Lar man det gå upåaktet hen?

[Gjest Persille]

Var ikke det en støttende kommentar til deg da?

Jeg leste meningen til å være; "nå må du forte deg sånn som mamma sier, ellers får du kjeft av læreren for å komme for sent."

Kan ikke helt skjønne at det var så ille?

Og om du og barnet hadde en fastlåst dialog - så kunne kanskje hans støtte til deg påvirke henne i den retningen du ønsket?

Jeg opplever det stadig, når snuppa ikke vil være med hjem til middag f.eks. - og jeg strever med å få henne med seg, så kan bhg.assistenten finne på å si at om hun ikke vil dra hjem og spise maten mamma har laget, så kan hun gjøre det i stedet - for hun har kjempelyst på så god mat! Da blir hun som oftest med Opplever ikke det som innblanding akkurat...

Pick your fights

[petter smart]

Du er sær og paranoid som tar alt som et angrep på deg eller et forsøk på å "føkke" opp situasjonen.

Samboeren din prøver å hjelpe til og kan ikke noe for at din datter blir så lett sur.

Det faktum at du må bite i deg sure sokker og doringer sier det meste om deg og at du har liten toleranse ovenfor andre.

[Gjest blomsterløk]

Jeg kan i grunn ikke se at samboeren din gjorde noe "feil" her.

Vil vel heller ta kommentaren som støtte til deg, at hun faktisk må høre på deg og forte seg.

Nei, ikke se det negative i alt man kan se negativt på.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skjønte heller ingenting her.

[Gjest DOL er ikke som det var]

Babette har nok helt rett tror jeg. Les litt i tråden

http://www.doktoronline.no/forum/bin/show.wa?msgid=2748298

Kommunikasjon handler ikke først og fremst om å oppfatte ord, men om å oppfatte en mening.

Og det handler om å oppfatte den andres mening, ikke den jeg selv mener å oppfatte.

Det er nok ikke så rart at han blir sur hvis reaksjonen din var slik du beskriver. For du mente kanskje hans ord var like mye kritikk av deg som av barnet?

Og da reagerte du etter akkurat den oppfattelsen?

Kanskje han egentlig mente å støtte dine forsøk på å få barnet til å gjøre noe raskere, og så fant han en litt uheldig uttalelse på dette?

Kanskje du kunne valgt å oppfatte støtten og sagt til barnet "Ja, og det er ikke noe hyggelig at læreren blir streng for at vi somler?"

I stedet reagerer du slik at barnet oppfatter en konflikt mellom dere og utnytter situasjonen helt naturlig.

Det er faktisk jeg som velger mening og reaksjon på det som mannen min sier og gjør, og det er helt vanlig feil å undervurdere den rollen han ønsker å ha, som en som støtter deg med hensyn til barnet.

Jeg har bommet helt. Fikk ikke frem det som egentlig hendte. Det er klart jeg setter pris på å få hjelp av samboer - men dette ble helt motsatt av hjelp. Det forverret situasjonen.

Han er litt sånn, mannen min. Han kan være nokså brutal mht dette å provosere - særlig ungene. Han kan komme til å kalle dem teite og slemme - og DA vet jeg at det er på sin plass å "ta det opp".

Men jeg angrer i grunnen på at jeg gadd å henvende meg her. DOL er blitt preget av "ta deg sammen og slutt å syt"-trenden. Mange trådstartere som har fått unødvendig med pryl her inne, mens det egentlige spørsmålet blir oversett

Får visst nøye meg med å diskuter Josh Holloway, pizzaoppskrifter, Tor Mildes kjærlighetsliv og denslags langt viktigere ting som skal diskuteres på en helsenettside.

Men takk til de som prøvde å forstå, i alle fall

[Gjest trådstarter]

Du er sær og paranoid som tar alt som et angrep på deg eller et forsøk på å "føkke" opp situasjonen.

Samboeren din prøver å hjelpe til og kan ikke noe for at din datter blir så lett sur.

Det faktum at du må bite i deg sure sokker og doringer sier det meste om deg og at du har liten toleranse ovenfor andre.

Du fornekter deg ikke, sussebassen.

Døm, døm, døm!

[hevneren68]

Kommentaren støttet da ikke meg? Kommentaren var en trussel til henne (en løgn i så måte) kun i den hensikt å føkke opp stemningen.

