Jeg eleker ikke min kone

[Gjest KariV]

Oi - vanskelig dilemma.

MEN: Hvorfor giftet du deg, om du ikke elsket din kone? Eller elsket du henne for 8 mndr siden, men ikke nå lenger?

Jeg ville forsøkt å jobbe litt med forholdet. Søk hjelp hos familieterapeut - kjemp for ekteskapet.

Om du etter dette likevel er sikker på at du ikke elsker henne, så får du heller bryte. Begynn i alle fall ikke å forsøke å lage barn oppi denne prosessen!

Vær ærlig mot kona di - og mot deg selv. For om du fortsetter å "late som" vil du gå på veggen - og kona di vil føle seg svært sviktet når det en gang kommer for en dag at du "aldri elsket henne".

Men: Forsøk først å kjempe for ekteskapet, å finne tilbake til de gode følelsene for hverandre.

mvh

[nolte]

Stakkar deg, du er visst en ordentlig "grinebiter" du, nolte! Les svarene mine en gang til så ser du at jeg hverken fordømmer mannen eller forteller han hva han skal gjør. Jeg rådgir ham bare.

Du er tydlig typen som ikke tåler at andre har andre meninger enn deg.Kanskje er du litt bitter på hvordan livet har behandlet deg? Det er som regel de folkene som slår rundt seg med sure kommentarer - og bruker masse energi på det! Utrolig!

.vennlig hilsen lettere oppgitt

Årsaken til at jeg engasjerte meg i denne debatten, er at jeg har inntrykk av at folk, legfolk eller familieterapeuter, tror at mangel på kjærlighet og lidenskap i et forhold, skal behandles som en "konflikt". Hvilket råd gir du til folk som ikke vil ha partneren sin lenger, fordi de følelsene er døde?

Etter min mening, finns det kun en løsning på slike forhold, nemlig et brudd.

[Gjest She]

Årsaken til at jeg engasjerte meg i denne debatten, er at jeg har inntrykk av at folk, legfolk eller familieterapeuter, tror at mangel på kjærlighet og lidenskap i et forhold, skal behandles som en "konflikt". Hvilket råd gir du til folk som ikke vil ha partneren sin lenger, fordi de følelsene er døde?

Etter min mening, finns det kun en løsning på slike forhold, nemlig et brudd.

Ok, forstår hva du mener. Å bruke ordet "konflikt" ble kanskje litt galt, men jeg mente å poengtere at en konflikt _kan_ være forutliggende for at noe slikt skjer. Skjønner? Det er veldig vanlig at man forelsker seg i andre, nettopp i de periodene det er vanskelig hjemme.

Men greit, i dette tilfellet ble det nok litt feil ordvalg.

Hvilket råd gir jeg dersom kjærligheten er død? Jeg gir råd om å finne ut om den _virkelig_ er død. Er den det, så er det ingen grunn til å fortsette.

Er nok ikke så uenige når alt kommer til alt, men du hang deg litt for mye opp i ordvalget mitt her.

[nolte]

Oi - vanskelig dilemma.

MEN: Hvorfor giftet du deg, om du ikke elsket din kone? Eller elsket du henne for 8 mndr siden, men ikke nå lenger?

Jeg ville forsøkt å jobbe litt med forholdet. Søk hjelp hos familieterapeut - kjemp for ekteskapet.

Om du etter dette likevel er sikker på at du ikke elsker henne, så får du heller bryte. Begynn i alle fall ikke å forsøke å lage barn oppi denne prosessen!

Vær ærlig mot kona di - og mot deg selv. For om du fortsetter å "late som" vil du gå på veggen - og kona di vil føle seg svært sviktet når det en gang kommer for en dag at du "aldri elsket henne".

Men: Forsøk først å kjempe for ekteskapet, å finne tilbake til de gode følelsene for hverandre.

mvh

Jeg skjønner ikke dine råd. Han sier at han ikke elsker sin kone lenger, og så ber du han gå på familierådgivning? Mangel på kjærlighet er ikke en "konflikt", som man kan "terapeute" seg ut av, brudd er eneste løsning på det.

