[Ugga Bugga]

Hun har like mye skyld i dette,hun visste at han var gift og kunne avist han å sagt at han fikk ordne opp hjemme først,så komme til henne.Jeg har hatt kontakt med henne per brev og graviditet er planlagt fra hennes side Hun har en like lav moral som min mann. Jeg vet alt hva min mann har sagt til henne og det er vondt å høre.

Hvorfor planla hun å få barn med en gift mann? Var mannen din enig i disse planene?

[hevneren68]

Barns rettigheter går langt over hva voksne måtte finne på, i og utenfor ekteskap.

Rettssystemet kan avgjøre at den som ikke har daglig omsorg, får samværsrett. Rettssystemet/politi kan ikke gjøre noe for at dette omsettes i praksis.

Rettssystemet/politi kan på den annen side ikke bestemme at en forelder som ikke vil treffe og stille opp for sitt barn, pålegges dette.

Som du ser kan både mor og far være tapere alt etter hvilke situasjoner man har, men barna er :alltid: tapere. Eller bastardene som du velger å kalle dem.

Har man ikke DELT FORELDREANSVAR, hvilket man kun får automatisk når man er GIFT, har man ikke krav på SAMVÆRAVTALE, hvis mor nekter.

Men dette var bare en bisetning av hele innlegget.... og overhodet ikke det som skulle diskuteres.

[Atene]

Har man ikke DELT FORELDREANSVAR, hvilket man kun får automatisk når man er GIFT, har man ikke krav på SAMVÆRAVTALE, hvis mor nekter.

Men dette var bare en bisetning av hele innlegget.... og overhodet ikke det som skulle diskuteres.

Jo, det har man !

Hvis mor nekter, kan man som sagt bli nødt til å gå til retten, men samvær får man.

Dette vet jeg. Jeg har selv barn jeg har foreldreansvar alene for. Jeg har kontakt med advokat som er spesialist på området, og vet godt hva hun har sagt til meg.

[favn]

Har man ikke DELT FORELDREANSVAR, hvilket man kun får automatisk når man er GIFT, har man ikke krav på SAMVÆRAVTALE, hvis mor nekter.

Men dette var bare en bisetning av hele innlegget.... og overhodet ikke det som skulle diskuteres.

Du tar fortsatt feil. Delt foreldreansvar er ikke førende på samværsrett, men på beslutninger som feks hvilken skole barnet skal gå på, om barnet skal bo innenlands etc.

ALLE foreldre har rett til å møte sitt barn under formaliserte former, hvilket kan fastsettes av domstolene dersom foreldrene ikke blir enige. Betingelsen er at faren har godkjent og er oppført med farskap.

[hevneren68]

Du tar fortsatt feil. Delt foreldreansvar er ikke førende på samværsrett, men på beslutninger som feks hvilken skole barnet skal gå på, om barnet skal bo innenlands etc.

ALLE foreldre har rett til å møte sitt barn under formaliserte former, hvilket kan fastsettes av domstolene dersom foreldrene ikke blir enige. Betingelsen er at faren har godkjent og er oppført med farskap.

En far trenger ikke godkjenne farskap ; Har du hørt om DNA ?

[hevneren68]

Jo, det har man !

Hvis mor nekter, kan man som sagt bli nødt til å gå til retten, men samvær får man.

Dette vet jeg. Jeg har selv barn jeg har foreldreansvar alene for. Jeg har kontakt med advokat som er spesialist på området, og vet godt hva hun har sagt til meg.

Har du navnet på advokaten ?

Har en kamerat som kunne trengt ny advokat.... Men et vedtak er nødvendigvis ikke førende for om far faktisk får samværsrett.

Det finnes pr dags dato ingen sanksjonsmuligheter mot en mor som motarbeider faren.

[Atene]

Har du navnet på advokaten ?

Har en kamerat som kunne trengt ny advokat.... Men et vedtak er nødvendigvis ikke førende for om far faktisk får samværsrett.

Det finnes pr dags dato ingen sanksjonsmuligheter mot en mor som motarbeider faren.

Hvor bor kameraten din, da ? Det bør helst være i nærheten.

[favn]

En far trenger ikke godkjenne farskap ; Har du hørt om DNA ?

I dette tilfellet går det jo ut på det samme:

Hvorvidt faren er faren - enten ved at han skrevet under på farskapspapirene eller er DNA-bestemt som faren.

[favn]

Har du navnet på advokaten ?

Har en kamerat som kunne trengt ny advokat.... Men et vedtak er nødvendigvis ikke førende for om far faktisk får samværsrett.

Det finnes pr dags dato ingen sanksjonsmuligheter mot en mor som motarbeider faren.

'Men et vedtak er nødvendigvis ikke førende for om far faktisk får samværsrett.'

Til nå har du snakket om at en far ikke har juridisk rett til samvær med sitt barn. Det er noe annet.

Som jeg sa tidligere - verken rettssystem eller politi kan tvinge en samværsforelder til å ha samvær med sitt barn eller tvinge en daglig omsorgsforelder til å la samværsforelderen ha samvær med sitt barn.