Jeg eleker ikke min kone

[Gjest tristMann]

Hei på dere

Jeg er en mann på 34år som er gift, har bare vært gift i 8 mnd. Problemet er at jeg ikke elsker min kone. vi har vært i samboere i ca 8 år. Og i juli 00 bestemte vi oss for å gifte oss. Jeg er mye ute å reiser i min jobb nå så jeg er lenge borte av gangen (4-6uker).

Sist jeg var ute å reiste ble jeg forelsket i en annen jente, jeg har ikke tro på at det noen gang kan bli noe mellom oss, men jeg ble forelsket. Har litt kontakt med denne jenta på e-mail. Kona mi er veldig snill mot meg og jeg veit hun vil bli fryktlig lei seg hvis jeg bryter ut av forholde. Vi har ingen barn. Men hun har lyst til snart å bli gravid. Synes dere at jeg skal fortsette å late som eller skal jeg bare heve meg ut i det før det blir barn med i bilde. Hvordan kan man gjøre noe slikt uten at såre. Jeg ønsker jo ikke å såre henne, for jeg er veldig glad i henne som menneske og person. Er så fortvilet og føler ikke at jeg lever. Er jo også redd for å feile...at jeg vil angre etter en stund. Jeg veit at jeg ikke vil kunne få en så grei og snill jente en gang til. Planen min er å ikke gifte meg igjen, men leve et mer egosentrisk liv. Reise rundt i verden bare tenke på meg selv. Er det noen som har hatt det på samme måte, eller har noen erfaringer å komme med.

Er virklig fortvilet og trist. Hvordan skal jeg klare å gjennomføre dette, såre så mange mennesker.

SnartVoksen

[flisa]

Jeg synes du skal bryte, for det er det du egentlig vil. en kan ikke gå igjennom livet uten å såre andre,- det trodde jeg også før. Det du risikerer da, er at du sårer VOLDSOMT etter enda flere år, og barna, familien etc. Spør meg, jeg VET.

For plutselig så MÅ du..

[Gjest Injun Strike]

Er så enig med FLISA , føler du det sånn nå så tror jeg ikke at disse følelsene vil forandre seg siden. Jeg elsker ikke mannen min og har det veldig vondt fordi jeg så langt ikke har hatt mot til å bryte .Jeg er redd for å skade barna (psykisk..) for livet , og jeg er redd for hvordan jeg vil takle å være uten barna en stor del av tiden , krangel om samværsrett og alt dette kan medføre ... Jeg er ganske sikker på at jeg nå hadde gått ifra mannen min hvis det ikke var for barna... Det er jo det jeg vil , innerst inne.

Så gjør det FØR du setter barn til verden hvis du føler det sånn allerede nå! Det er IKKE godt å leve sammen med en du ikke elsker ..

Og det blir IKKE lettere etterhvert som årene går og savnet og tomheten blir større og større ..

[Gjest She]

Jeg synes du skal bryte, for det er det du egentlig vil. en kan ikke gå igjennom livet uten å såre andre,- det trodde jeg også før. Det du risikerer da, er at du sårer VOLDSOMT etter enda flere år, og barna, familien etc. Spør meg, jeg VET.

For plutselig så MÅ du..

Det innlegget ditt sier noe om ditt syn på konfliktmestring og ekteskap i seg selv.

Er det bare å gå når man forelsker seg i en annen mens man er gift? Ja, er livet så enkelt er jommen ikke kjærligheten noe å tro på heller.

Hvorfor gifter man seg? Fordi man har funnet den man elsker, ikke sant, vel? Når man da tilfeldigvis forelsker seg i en annen, så stikker man ikke av med en gang med halen mellom beina og tror at alt blir så mye bedre med en annen?

Konflikten her dreier seg om at en mann har fallt for en kvinne som ikke er hans kone. Han vurderer å gå, og sier samtidig at han ikke elsker sin kone mer.

Gi det TID sier jeg! Ikke gå, du kan angre på et forhastet valg!

Snakk evt med noen om dette, oppsøk noen som er profesjonelle på området og la IKKE hormonene styr deg nå.

Flisa sier GÅ, men jeg sier VENT! Konflikter er til for å løses. Man går ikke hver gang man møte konflikter av dette slaget.

