Hvordan takle krise i ekteskapet

[petter smart]

Mannen min har eit barn frå før. Bastard han då??? Me har ein sønn saman som kom etter me var gifte. Han er ikkje bastard. Rare greier... Stygt å kalle ungar bastard synes eg...

Det er stygt og unødvendig da det ikke er barnets feil. Og i praksis brukes vel ikke slike betegnelser lenger. Men som mange andre rare ord så finnes de fortsatt.

[Gjest havelar]

Utad bør dere vel kanskje finne på en samkjørt historie om at dere hadde "en liten pause i ekteskapet" med barnet som uventet resultat, ihvertfall hvis dere skal ha kontakt med barnet. Tilgir du han dette så tilgir du han, selvfølgelig må dere ikke framstille det nye barnet som noe veldig negativt ovenfor de andre barna, de kommer jo til å leve med sitt halvsøsken (eller vissheten om det) resten av livet.

Barna bør få høre den enhetlig og samkjørt historien de også, noe om at dere hadde det vanskelig en periode, men nå er alt bra, men det ble barn av det, det er ikke noens skyld. Ikke heng skyldspørsmålet på barnets mor, det går bare ut over ungen (og faren, som om han er en dust som kan lures til å nesten forlate familien sin).

Dere bør vente med å fortelle det til barna til dere har bearbeidet dette og vet helt sikkert at dere kommer til å fortsette sammen, slik at dere kan forsikre dem om at det ikke blir skillsmisse med det første, og at dere virkelig elsker hverandre og alltid vil være en familie.

Du er nok ikke den første dette har skjedd med, og jeg vil bare ønske dere lykke til alle sammen.

Jeg syns de fleste svarer deg altfor negativt i denne tråden, mange har tilgitt utroskap og hatt det fint senere, og mange vil gjøre det igjen. Jeg tror du vil framstå som en særdeles raust og tolerant menneske overfor dine barn, og lære dem at tilgivelse er viktig og at man kan komme igjennom vanskelige ting som en familie.

[serendipity]

Det var egentlig aldri mere enn frisk bris. Og jeg trengte ikke reise meg, jeg falt ikke sammen på noen som helst måte. Jeg var jo ganske ung, og på den tida var det liksom ingenting som beit på meg. Jeg tok både utroskapen, ungen og sykdommen som gjorde meg ufrivillig barnløs på strak arm.

Det var forresten mens jeg lå på sykehuset og mistet fertiliteten at han bedekket den andre.

Huff...Jeg får helt vondt i magen av å lese om dette... Men det later jo til at du har taklet det helt fint :-)

[skinne]

Utad bør dere vel kanskje finne på en samkjørt historie om at dere hadde "en liten pause i ekteskapet" med barnet som uventet resultat, ihvertfall hvis dere skal ha kontakt med barnet. Tilgir du han dette så tilgir du han, selvfølgelig må dere ikke framstille det nye barnet som noe veldig negativt ovenfor de andre barna, de kommer jo til å leve med sitt halvsøsken (eller vissheten om det) resten av livet.

Barna bør få høre den enhetlig og samkjørt historien de også, noe om at dere hadde det vanskelig en periode, men nå er alt bra, men det ble barn av det, det er ikke noens skyld. Ikke heng skyldspørsmålet på barnets mor, det går bare ut over ungen (og faren, som om han er en dust som kan lures til å nesten forlate familien sin).

Dere bør vente med å fortelle det til barna til dere har bearbeidet dette og vet helt sikkert at dere kommer til å fortsette sammen, slik at dere kan forsikre dem om at det ikke blir skillsmisse med det første, og at dere virkelig elsker hverandre og alltid vil være en familie.

Du er nok ikke den første dette har skjedd med, og jeg vil bare ønske dere lykke til alle sammen.

Jeg syns de fleste svarer deg altfor negativt i denne tråden, mange har tilgitt utroskap og hatt det fint senere, og mange vil gjøre det igjen. Jeg tror du vil framstå som en særdeles raust og tolerant menneske overfor dine barn, og lære dem at tilgivelse er viktig og at man kan komme igjennom vanskelige ting som en familie.

Takk for rådene,men jeg kommer aldri å si til barna at vi hadde pause i ekteskapet, så kunne han bare gjøre det han gjorde.Da lærer jeg våre barn til å ikke ha respekt for hverandre,det er ikke en god egenskap som jeg ønsker våre barn skal ha.

[Gjest havelar]

Takk for rådene,men jeg kommer aldri å si til barna at vi hadde pause i ekteskapet, så kunne han bare gjøre det han gjorde.Da lærer jeg våre barn til å ikke ha respekt for hverandre,det er ikke en god egenskap som jeg ønsker våre barn skal ha.