Snakket akkurat med en venninne - og kanskje jeg fikk forklart det bedre for henne, for hun skjønte hva jeg mente

Så hva mente du jeg burde gjort etter at samboer satte i gang med en krangel - på seksåringens nivå - som halte ut tiden ytterligere?

Burde jeg bare latt dem krangle ferdig? Jeg spør fordi jeg lurer - hva gjør man?

Du spør hva du skal gjøre, her er min løsning: Du bør oppsøke psykolog så fort som mulig, hvis det ikke skal mer til for å sette i gang et helvete hjemme hos dere.

Tipper sambo tar seg en tur på byen i helga for å slippe unna deg, treffe noen hyggelige folk, og kanskje ei dame som er voksen innvendig i tillegg.

Da ryker han fort på dør skal du se.

[asterix]

Det jeg synes du burde reagere på og bekymre deg over her er at 6-åringen deres setter i gang en krangel med samboeren din(oppfattet ikke helt om han er far til barnet eller ikke, men det er jo heller ikke særlig interessant i sammenhengen) for en slik kommentar.

Her er det slik jeg ser det barnet som trenger en irettesettelse ikke bare for somlingen, men også for å prøve å "krangle seg ut av" en situasjon hun selv skaper med somlingen sin.

[Ugga Bugga]

Jeg kan ikke se at det han sa var så fryktelig galt.

[mil1365380270]

Ungen din tvinner deg rundt lillefingeren. Du lar til og med en sak om valg av sokker trekke ut tiden. Og bebreider deg selv for at du ikke fant de frem kvelden i forveien. Er det vanlig for 6-åringer å ha sånne problemer med sokker?

Også synes jeg du reagerer helt feil, når du mener samboeren din skal gå stille i dørene for å ikke irritere barnet.

Jeg tror ungen bare bruker de midlene som virker for å trekke ut tiden, og du lar det skje :-)

[Gjest aldri mer samlivs-spm på DOL]

Det jeg synes du burde reagere på og bekymre deg over her er at 6-åringen deres setter i gang en krangel med samboeren din(oppfattet ikke helt om han er far til barnet eller ikke, men det er jo heller ikke særlig interessant i sammenhengen) for en slik kommentar.

Her er det slik jeg ser det barnet som trenger en irettesettelse ikke bare for somlingen, men også for å prøve å "krangle seg ut av" en situasjon hun selv skaper med somlingen sin.

Unnskyld - sier du virkelig at jeg skal holde 6-åringen ansvarlig for at samboeren min setter i gang en krangel med henne?

Du trenger ikke å svare, for jeg er egentlig ferdig med hele denne tråden. Makan til svart/hvitt-tenking, altså!

[asterix]

Unnskyld - sier du virkelig at jeg skal holde 6-åringen ansvarlig for at samboeren min setter i gang en krangel med henne?

Du trenger ikke å svare, for jeg er egentlig ferdig med hele denne tråden. Makan til svart/hvitt-tenking, altså!

Han satte jo ikke igang noen krangel. Han bare sa at hun ville få kjeft av frøken (noe som vel var en overdrivelse, men ikke noe mer enn det).

Som andre har påpekt her så synes jeg også at du viser en veldig overbeskyttende "hønemor-aktig" holdning overfor datteren din som ikke er særlig lur.

[asterix]

Jeg har bommet helt. Fikk ikke frem det som egentlig hendte. Det er klart jeg setter pris på å få hjelp av samboer - men dette ble helt motsatt av hjelp. Det forverret situasjonen.

Han er litt sånn, mannen min. Han kan være nokså brutal mht dette å provosere - særlig ungene. Han kan komme til å kalle dem teite og slemme - og DA vet jeg at det er på sin plass å "ta det opp".

Men jeg angrer i grunnen på at jeg gadd å henvende meg her. DOL er blitt preget av "ta deg sammen og slutt å syt"-trenden. Mange trådstartere som har fått unødvendig med pryl her inne, mens det egentlige spørsmålet blir oversett

Får visst nøye meg med å diskuter Josh Holloway, pizzaoppskrifter, Tor Mildes kjærlighetsliv og denslags langt viktigere ting som skal diskuteres på en helsenettside.

Men takk til de som prøvde å forstå, i alle fall

Synes faktisk det er det som er så fint med DOL jeg. Mens mange andre forum har gått over til å bli dikkedikke - koz og klemz forum, sier de fleste her fortsatt hva de mener.