Jeg har selv vært i forhold der jeg forelsket meg i andre. Trodde ikke det kom til å skje, men det skjer! Likevel, jeg visste der og da hvem jeg elsket - og holdt fast på det.

Klarer du ikke se at du lenger elsker den du giftet deg med etter et halvt års tid fra nå, ja, da kan du kanskje revurdere dine tanker. Men før det? Ikke gjør noe forhastet.

Kanskje skal du tilogmed legge alle kort på bordet og SI det til din kone. Jeg vet ikke. Men ikke gå - enda....

Ønsker deg lykke til!

[Gjest She]

Det innlegget ditt sier noe om ditt syn på konfliktmestring og ekteskap i seg selv.

Er det bare å gå når man forelsker seg i en annen mens man er gift? Ja, er livet så enkelt er jommen ikke kjærligheten noe å tro på heller.

Hvorfor gifter man seg? Fordi man har funnet den man elsker, ikke sant, vel? Når man da tilfeldigvis forelsker seg i en annen, så stikker man ikke av med en gang med halen mellom beina og tror at alt blir så mye bedre med en annen?

Konflikten her dreier seg om at en mann har fallt for en kvinne som ikke er hans kone. Han vurderer å gå, og sier samtidig at han ikke elsker sin kone mer.

Gi det TID sier jeg! Ikke gå, du kan angre på et forhastet valg!

Snakk evt med noen om dette, oppsøk noen som er profesjonelle på området og la IKKE hormonene styr deg nå.

Flisa sier GÅ, men jeg sier VENT! Konflikter er til for å løses. Man går ikke hver gang man møte konflikter av dette slaget.

Jeg har selv vært i forhold der jeg forelsket meg i andre. Trodde ikke det kom til å skje, men det skjer! Likevel, jeg visste der og da hvem jeg elsket - og holdt fast på det.

Klarer du ikke se at du lenger elsker den du giftet deg med etter et halvt års tid fra nå, ja, da kan du kanskje revurdere dine tanker. Men før det? Ikke gjør noe forhastet.

Kanskje skal du tilogmed legge alle kort på bordet og SI det til din kone. Jeg vet ikke. Men ikke gå - enda....

Ønsker deg lykke til!

Den første steningen var altså til deg Flisa. Syns ditt syn på konfliktmestring er en smule skeiv og umodent. Det samme gjelder jo til "Injun Strike".

Greit at du mener det du mener, men jeg er jommen ikke enig med deg. Det er for lettvint å gjøre som man vil hele tiden.

Joda, man sårer ved å bli værende FOR lenge, men å gi det en sjans, det er det verdt syns jeg. De har tross alt noen år sammen bak seg.

DET kjemper man for - iallefall vurderer man det en stund - før man evt velger å gå.

[flisa]

Det innlegget ditt sier noe om ditt syn på konfliktmestring og ekteskap i seg selv.

Er det bare å gå når man forelsker seg i en annen mens man er gift? Ja, er livet så enkelt er jommen ikke kjærligheten noe å tro på heller.

Hvorfor gifter man seg? Fordi man har funnet den man elsker, ikke sant, vel? Når man da tilfeldigvis forelsker seg i en annen, så stikker man ikke av med en gang med halen mellom beina og tror at alt blir så mye bedre med en annen?

Konflikten her dreier seg om at en mann har fallt for en kvinne som ikke er hans kone. Han vurderer å gå, og sier samtidig at han ikke elsker sin kone mer.

Gi det TID sier jeg! Ikke gå, du kan angre på et forhastet valg!

Snakk evt med noen om dette, oppsøk noen som er profesjonelle på området og la IKKE hormonene styr deg nå.

Flisa sier GÅ, men jeg sier VENT! Konflikter er til for å løses. Man går ikke hver gang man møte konflikter av dette slaget.

Jeg har selv vært i forhold der jeg forelsket meg i andre. Trodde ikke det kom til å skje, men det skjer! Likevel, jeg visste der og da hvem jeg elsket - og holdt fast på det.

Klarer du ikke se at du lenger elsker den du giftet deg med etter et halvt års tid fra nå, ja, da kan du kanskje revurdere dine tanker. Men før det? Ikke gjør noe forhastet.

