Lar man det gå upåaktet hen?

[gul3]

Jeg greier ikke å skjønne problemet jeg, det høres bare for sært ut å ikke greie å prate sammen. Og at doringen skal være et problem i et forhold er jo helt absurd!!

nå har jeg lest gjennom hele tråden og er helt sikker:

du er en klassisk "psycho-bitch", og du oppdrar datteren din til det samme.

tør nesten vedde på at det kommer ikke til å vare mellom deg og samboeren heller. EN egosentrert person er ille nok, men TO(når din datter vokser til) under samme tak, klarer vel ingen!

[TasteMus]

nå har jeg lest gjennom hele tråden og er helt sikker:

du er en klassisk "psycho-bitch", og du oppdrar datteren din til det samme.

tør nesten vedde på at det kommer ikke til å vare mellom deg og samboeren heller. EN egosentrert person er ille nok, men TO(når din datter vokser til) under samme tak, klarer vel ingen!

Jeg har ingen datter, så jeg vet ikke helt hva du snakker om??

[petter smart]

"Han bare sa..", skriver du. Nei, han sa mer enn det jeg skrev. Dette skrev jeg også - at han sa mer, men jeg husker ikke ordrett.

Jeg har innsett at jeg ikke har klart å beksrive det som hendte, og at det derfor ikke er mulig å skjønne "problemstillingen".

Mulig jeg er en hønemor - men jeg tror ikke noen av dere andre ville satt pris på samme type overkjøring/provosering i lignende situasjoner, fra deres partnere. Eller vice versa. Samboeren min forventer det samme fra meg - at jeg lar være å overkjøre ham ifh barna.

Jeg deler gladelig ansvaret for ungen med samboeren - han både legger, leser for, skjenner på/irettesetter, blåser på og plastrer - og så videre. Men nok om det. I fremtiden får jeg lufte mine tanker rundt det jeg opplever, med RL-vennene mine - de kjenner både meg, mann og unger, så de får vel et mer realistisk bilde av hva enn jeg måtte fortelle. Når det er sagt, er jeg stort sett fornøyd med både mann og barn

(Men når det er ting som ikke fungerer, ligger det i min natur å prøve å fikse)

Takk for interessen og tilbakemeldinger i alle fall.

Når du ikke får svarene du ønsker, dvs full ubetinget støtte, så vil du aldri spørre her mer. Da foretrekker du vennene dine som helt sikkert ikke jatter med deg fordi de er glade i deg og ikke vil såre deg.

Samboeren din har ikke overkjørt deg ift din datter. Hadde han sagt til henne at det ikke var så farlig at hun kom for sent hadde han gjort det. Han kom med en støtteerklæring og spiller dermed på lag med deg.

At datteren din lager en krangel ut av situasjonen sier kanskje litt om at hun er vant til å spille dere ut mot hverandre. Kanskje hun har mer makt enn du tror.

[jubalong70]

Tja, kanskje dere kunne tatt opp den scenen på et tidspunkt der dere ikke var stresset og litt irriterte?

Ta det opp mens dere hadde tid til å snakke rolig om det.

[Gjest trådstarter]

Når du ikke får svarene du ønsker, dvs full ubetinget støtte, så vil du aldri spørre her mer. Da foretrekker du vennene dine som helt sikkert ikke jatter med deg fordi de er glade i deg og ikke vil såre deg.

Samboeren din har ikke overkjørt deg ift din datter. Hadde han sagt til henne at det ikke var så farlig at hun kom for sent hadde han gjort det. Han kom med en støtteerklæring og spiller dermed på lag med deg.

At datteren din lager en krangel ut av situasjonen sier kanskje litt om at hun er vant til å spille dere ut mot hverandre. Kanskje hun har mer makt enn du tror.

1) Vennene mine jatter ikke med meg - heldigvis! Jeg får passet mitt påskrevet mang en gang

2) Jeg var ikke ute etter støtte - i alle fall ikke sånn "fy, for en dritt du bor med". Hva ville det sagt om meg, som tross alt velger å bo med ham? Jeg har dessuten poengtert at han er en fin mann som jeg er veldig glad i.

Jeg var ute etter synspunkter og råd angående hvor grensa gikk for hvilke "problemer" som var verdt bryderiet å ta opp, og hvike som skulle oversees. I stedet fikk jeg kastet diagnoser på meg - hele tråden begynte å ligne en mobbetråd.

3) Det er godt mulig du har rett i at jeg er paranoid og sær, og at jeg må ta meg i akt mht at datteren min har meg litt rundt lillefingen. Jeg får prøve å være mer bevisst på dette.

Føler ikke at jeg fikk forklart situasjonen ordentlig, men nå i ettertid, ser jeg at datteren min kanskje tåler flere spydigheter og ufortjent skjenn enn jeg tror. Er jo livredd for at ungen min skal utvikle personlighetsforstyrrelser (som sin mor...), så jeg er nok sykelig opptatt av at hun skal behandles med respekt.

Men - ønsker ikke å skjemme henne bort! Det er det siste jeg vil!

[Gjest nøffnøff]

kan virke som du kanskje er litt hårsår for kritikk? kan jo skjønne at man der og da kan iritere seg over ting, men jeg reagerte også litt på at du er veldig observant ovenfor kommentarene til samboeren din mens dette sokkestresset som barnet holdt på med var ok sånn bortsett fra at dere kom for sent. jeg synes forsåvidt ikke det hadde vært helt ok, og tror kanskje selv jeg hadde blitt oppgitt over den b evisste somlingen til barnet enn samboerens kommentar. det kan se ut som barnet skjønner at dere har dårlig kommunikasjon og bruker dette litt for å få mest mulig tilrettelagt? alle barn gjør slikt hvis de får sjansen.....