[nolte]

Ok, forstår hva du mener. Å bruke ordet "konflikt" ble kanskje litt galt, men jeg mente å poengtere at en konflikt _kan_ være forutliggende for at noe slikt skjer. Skjønner? Det er veldig vanlig at man forelsker seg i andre, nettopp i de periodene det er vanskelig hjemme.

Men greit, i dette tilfellet ble det nok litt feil ordvalg.

Hvilket råd gir jeg dersom kjærligheten er død? Jeg gir råd om å finne ut om den _virkelig_ er død. Er den det, så er det ingen grunn til å fortsette.

Er nok ikke så uenige når alt kommer til alt, men du hang deg litt for mye opp i ordvalget mitt her.

OK....nå er vi noenlunde på samme nivå ;-)

[Gjest KariV]

Jeg skjønner ikke dine råd. Han sier at han ikke elsker sin kone lenger, og så ber du han gå på familierådgivning? Mangel på kjærlighet er ikke en "konflikt", som man kan "terapeute" seg ut av, brudd er eneste løsning på det.

Kjære Nolte. Han sier han er glad i kona si. Han har en gang elsket henne. Alle forhold går i bølgedaler - og kanhende dette "bare" er laaangt nede i en slik. Jeg mener det er verdt å forsøke å finne ut av det. Om ikke annet kan samtaler med en familieterapeut gjøre bruddet enklere å forstå for den forlatte kona.

Jeg sier bare at man i det minste bør ta seg litt tid til å forsøke å se om det er noe mer enn bare vennskap igjen i forholdet. Så vet man i alle fall at man gjorde rett (han nevner sin frykt for å angre).

Jeg er enig i at man bør bryte om forholdet er helt kjærlighetsløst.

Jeg mener selvsagt ikke at mangel på kjærlighet er en konflikt - men det betyr ikke at det er fånyttes å møte en familieterapeut, fordet.

mvh

[ruby]

Du sier at du vil leve mer egosentrisk. Jeg går ut fra at du ikke mener på en negativ måte, men rett og slett gjøre mer av hva du har lyst til.

Jeg tror dette har kommet så kraftig i fokus for deg at alt annet "gråner" ved siden av. Forholdet til kona di også. Jeg tror faktisk du er glad i henne, men lengter etter "å finne deg sjøl". Du er rastløs og rotløs, men det betyr nødvendigvis ikke at du ikke er glad i henne du valgte å leve resten av livet ditt sammen med.

Jeg mener med dette at du er nødt til å se sakene atskilt. Det er ikke sikkert at en skillsmisse vil gjøre livet ditt riktigere. Tror det er andre ting du må ta fatt i.

[flisa]

Ok, forstår hva du mener. Å bruke ordet "konflikt" ble kanskje litt galt, men jeg mente å poengtere at en konflikt _kan_ være forutliggende for at noe slikt skjer. Skjønner? Det er veldig vanlig at man forelsker seg i andre, nettopp i de periodene det er vanskelig hjemme.

Men greit, i dette tilfellet ble det nok litt feil ordvalg.

Hvilket råd gir jeg dersom kjærligheten er død? Jeg gir råd om å finne ut om den _virkelig_ er død. Er den det, så er det ingen grunn til å fortsette.

Er nok ikke så uenige når alt kommer til alt, men du hang deg litt for mye opp i ordvalget mitt her.

hehe, det er jo ikke så mye mer enn ordvalget man har å forholde seg til her heller :-)

SÅ dere ikke kroppspråket?

[Gjest Floria]

Jeg forstår hvordan du har det for jeg har selv vært der.

Jeg ble selv forelsket og hadde et forhold utenom ekteskapet for noen år siden. Da trodde jeg virkelig at jeg måtte ut. Ikke for å flytte sammen med den andre, men for å få frihet.

Men vi har barn, og jeg valgte derfor å satse på ekteskapet mitt igjen, og så for meg et kjærlighetsløst samliv for barnas skyld. Men i dag er vi lykkeligere enn noensinne :-)

Og min kjære vet alt om det som skjedde.

Jeg tror at når man er forelsket i en annen blir man blind for det som virkelig er viktig i livet. Når jeg i dag seg meg tilbake til den tiden blir jeg redd ved å tenke på alt jeg kunne mistet.