Kanskje skal du tilogmed legge alle kort på bordet og SI det til din kone. Jeg vet ikke. Men ikke gå - enda....

Ønsker deg lykke til!

Jeg visste allerede FØR jeg giftet meg at jeg ikke elsket mannen min. Og etter 13 år klarte jeg ikke mer, og det var GRUSOMT å fortelle han det. Jeg husker det som spikret enda da jeg fortalte at jeg ville gå. Likevel, jeg har ALDRI angret etterpå. Og NÅ har han også funnet en som jeg kan se at det skinner i øynene hans av. Og det har han fortjent. Han hadde ikke fortjent en som meg som ikke var glad i han.

Man slår ikke av og på følelser ved å snakke om dem. Er det ikke noe der, vel så er det ikke. Og den andre partneren har da rett på å få leve sammen med en som ikke bare ønsker seg vekk?

Og når barna er blitt større, skal man da lyve og fortelle hvor dypt man elsket faren/moren deres en gang?

Mulig du og jeg har forskjellig utgangspunkt, men ikke fortelle meg at jeg GÅR HVER GANG jeg forelsker meg i noen. Jeg gikk uten at det var andre med i bildet.

[flisa]

Den første steningen var altså til deg Flisa. Syns ditt syn på konfliktmestring er en smule skeiv og umodent. Det samme gjelder jo til "Injun Strike".

Greit at du mener det du mener, men jeg er jommen ikke enig med deg. Det er for lettvint å gjøre som man vil hele tiden.

Joda, man sårer ved å bli værende FOR lenge, men å gi det en sjans, det er det verdt syns jeg. De har tross alt noen år sammen bak seg.

DET kjemper man for - iallefall vurderer man det en stund - før man evt velger å gå.

Ja jeg er en umoden dame som gikk etter 13 år. Du har sikkert mye å lære meg om det å "holde ut".

*pføy*

[Gjest She]

Jeg visste allerede FØR jeg giftet meg at jeg ikke elsket mannen min. Og etter 13 år klarte jeg ikke mer, og det var GRUSOMT å fortelle han det. Jeg husker det som spikret enda da jeg fortalte at jeg ville gå. Likevel, jeg har ALDRI angret etterpå. Og NÅ har han også funnet en som jeg kan se at det skinner i øynene hans av. Og det har han fortjent. Han hadde ikke fortjent en som meg som ikke var glad i han.

Man slår ikke av og på følelser ved å snakke om dem. Er det ikke noe der, vel så er det ikke. Og den andre partneren har da rett på å få leve sammen med en som ikke bare ønsker seg vekk?

Og når barna er blitt større, skal man da lyve og fortelle hvor dypt man elsket faren/moren deres en gang?

Mulig du og jeg har forskjellig utgangspunkt, men ikke fortelle meg at jeg GÅR HVER GANG jeg forelsker meg i noen. Jeg gikk uten at det var andre med i bildet.

Vel og bra at du gikk uten at det var andre i bildet, Flisa. Og jeg forstår også hvorfor du gikk. Du burde jo faktisk ikke ha gifta deg i det hele tatt, og det er jo trist at det ble som det ble...

Sitter og lurer litt på hvorfor du giftet deg med en du ikke elsket? Men uansett, det er uvesentlig, er glad for at du har det bra den dag i dag.

Likevel mener jeg fremdeles at å oppfordre til å gå ut av et ekteskap så enkelt som "bare det", det går jeg ikke med på. Det er grunner for at man gifter seg.

Hvis denne triste mannen mener at følelsene er helt døde og aldri mer kan komme tilbake, ja, da er jeg enig med deg. Men jeg sier bare at jeg ikke syns det skal være så enkelt. Man må tenke seg om og ikke gjøre noe forhastet.

DET er hva jeg sier :-)

I ditt tilfelle er jeg enig i at du burde gått lenge før - eller aller helst aldri giftet deg med fyren.

Ikke meninga å være krass her, men er bare motstander av å "gi opp" fordi man forelsker seg eller fordi man har en liten konflikt - en periode.

:-)

[Gjest She]

Ja jeg er en umoden dame som gikk etter 13 år. Du har sikkert mye å lære meg om det å "holde ut".