[Gjest aldri mer samlivs-spm på DOL]

Han satte jo ikke igang noen krangel. Han bare sa at hun ville få kjeft av frøken (noe som vel var en overdrivelse, men ikke noe mer enn det).

Som andre har påpekt her så synes jeg også at du viser en veldig overbeskyttende "hønemor-aktig" holdning overfor datteren din som ikke er særlig lur.

"Han bare sa..", skriver du. Nei, han sa mer enn det jeg skrev. Dette skrev jeg også - at han sa mer, men jeg husker ikke ordrett.

Jeg har innsett at jeg ikke har klart å beksrive det som hendte, og at det derfor ikke er mulig å skjønne "problemstillingen".

Mulig jeg er en hønemor - men jeg tror ikke noen av dere andre ville satt pris på samme type overkjøring/provosering i lignende situasjoner, fra deres partnere. Eller vice versa. Samboeren min forventer det samme fra meg - at jeg lar være å overkjøre ham ifh barna.

Jeg deler gladelig ansvaret for ungen med samboeren - han både legger, leser for, skjenner på/irettesetter, blåser på og plastrer - og så videre. Men nok om det. I fremtiden får jeg lufte mine tanker rundt det jeg opplever, med RL-vennene mine - de kjenner både meg, mann og unger, så de får vel et mer realistisk bilde av hva enn jeg måtte fortelle. Når det er sagt, er jeg stort sett fornøyd med både mann og barn

(Men når det er ting som ikke fungerer, ligger det i min natur å prøve å fikse)

Takk for interessen og tilbakemeldinger i alle fall.

[Mrs. Wallace]

Synes faktisk det er det som er så fint med DOL jeg. Mens mange andre forum har gått over til å bli dikkedikke - koz og klemz forum, sier de fleste her fortsatt hva de mener.

Jeg er enig. Og om det er slik at man har uttrykt seg uklart og dermed blir misforstått, er det jo fullt mulig å utdype og rette opp.

[Gjest DOL er ikke for sarte sjeler i alle fall]

Synes faktisk det er det som er så fint med DOL jeg. Mens mange andre forum har gått over til å bli dikkedikke - koz og klemz forum, sier de fleste her fortsatt hva de mener.

Eller de henger seg på det de andre mener, sånn at de føler de er med i gjengen..

Og det er uansett topp å si hva en mener - men når en svarer noen på et samlivsforum, er det lov å tenke før man trykker "send".

Å spydig henvise meg til psykolog og å gi samboeren min medalje for å holde ut med meg, er lavmåls.

Og det synes jeg også når det er andre enn meg som får pryl

[Nikki]

Jeg tror kanskje jeg skjønner hva du mener.. Det samboeren din sa var i og for seg ikke så ille, men det at han blander seg inn i en situasjon som du og datteren din er i, kan være irriterende. Jeg opplever innimellom at jeg er midt oppi noe med sønnen min, og endelig har fått ham på riktig vei (kan være fryktelig sta noen ganger), og så kommer mannen min og sier et eller annet, som gjør at situasjonen låser seg igjen.

Mannen min mener jo bare godt, og vil hjelpe meg - men det er ikke alltid det er til så mye hjelp når han blander seg inn i en situasjon han ikke har vært med på fra starten av. Vi har litt ulike måter å løse situasjoner på, og må velge enten hans eller min måte.

[Gjest oda36]

Hei!

Ikke lett dette med mine og dine barn nei, men barn er nå barn, og de trenger trygge voksne som tar ansvar.

Vil anbefale en fin bok som du kan ha nytte av:

"Curlingforeldre og servicebarn", har ikke navn på forfatter her, men det finner du ut om du er interessert:)

Lykke til!

[gul3]

uten å ha lest hva de andre har svart, vil jeg bare si at du har skjemt bort ungen din ganske så kraftig.

folkeskikk starter hjemmefra, og det er foreldrenes oppgave å krøke sine barn. ikke legg dette ansvaret over på lærere dersom prblemer skulle oppstå senere.

[gul3]

Jeg greier ikke å skjønne problemet jeg, det høres bare for sært ut å ikke greie å prate sammen. Og at doringen skal være et problem i et forhold er jo helt absurd!!

nå har jeg lest gjennom hele tråden og er helt sikker:

du er en klassisk "psycho-bitch", og du oppdrar datteren din til det samme.

tør nesten vedde på at det kommer ikke til å vare mellom deg og samboeren heller. EN egosentrert person er ille nok, men TO(når din datter vokser til) under samme tak, klarer vel ingen!