Dette skriver jeg ikke for å si at du må bli hos din kone for enhver pris, bare for å fortelle deg at det går an å komme gjennom en sånn krise og oppdage nye, sterke sider ved ekteskapet sitt. Men du må jo selv finne ut om det er mulig hos dere.

[Gjest Injun Strike]

Den første steningen var altså til deg Flisa. Syns ditt syn på konfliktmestring er en smule skeiv og umodent. Det samme gjelder jo til "Injun Strike".

Greit at du mener det du mener, men jeg er jommen ikke enig med deg. Det er for lettvint å gjøre som man vil hele tiden.

Joda, man sårer ved å bli værende FOR lenge, men å gi det en sjans, det er det verdt syns jeg. De har tross alt noen år sammen bak seg.

DET kjemper man for - iallefall vurderer man det en stund - før man evt velger å gå.

Jeg tror ikke at du , SHE , så det egentlige budskapet mitt. IKKE FÅ BARN HVIS DU ER SÅ USIKKER ALLEREDE NÅ! Så får han heller komme tilbake til det hvis han finner ut han han elsker henne likevel. Det er nok av oss som desverre finner ut av dette etter at barna har kommet til verden. Det er ingenting som er lettvint i forhold til dette. Jeg har slitt i flere år , vært to omganger hos familieterapeut ( med 3 års mellomrom) , men de siste 5-6 årene har jeg ikke engang følt at jeg har et grunnlag av følelser som motiverer meg til å prøve mer. Jeg føler kun motvilje. Det er ikke godt for noen , sikkert ikke for barna heller. Et brudd vil også såre barna veldig. Så poenget mitt var at når man VET ,eller TROR man vet , vent med å sette barn til verden .

[Gjest She]

Jeg tror ikke at du , SHE , så det egentlige budskapet mitt. IKKE FÅ BARN HVIS DU ER SÅ USIKKER ALLEREDE NÅ! Så får han heller komme tilbake til det hvis han finner ut han han elsker henne likevel. Det er nok av oss som desverre finner ut av dette etter at barna har kommet til verden. Det er ingenting som er lettvint i forhold til dette. Jeg har slitt i flere år , vært to omganger hos familieterapeut ( med 3 års mellomrom) , men de siste 5-6 årene har jeg ikke engang følt at jeg har et grunnlag av følelser som motiverer meg til å prøve mer. Jeg føler kun motvilje. Det er ikke godt for noen , sikkert ikke for barna heller. Et brudd vil også såre barna veldig. Så poenget mitt var at når man VET ,eller TROR man vet , vent med å sette barn til verden .

ok, ser poenget nå, og det er et godt og viktig poeng! :-)

Beklager hvis du opplevde deg litt "overkjørt".

Lykke til videre! :-)

[Gjest Injun Strike]

ok, ser poenget nå, og det er et godt og viktig poeng! :-)

Beklager hvis du opplevde deg litt "overkjørt".

Lykke til videre! :-)

Takk for det !

Jeg innrømmer at svaret mitt også sikkert var farget av at jeg ikke unner noen å ha det slik jeg har hatt det lenge nå . Og antakelig lider alle i familien av at forholdene er som de er .

Så hvis man føler seg så usikker , vent med å dra flere (les: uskyldige barn..) inn i lidelsen..

Man tror , det gjorde i alle fall jeg i noen år , at man skal "holde ut" for barnas skyld , at det skulle bare mangle når man har satt barn til verden , barn som man elsker og ikke vil gjøre noe vondt.... Men det har vist seg å koste mer enn jeg hadde trodd...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Når jeg leste brevet ditt husket jeg en historie fra kontoret.

Det var en gang en mann som kom til Familiekontoret og ba om hjelp til å bli skilt slik at kona ikke merket det.

Et samlivsbrudd medfører som regel både sorg og smerte. Det er en vond prosess fylt med mye følelser. Likvel kan det være nødvendig og riktig med et brudd.

I ditt tilfelle, slik jeg oppfatter det, vil jeg vente med å ta ut separasjon, i alle fall inn til dere har tatt ekteskapet opp til en grundig evaluering. Jeg håper du er i stand til å ta intiativ til det.

Det synes jeg et så langt samliv som dere har bak dere, fortjener.

[Borre2]

Hei. Hvis du leser dette, hvordan gikk det ?