*pføy*

"Du har sikkert mye å lære meg om det å holde ut"...skriver du.

Fordøm meg ikke. Du vet ingenting om hva jeg har med meg i bagasjen.

Men nei, du har rett, jeg kan ikke lære deg noe om å "holde ut". Det er da heller ikke det jeg "tar deg" på...? Ser du ikke det?

jeg tar deg på det å si til ANDRE at de skal droppe ut så fort som bare det! dette innlegget var da ikke fokusert på DEG og ditt liv, så hvorfor gjøre det til det???

Du har gått, og det støtter jeg deg i så lenge situasjonen var som den var. Ok?? Men ikke fortell andre at det eneste rette er å gå - fordi det var rett for deg!

[flisa]

Vel og bra at du gikk uten at det var andre i bildet, Flisa. Og jeg forstår også hvorfor du gikk. Du burde jo faktisk ikke ha gifta deg i det hele tatt, og det er jo trist at det ble som det ble...

Sitter og lurer litt på hvorfor du giftet deg med en du ikke elsket? Men uansett, det er uvesentlig, er glad for at du har det bra den dag i dag.

Likevel mener jeg fremdeles at å oppfordre til å gå ut av et ekteskap så enkelt som "bare det", det går jeg ikke med på. Det er grunner for at man gifter seg.

Hvis denne triste mannen mener at følelsene er helt døde og aldri mer kan komme tilbake, ja, da er jeg enig med deg. Men jeg sier bare at jeg ikke syns det skal være så enkelt. Man må tenke seg om og ikke gjøre noe forhastet.

DET er hva jeg sier :-)

I ditt tilfelle er jeg enig i at du burde gått lenge før - eller aller helst aldri giftet deg med fyren.

Ikke meninga å være krass her, men er bare motstander av å "gi opp" fordi man forelsker seg eller fordi man har en liten konflikt - en periode.

:-)

Jeg giftet meg fordi jeg var dum og ung og hadde blitt gravid, og trodde alt sikkert skulle ordne seg, og fordi jeg ikke turte gjøre det slutt igjen....

Ellers er jeg enig med deg.

Mulig jeg misunte tristMann MULIGHETEN til å stikke av fort som *f* før det ble en familie av det. For barna ELSKER man jo!

[Gjest She]

Jeg giftet meg fordi jeg var dum og ung og hadde blitt gravid, og trodde alt sikkert skulle ordne seg, og fordi jeg ikke turte gjøre det slutt igjen....

Ellers er jeg enig med deg.

Mulig jeg misunte tristMann MULIGHETEN til å stikke av fort som *f* før det ble en familie av det. For barna ELSKER man jo!

Ok, greit, da er vi enige! :-)

Kjipt at du opplevde det du opplevde, og jeg forstår deg.

Nå får vi bare håpe at denne triste mannen finner ut av det,da - og ikke gjør noe HAN vil angre på...som han faktisk skriver at han er redd for.

:-)

[nolte]

Den første steningen var altså til deg Flisa. Syns ditt syn på konfliktmestring er en smule skeiv og umodent. Det samme gjelder jo til "Injun Strike".

Greit at du mener det du mener, men jeg er jommen ikke enig med deg. Det er for lettvint å gjøre som man vil hele tiden.

Joda, man sårer ved å bli værende FOR lenge, men å gi det en sjans, det er det verdt syns jeg. De har tross alt noen år sammen bak seg.

DET kjemper man for - iallefall vurderer man det en stund - før man evt velger å gå.

Jeg blir faktisk litt forbanna, jeg, når sånne som deg skal belære folk om samlivsproblemer som bunner i at folk ikke er glad i hverandre.

Folk må kalle en spade en spade, mangel på kjærlighet og gnist, er ikke en "konflikt" som skal løses.

[Gjest She]

Jeg blir faktisk litt forbanna, jeg, når sånne som deg skal belære folk om samlivsproblemer som bunner i at folk ikke er glad i hverandre.

Folk må kalle en spade en spade, mangel på kjærlighet og gnist, er ikke en "konflikt" som skal løses.

"Jeg blir faktisk litt forbanna, jeg, når sånne som deg skal belære folk om samlivsproblemer som bunner i at folk ikke er glad i hverandre.

