Hvordan takle krise i ekteskapet

[hevneren68]

'Men et vedtak er nødvendigvis ikke førende for om far faktisk får samværsrett.'

Til nå har du snakket om at en far ikke har juridisk rett til samvær med sitt barn. Det er noe annet.

Som jeg sa tidligere - verken rettssystem eller politi kan tvinge en samværsforelder til å ha samvær med sitt barn eller tvinge en daglig omsorgsforelder til å la samværsforelderen ha samvær med sitt barn.

Sitat: "Som jeg sa tidligere - verken rettssystem eller politi kan tvinge en samværsforelder til å ha samvær med sitt barn,,,,eller tvinge en daglig omsorgsforelder til å la samværsforelderen ha samvær med sitt barn.

Del to av dette, er jo det jeg har påstått hele tiden, så da er vi jo faktisk enige i det jeg skrev i opprinnelig svar. MORA KAN GI FAEN, OG FAR HAR IKKE NOE HAN HAR SAGT, men, og det er vel en tråd i seg selv, har ikke far penger til å betale bidrag, sender samfunnet hele politistyrken etter han, namsmannen, inkassofolket med mer, for å hale kronene ut av en stakkar som er blitt lurt av en bitch /=lesbe, gjerne i fylla...

[hevneren68]

Hvor bor kameraten din, da ? Det bør helst være i nærheten.

Kristiansand = fotballnorges nye hovedstad.....

[skinne]

Hvorfor planla hun å få barn med en gift mann? Var mannen din enig i disse planene?

Hun lurte han, brukte ikke prevansjon som hun sa hun gjorde, så det var ikke planlagt fra min manns side.

[favn]

Sitat: "Som jeg sa tidligere - verken rettssystem eller politi kan tvinge en samværsforelder til å ha samvær med sitt barn,,,,eller tvinge en daglig omsorgsforelder til å la samværsforelderen ha samvær med sitt barn.

Del to av dette, er jo det jeg har påstått hele tiden, så da er vi jo faktisk enige i det jeg skrev i opprinnelig svar. MORA KAN GI FAEN, OG FAR HAR IKKE NOE HAN HAR SAGT, men, og det er vel en tråd i seg selv, har ikke far penger til å betale bidrag, sender samfunnet hele politistyrken etter han, namsmannen, inkassofolket med mer, for å hale kronene ut av en stakkar som er blitt lurt av en bitch /=lesbe, gjerne i fylla...

Det er pussig at du ikke greier å oppfatte at det er et skille mellom samværsRETT og hva folk faktisk gjør.

[Dorthe]

Sitat: "Som jeg sa tidligere - verken rettssystem eller politi kan tvinge en samværsforelder til å ha samvær med sitt barn,,,,eller tvinge en daglig omsorgsforelder til å la samværsforelderen ha samvær med sitt barn.

Del to av dette, er jo det jeg har påstått hele tiden, så da er vi jo faktisk enige i det jeg skrev i opprinnelig svar. MORA KAN GI FAEN, OG FAR HAR IKKE NOE HAN HAR SAGT, men, og det er vel en tråd i seg selv, har ikke far penger til å betale bidrag, sender samfunnet hele politistyrken etter han, namsmannen, inkassofolket med mer, for å hale kronene ut av en stakkar som er blitt lurt av en bitch /=lesbe, gjerne i fylla...

Omsorgsforeldre tvinges stadig til å sende barn til samvær. Sender de dem ikke kan de få dagsbøter og blir det rettsak står de i fare for å miste omsorgen, Spiller ingen rolle hva slags drittsekk faren er, narkoman, pedofil, alkoholiker osv. Ungen skal ha samvær uansett hva omsorgsforeldre sier

[hevneren68]

Omsorgsforeldre tvinges stadig til å sende barn til samvær. Sender de dem ikke kan de få dagsbøter og blir det rettsak står de i fare for å miste omsorgen, Spiller ingen rolle hva slags drittsekk faren er, narkoman, pedofil, alkoholiker osv. Ungen skal ha samvær uansett hva omsorgsforeldre sier

Dette er det dummeste jeg noensinne har hørt, lest om eller blitt referert fra andre.

Gidder ikke kommentere et evnt svar fra deg. HERREGUD , er dt mulig å være så fjern, andre er velkomne til å si sin mening om det pisset du påstår.

[hevneren68]

Det er pussig at du ikke greier å oppfatte at det er et skille mellom samværsRETT og hva folk faktisk gjør.

Like pussig at du ikke skjønner at en rett som blir boikottet, uten sanksjonsmuligheter, ikke er en rett, men bare tomme ord,

[serendipity]

Jeg har opplevd det samme som deg. Min mann fikk barn med en annen et år etter at vi giftet oss. Det var tøft i starten, men jeg valgte å tilgi. Etter hvert ble barnet en berikelse for oss, også for meg som ikke har vært så heldig å få barn selv.

