Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Hei SolveigVi flyttet fra hverandre for 4 år siden, og har lyst å flytte sammen igjen, siden vi fremdeles er glad i hverandre og har 2 barn sammen.Vi bodde sammen i 6 år.Grunnen til at jeg flyttet var alkoholforbruket hans.Han lover nå at det skal bedre seg, men vil ikke slutte helt.Han vil fremdeles kose seg med øl hver dag i sommeferie, og drinker noen kvelder i uka.Men jeg godtar ikke dette, for det skal så lite til før han ikke klarer å slutte, og bare fortsetter til han er full.Hva skal jeg gjøre?Vil det hjelpe at vi dro på et samlivskurs?Tåpa

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/200434-lyst-%C3%A5-pr%C3%B8ve-p%C3%A5-nytt/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Med mindre han vil gå og få hjelp for alkoholproblemet sitt vil jeg tippe på at det er dødfødt. Så og si ingen klarer å komme ut av det på egenhånd - og det å kose seg litt med litt alkohol er umulig for en alkoholiker i lengden.

Annonse

Jeg bor sammen med en som sliter med alkohol, så jeg snakker av erfaring.

Jeg hadde ALDRI flyttet sammen med han FØR problemet var vesentlig forbedret eller løst.

De lover og lover, men en slik avtale vil aldri fungere.

Gjør ting i riktig rekkefølge: 1. Fiks alkoholproblemet (søk hjelp eller bli enige om en avtale du kan leve med - skriftelig og med beskjed om hva som skjer om han ikke holder seg på matta)

2. Test ut forholdet en stund. (Ikke flytt inn og si opp leilighet o.l. før det har gått et par mnd.) Da får du i hvertfall sjekket litt ut om han holder det han lover.

3. SÅ er det tid for å prøve på nytt.

Men min erfaring er at de forbedrer seg i perioder, men at problemet aldri blir borte.

Jeg har ikke sett at det har vært omtalt, men en eller annen har også nevnt at nicket var omtalt et sted.

Det er lov å ta nick som ikke er reservert, da! ;-)

Men bare litt pussig sammentreff at det dukket opp samme dag som en skrev at kanskje hun skulle bytte til akkurat det nicket...

Gjest glad datter ;)

Med mindre han vil gå og få hjelp for alkoholproblemet sitt vil jeg tippe på at det er dødfødt. Så og si ingen klarer å komme ut av det på egenhånd - og det å kose seg litt med litt alkohol er umulig for en alkoholiker i lengden.

Min far har faktisk greid det!! Men det tok VELDIG mange år, over 30!

Det måtte mange krangler, tårer, slåsskamper, blackouts og delerium til (det siste med politi og lege involvert), før han skjønte at dette gikk over stokk og stein.

Han tok seg i nakken, og kan i dag ta seg en pils eller to _uten_ at det tipper over. Så det GÅR an, men jeg er fullstendig klar over at det tilhører sjeldenhetene!!!

Gjest glad datter ;)

Min far har faktisk greid det!! Men det tok VELDIG mange år, over 30!

Det måtte mange krangler, tårer, slåsskamper, blackouts og delerium til (det siste med politi og lege involvert), før han skjønte at dette gikk over stokk og stein.

Han tok seg i nakken, og kan i dag ta seg en pils eller to _uten_ at det tipper over. Så det GÅR an, men jeg er fullstendig klar over at det tilhører sjeldenhetene!!!

Ps. Jeg ville heller aldri involvert meg (igjen) med en som ikke innrømmer sitt alkoholmisbruk, eller oppfordret andre til å gjøre det. En som tror han har full kontroll og som kan slutte selv har jeg dessverre ikke troen på. (HAdde ikke troen på min far heller, men han klarte det mot alle odds).

Om de prøver igjen, er jeg stygt redd for at det går akkurat som sist - og kanskje blir værre. Når han ikke kan ta hensyn til hennes angst for hans alkoholfor/misbruk, tyder jo dette på at alkoholen er viktigere for han enn henne. Dessverre. :(

Nå er ikke jeg ekspert på forumet; men som bruker med noe livserfaring, vil jeg påstå følgende:

Det å kose seg med "litt" alkohol for en som har et alkoholproblem; vil være det samme som hvis en narkoman sier han fra nå av bare vil ruse seg "av og til"; og at han eller hun "har det under kontroll".

Med andre ord: Det vil ikke fungere.

Og det skal langt sterkere lut til enn et samlivskurs for ordne opp i det.

Annonse

Solveig Vennesland, Familierådgiver

Hei!

Et samlivskurs kan være nyttig for alle par. Men jeg tror din bekymring for din manns alkoholforbruk vil bli mer avklart om dere brukte en samlivsrådgiver bare for deres skyld.

Spørsmålet er vel hva du tolerer og ikke. Jeg møter ofte par hvor det er all grunn for partneren til å si fra at hun eller han ikke vil leve med en alkoholisert partner. Men like ofte møter jeg par hvor den bekymrede partneren forklarer alle problemer i samlivet med den andres drikking.

Har du et skjevt blikk til alkohol? Er du mot 1 glass vin daglig, eller øl i ferien? Sjekk om du er realistisk i dine sterke meldinger til mannen din om hans drikking. Min erfaring er at det hjelper lite å mane ham til respekt for deg og barna.

Så hvem som kan endre hans drikkemønster? Det kan bare mannen din selv. Du kan påpeke og si hva du mener, men han må se betydningen selv av å endre drikkemønsteret.

Antakelig virker din gnåling om alkoholen mest negativt for parforholdet. Du føler deg vel som en forhører og sur dame og han misliker å bli kritisert.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...