Folk må kalle en spade en spade, mangel på kjærlighet og gnist, er ikke en "konflikt" som skal løses"

-------

Helt greit at du blir forbanna, og at du mener jeg opptrer "belærende". Kan det ha sammenheng med at jeg er utdannet familieterapeut, tror du? ;-)

I dette tilfellet dreier det seg ikke om at "folk ikke er gla i hverandre" - det dreier seg om at HAN ikke elsker henne lenger - tror han. På meg virker han noe usikker i sin sak, og det er DET jeg velger henge fast ved.

Jeg er ikke mer "belærende" enn både det Flisa og Injun Strike var her - jeg har bare andre meninger, og driver faktisk med dette som yrke.

Så vennligst ikke kom å belær meg selv du. Jeg har sett virkeligheten, kanskje mer enn de fleste. Daglig sitter jeg med klienter som mener dette er eneste utvei - å gå. Daglig sitter jeg også med klienter som angrer fordi de gikk for tidlig.

Men for all del, du må gjerne være forbannet på meg, men hvorfor gidde bruke energi på det?

Vennlig hilsen

[Gjest LES DETTE]

En ting skal du vite

EKTESKAP ER !!!!HELLIG!!!

Jeg er ikke noe kristen nørd..faktisk er jeg ikke troende på noe som hels

t MEN!!! Et ekteskap er hellig uansett om du vil eller ikke!! Bryter du med hun grunn av utroskap ,noe som du har beskrevet, er du en drittsekk. Faktisk den største drittsekken som finnes...

Mitt råd, din "kone" er ikke noe annderledes enn andre.

Du vil finne et punkt der hun er verdt å leve med.

Gi du henne et barn fortjener barnet en mor og en far..

Slike fritselse ,som hun jente du likte, er ting du skal greie å holde ut.

[Gjest natta]

En ting skal du vite

EKTESKAP ER !!!!HELLIG!!!

Jeg er ikke noe kristen nørd..faktisk er jeg ikke troende på noe som hels

t MEN!!! Et ekteskap er hellig uansett om du vil eller ikke!! Bryter du med hun grunn av utroskap ,noe som du har beskrevet, er du en drittsekk. Faktisk den største drittsekken som finnes...

Mitt råd, din "kone" er ikke noe annderledes enn andre.

Du vil finne et punkt der hun er verdt å leve med.

Gi du henne et barn fortjener barnet en mor og en far..

Slike fritselse ,som hun jente du likte, er ting du skal greie å holde ut.

Hva er det du snøvler om? Kanskje best at du går og hviler deg litt?

[nolte]

"Jeg blir faktisk litt forbanna, jeg, når sånne som deg skal belære folk om samlivsproblemer som bunner i at folk ikke er glad i hverandre.

Folk må kalle en spade en spade, mangel på kjærlighet og gnist, er ikke en "konflikt" som skal løses"

-------

Helt greit at du blir forbanna, og at du mener jeg opptrer "belærende". Kan det ha sammenheng med at jeg er utdannet familieterapeut, tror du? ;-)

I dette tilfellet dreier det seg ikke om at "folk ikke er gla i hverandre" - det dreier seg om at HAN ikke elsker henne lenger - tror han. På meg virker han noe usikker i sin sak, og det er DET jeg velger henge fast ved.

Jeg er ikke mer "belærende" enn både det Flisa og Injun Strike var her - jeg har bare andre meninger, og driver faktisk med dette som yrke.

Så vennligst ikke kom å belær meg selv du. Jeg har sett virkeligheten, kanskje mer enn de fleste. Daglig sitter jeg med klienter som mener dette er eneste utvei - å gå. Daglig sitter jeg også med klienter som angrer fordi de gikk for tidlig.

Men for all del, du må gjerne være forbannet på meg, men hvorfor gidde bruke energi på det?

Vennlig hilsen

Hvis du er utdannet familieterapeut i tillegg, så blir jeg virkelig bekymret for hva slags folk vi skattebetalere betaler lønna til rundt omkring...

[Gjest bebba]

"Jeg blir faktisk litt forbanna, jeg, når sånne som deg skal belære folk om samlivsproblemer som bunner i at folk ikke er glad i hverandre.