Hun er ei alle tiders jente som i dag er voksen, og som jeg dessverre mistet kontakten med da vi ble skilt. Jeg ble veldig glad i henne.

Jeg har ikke noen oppskrift på hvordan komme videre, men det man ønsker å tilgi, klarer man å tilgi.

Det var det jeg visste!! Du er noe utenom det vanlige ;-) Sånne avgjørelser står det respekt av..

[skinne]

Jeg hadde aldri fikset dette!

Så jeg beundrer deg for at du i hele tatt vurderer å gjøre et forsøk, istedet for å bare kaste han rett ut...

Men jeg tror ikke du kan forvente å legge dette bak deg.

Siden det kommer et barn ut av dette, vil det jo alltid finnes en fysisk påminnelse om hva som har hendt.

Og avhengig av i hvilken grad han skal ha kontakt med barnet, vil jo dette også føre til større eller mindre praktiske endringer i livet ditt.

Så jeg tror utfordringen for deg, ligger i å akseptere og leve med omstendighetene som de er. Heller enn å prøve å glemme dem!

Ovenfor deres felles barn, tror jeg det lønner seg å være så ærlig som mulig om det som har hendt. Også angående hvordan dette føles for deg!

De er såpass store at de forstår mye. Så jeg ser ingen grunn til at du skal bagatellisere dette ovenfor dem, eller prøve å fremstille det nye barnet som noe positivt.

Da sender du bare signaler om at du godtar det han har gjort.

Jeg synes dere burde la dem forstå at pappa har gjort noe veldig galt, og at du både er sint og såret!

Fortell dem så at pappa er veldig lei seg for det som har hendt, og har bedt om unnskyldning. Og at du derfor har valgt å tilgi ham så dere kan fortesette som en familie.

Forklar dem også konsekvensene dette kommer til å få fremover ved at de får et nytt halvsøsken.

Fint om dere da på forhånd har avklart litt hvordan det trolig blir angående evt. samværsordning.

Ungene deres vil nok ha mange spørsmål, og vil nok gjerne vite hva de skal innstille seg på av endringer i sin hverdag.

Men jeg tror det kommer til å bli tøft for deg!

Han har utsatt deg for en ydmykelse det er vanskelig å glemme sålenge du fortsatt holder sammen med ham.

Ser at mange råder deg/dere til å søke profesjonell hjelp. Men personlig har jeg ingen tro på at dette er standard-løsningen hver gang man opplever motgang eller kriser.

Dette er jo ikke det samme som å gå til legen å få medisin mot en konkret sykdom, og dermed bli frisk igjen!

Alle har forskjellige forutsetninger for å takle problemer. Så du vet nok best selv om du har behov for mere hjelp enn du kan få fra ditt eget nettverk, eller hva du klarer å bearbeide på egenhånd.

Jeg ønsker det ihvertfall alt godt, og håper dere finner en løsning fremover som alle kan leve med!

Jeg mener jeg har gjort det riktig å ikke kaste han ut den dagen jeg fikk vite det.I hensyn til meg selv, for jeg hadde alt for mange spørsmål som jeg ønsker å få svar på, og selvfølgelig hensyn til ungene det kunne bli krise for dem.Jeg hadde nok med å takle det selv.Tiden får vise om det er noe fremtid for oss.

[Glimtipper]

Dette er det dummeste jeg noensinne har hørt, lest om eller blitt referert fra andre.

Gidder ikke kommentere et evnt svar fra deg. HERREGUD , er dt mulig å være så fjern, andre er velkomne til å si sin mening om det pisset du påstår.

Hvor gammel er du? For sånn snakker faktisk ikke voksne mennesker til hverandre. Skjerp deg!

[Atene]

Kristiansand = fotballnorges nye hovedstad.....

For langt unna.

[Babette]

Det var det jeg visste!! Du er noe utenom det vanlige ;-) Sånne avgjørelser står det respekt av..

I begynnelsen var det mye hyl og skrik, og jeg husker jeg rev i stykker et bilde av babyen og heiv det i ovnen.

Men alt gikk seg til, og jeg oppdaget at jeg fikk det så mye bedre med meg selv etter at jeg aksepterte hele situasjonen og klarte å tenke positivt. Jeg fikk også et godt forhold til moren etter hvert.

Datteren er også et fullverdig medlem av min tidligere svigerfamilie.

Utad het det seg at min eks hadde denne datteren "fra før". Det var jo ikke sant, men det var best slik. Jeg ønsket ikke noe fokus på min rolle i dette.

[favn]

Jeg har opplevd det samme som deg. Min mann fikk barn med en annen et år etter at vi giftet oss. Det var tøft i starten, men jeg valgte å tilgi. Etter hvert ble barnet en berikelse for oss, også for meg som ikke har vært så heldig å få barn selv.