Ikke pause, men problemer må dere vel si til barna at dere hadde. Det er jo sant.

Og mannen din bør si at det var veldig veldig dumt og han angrer veldig veldig mye og at han aldri skal gjøre det igjen og at de kan stole på det. Men bare hvis han og du mener det og de virkelig kan stole på det. Barna trenger ikke alle detaljer om utroskapen, det er det du som trenger.

[Babette]

Huff...Jeg får helt vondt i magen av å lese om dette... Men det later jo til at du har taklet det helt fint :-)

Ja, jeg lander alltid med beina først.

Det eneste som plager meg i denne historien er at jeg har mistet kontakten med min eks`datter. Men jeg håper hun har det bra.

I forhold til hva mange andre opplever av prøvelser og problemer er ikke dette så ille, synes jeg. Men at barnebidraget var surt å leve med, skal jeg ikke stikke under en stol.

[skinne]

Ikke pause, men problemer må dere vel si til barna at dere hadde. Det er jo sant.

Og mannen din bør si at det var veldig veldig dumt og han angrer veldig veldig mye og at han aldri skal gjøre det igjen og at de kan stole på det. Men bare hvis han og du mener det og de virkelig kan stole på det. Barna trenger ikke alle detaljer om utroskapen, det er det du som trenger.

Mannen min blir selvfølgelig å legge seg helt flat for barna,men jeg mener vi ikke skal si at det var problemer mellom oss,for ungene skal ikke oppfatte at det er slik man løser et problemer å ha et forhold til en/ei annen.

[Gjest Persille]

Hmm, ei skikkelege suppa dette her.

1. Først må du vel finne ut om du vil ha j..... i nærheten i ca 50 år til.

2. Deretter hva slags forhold han skal ha / får lov til å få, til bastarden. Er ikke sikkert mora vil at barnet skal ha noe med din mann å gjøre, og din mann har absolutt intet krav på samvær etter loven. Kan jo være han er blitt lurt av ei lesbe.. Hvem faen er så dum å bli gravid med en gift mann, og så vil beholde barnet ?? Kun hvis det er planlagt spør du meg.

3.Avhengig av svar under punkt 2 er det ikke sikkert du trenger informere din barn om fars lille krumspring.

4. Kan dere berge ekteskapet ??

Umulig å svare på, men hvis dere slipper våknetter annenhver helg, har dere i hvertfall en liten sjanse.

Hvis mora/din mann vil ha samvær etter "normale" regler, så går det nok til h..... med dere.

Jeg er mann. og om min kjære skulle svinset litt med musa, blitt gravid, og i tillegg skulle bært fram barnet, hadde jeg takket for meg, UANSETT !!

"og din mann har absolutt intet krav på samvær etter loven. "

Alle har krav på samvær med barna sine.

[Gjest Persille]

Dette er det dummeste jeg noensinne har hørt, lest om eller blitt referert fra andre.

Gidder ikke kommentere et evnt svar fra deg. HERREGUD , er dt mulig å være så fjern, andre er velkomne til å si sin mening om det pisset du påstår.

Hun har helt rett - det er sånn loven fungerer i praksis.

Fedres rett til samvær med barn overgår barns rett til beskyttelse. Dessverre...

Men ellers synes jeg godt du kan begrense språkbruken noe, og snakke litt høfligere

[favn]

Man skulle tro at det var steintøft, men jeg synes egentlig ikke det var det. Jeg var riktignok ganske forbannet et par dager, men lå aldri våken om nettene på grunn av dette. Og vurderte ikke et øyeblikk å gå fra mannen min. Jeg hadde tvertimot ganske vondt av ham.

Forbannet etpar dager? Jeg hadde nok dødd litt/ganske mye av utroskap.

[Ugga Bugga]

Hun lurte han, brukte ikke prevansjon som hun sa hun gjorde, så det var ikke planlagt fra min manns side.

Så hun planla altså dette.

Hvorfor planlegger noen å få barn med en gift mnn?

[skinne]

Så hun planla altså dette.

Hvorfor planlegger noen å få barn med en gift mnn?

Ja det gjorde hun,hun håpet vel at hun fikk han da, og hun var kommet i en alder 33 år, så da hastet det vel.

[Mista nikket]

Kun gutter født utenfor ekteskap er bastarder.

Sier du at min flotte sønn er en bastard.

[petter smart]

Sier du at min flotte sønn er en bastard.

Jeg sier det ikke, det er ordboka (og evt gammeldagse folk) som sier det. Personlig bryr jeg meg fint lite om foreldrene til barn er gifte eller ikke.