Folk må kalle en spade en spade, mangel på kjærlighet og gnist, er ikke en "konflikt" som skal løses"

-------

Helt greit at du blir forbanna, og at du mener jeg opptrer "belærende". Kan det ha sammenheng med at jeg er utdannet familieterapeut, tror du? ;-)

I dette tilfellet dreier det seg ikke om at "folk ikke er gla i hverandre" - det dreier seg om at HAN ikke elsker henne lenger - tror han. På meg virker han noe usikker i sin sak, og det er DET jeg velger henge fast ved.

Jeg er ikke mer "belærende" enn både det Flisa og Injun Strike var her - jeg har bare andre meninger, og driver faktisk med dette som yrke.

Så vennligst ikke kom å belær meg selv du. Jeg har sett virkeligheten, kanskje mer enn de fleste. Daglig sitter jeg med klienter som mener dette er eneste utvei - å gå. Daglig sitter jeg også med klienter som angrer fordi de gikk for tidlig.

Men for all del, du må gjerne være forbannet på meg, men hvorfor gidde bruke energi på det?

Vennlig hilsen

Hva slags utdannelse har en familieterapeut?

[Zirine]

alle sårer noen - og ofte gjør vi det uten at vi vil det selv - og vi gjør det mot våre nærmeste uten å ha vært ekle engang. Det er sånn det er - man kan ikke garantere seg mot no slikt.

Det du kan garantere deg mot er å lyve og være uærlig. For jeg kan garantere deg at det er ingenting som vil være mer sårende for henne enn å vite at du har levd sammen med henne uten å elske henne.

Du elsker henne ikke, sier du. Det er den største innrømmelsen noen kan komme med faktisk. Jeg kjnner mange som lever sammen og som aldri skulle gjort det - fordi de ødelegger ikke bare seg selv, men de ødelegger hverandre. Sakte men sikkert kan man se de går til grunne. Noen er sammen pga barn, og det er nobelt gjort, men noen sier at dette de skulle gått fra hverandre for mange år siden - og noen finner tilbake til hverandre. Men - for å finne tilbake til hverandre, så må man elske hverandre - man må iallefall klare å finne tilbake til den følelsen - kjenne den innimellom.

Jeg mener at man har et ansvar for egen lykke, det er bare du som har ansvar for det. Du skal kanskje leve til du er 90 år, og du har mange år igjen. Men du er ikke bare ansvarlig for egen lykke, du er ansvarlig for å gi slipp på henne når du føler det slik som du gjør det - gi henne muligheten til å finne noen som kan elske henne slik ikke du kan. Tenk på det - kanskje hun fortjener det.

Jeg har ikke lest svarene under her - beklager hvis jeg har gjentatt det andre har sagt - men jeg mener oppriktig - ta vare på deg selv. Du skal ikke være ond mot din kone, men å gå fra henne er ikke å være ond. Se også langsiktig på dette. Du kan gi flere muligheten til å bli lykkelig - ikke bare deg - hvis du går fra henne. For uansett - basisen i ethvert forhold er å elske hverandre.

Mvh

[Gjest (Anonymous)]

JEg synes det var dårlig gjort av deg og gifte deg med henne hvis du ikke elsket henne. Hvis du en gang har elsket henne, kan du sikkert lete frem igjen desse følelesene. Du er heldig som har fått deg ei snill og grei jente. Hva med at dere reiser bort f,eks på et hotell ei helg, slapper av og prøver å finne lykken igjen.

[Gjest She]

Hvis du er utdannet familieterapeut i tillegg, så blir jeg virkelig bekymret for hva slags folk vi skattebetalere betaler lønna til rundt omkring...

Stakkar deg, du er visst en ordentlig "grinebiter" du, nolte! Les svarene mine en gang til så ser du at jeg hverken fordømmer mannen eller forteller han hva han skal gjør. Jeg rådgir ham bare.

Du er tydlig typen som ikke tåler at andre har andre meninger enn deg.Kanskje er du litt bitter på hvordan livet har behandlet deg? Det er som regel de folkene som slår rundt seg med sure kommentarer - og bruker masse energi på det! Utrolig!

.vennlig hilsen lettere oppgitt