Hun er ei alle tiders jente som i dag er voksen, og som jeg dessverre mistet kontakten med da vi ble skilt. Jeg ble veldig glad i henne.

Jeg har ikke noen oppskrift på hvordan komme videre, men det man ønsker å tilgi, klarer man å tilgi.

Det måtte være skrekkelig... altså den vanvittige blandede følelsen. Utroskapen/sviket/et konkret resultat vs et uskyldig barn som ikke kunne lastes for noe som helst.

Jeg har kjennskap til en lignende historie. Det var visst steintøft, men tiden gjør så mangt.

[petter smart]

Åja!

Så det er mere greit med utenomekteskapelige barn som er jenter??

Skikkelig intelligent opplysning du kom med der. Petter Smart...

Uansett er det jo ikke barnet som er "synderen" her.

Så jeg ser ingen grunn til å bruke kallenave på disse uansett kjønn....

Om det er mer greit skal jeg ikke si. Men ordet bastard brukes kun om gutter født utenfor ekteskap. Sjekk en ordbok om du ikke tror meg.

Jeg bruker ikke slike kallenavn på barn og det tror jeg de færreste gjør lenger. Norge er jo fullt av unger født utenfor ekteskap uten at de fleste hever et øyenbryn av den grunn.

[serendipity]

I begynnelsen var det mye hyl og skrik, og jeg husker jeg rev i stykker et bilde av babyen og heiv det i ovnen.

Men alt gikk seg til, og jeg oppdaget at jeg fikk det så mye bedre med meg selv etter at jeg aksepterte hele situasjonen og klarte å tenke positivt. Jeg fikk også et godt forhold til moren etter hvert.

Datteren er også et fullverdig medlem av min tidligere svigerfamilie.

Utad het det seg at min eks hadde denne datteren "fra før". Det var jo ikke sant, men det var best slik. Jeg ønsket ikke noe fokus på min rolle i dette.

Ja, det er imponerende hva man klarer å komme seg gjennom, og reise seg etter om man er instillt på det. Imponerende at du/dere klarte å innrette dere slik etter at den værste stormen hadde lagt seg.

[Goldy79]

Det måtte være skrekkelig... altså den vanvittige blandede følelsen. Utroskapen/sviket/et konkret resultat vs et uskyldig barn som ikke kunne lastes for noe som helst.

Jeg har kjennskap til en lignende historie. Det var visst steintøft, men tiden gjør så mangt.

Eg har vore gift i 6 år og hatt veldig mykje motgang. Me er gifte enno og ikkje på vei til å skillast. Kriser kjem og går. Gjer veldig vondt så lenge ein er inne i ei, men tru meg!!! Ting blir betre :-))

[Goldy79]

Om det er mer greit skal jeg ikke si. Men ordet bastard brukes kun om gutter født utenfor ekteskap. Sjekk en ordbok om du ikke tror meg.

Jeg bruker ikke slike kallenavn på barn og det tror jeg de færreste gjør lenger. Norge er jo fullt av unger født utenfor ekteskap uten at de fleste hever et øyenbryn av den grunn.

Mannen min har eit barn frå før. Bastard han då??? Me har ein sønn saman som kom etter me var gifte. Han er ikkje bastard. Rare greier... Stygt å kalle ungar bastard synes eg...

[Babette]

Det måtte være skrekkelig... altså den vanvittige blandede følelsen. Utroskapen/sviket/et konkret resultat vs et uskyldig barn som ikke kunne lastes for noe som helst.

Jeg har kjennskap til en lignende historie. Det var visst steintøft, men tiden gjør så mangt.

Man skulle tro at det var steintøft, men jeg synes egentlig ikke det var det. Jeg var riktignok ganske forbannet et par dager, men lå aldri våken om nettene på grunn av dette. Og vurderte ikke et øyeblikk å gå fra mannen min. Jeg hadde tvertimot ganske vondt av ham.

[Babette]

Ja, det er imponerende hva man klarer å komme seg gjennom, og reise seg etter om man er instillt på det. Imponerende at du/dere klarte å innrette dere slik etter at den værste stormen hadde lagt seg.

Det var egentlig aldri mere enn frisk bris. Og jeg trengte ikke reise meg, jeg falt ikke sammen på noen som helst måte. Jeg var jo ganske ung, og på den tida var det liksom ingenting som beit på meg. Jeg tok både utroskapen, ungen og sykdommen som gjorde meg ufrivillig barnløs på strak arm.

Det var forresten mens jeg lå på sykehuset og mistet fertiliteten at han bedekket den andre.

[favn]

Eg har vore gift i 6 år og hatt veldig mykje motgang. Me er gifte enno og ikkje på vei til å skillast. Kriser kjem og går. Gjer veldig vondt så lenge ein er inne i ei, men tru meg!!! Ting blir betre :-))

Jo takk, men jeg / vi har det bra.