Dine, Mine og vårt barn

3. oktober 2005

Jeg er 31 år og har en datter på 8. Hun er hos sin pappa annenhver helg.Kjæresten min er 31 år og har 2 døtre, en på 8 og en på 5. De er hos sin mor annenhver torsdag-søndag, onsdag -fredag. Vi har bodd sammen i nesten 1 år, men har nå flyttet fra hverandre på grunn av et stort problem, jeg ønsker et barn til mens han er i mot det. Forholdet har vært på vent i noen måneder, men vi vil ha hverandre og ønsker råd og hjelp til å løse dette problemet. Et barn til er meget viktig for meg, mens han mener at totalt 4 blir for mye for oss, at vi ikke får tid til hverandre! Jeg er veldig glad i barna hans, men det er ikke mine barn, og har alltid ønsket meg minst et til. Føler også at vi med et barn sammen blir mer knyttet som familie. Vil gjerne oppleve det å få et barn sammen med han.( Hvordan kan vi løse dette?)

4. oktober 2005

Det er ikke sånn at et barn knytter familien nærmere sammen.

Du av alle burde vite det som ikke bor sammen med barnefaren til ditt barn, og ser at din kjære ikke bor sammen med sine barns mor.

Tvert imot, det er ingenting som tærer mer på et forhold enn et barn.

Om dere nå sliter, og ikke bor sammen fordi dere har så forskjellig oppfatning av hvordan livet deres framover skal være så er det lite lurt å sette et barn til verden for at en av dere skal få viljen sin. Da ender du kanskje med å bli alenemor til to barn til slutt istedet for til ett barn.

4. oktober 2005

Heisann!

Jeg er i samme situasjon som deg, med mine og dine barn. Jeg kunne godt tenkte meg ett barn til men han vil ikke (hans barn er ganske store). Jeg tror du må finne ut av HVOR viktig det er for deg å få ett barn til? Er det så viktig at du er villig til å velge bort kjæresten og heller satse på en som vil ha barn?

Jeg for min del har kommet frem til at jeg heller vil ha kjæresten min enn et barn til. Mitt barn er snart 7 og hans er store tenåringer. Jeg ser fordelene for oss ved å ikke få flere. Bla. at vi har annenhver helg til å bare være kjærester, samt at det er tøft å starte småbarnsperioden på nytt.

Men det er mine betraktninger.

Jeg tror ikke man skal "tvinge" noen til å få et barn, til det er det en altfor viktig avgjørelse.

Derfor tror jeg at du må finne ut av hva som er viktigst for deg. Er det veldig viktig for deg å få ett barn til, må du kanskje vurdere å gi slipp på den kjæresten du nå har?

4. oktober 2005

Du må velge; Enten at din nåværende kjæreste er viktigere enn et barn til, eller at det er omvendt - da får du avslutte forholdet og etterhvert finne en ny kjæreste som vil ha barn.

Dette her med at barn binder dere sammen, blir et litt festlig utsagn når du faktisk har barn med en person som nå er din ex..... Ikke mye som tyder på at barn binder dere sammen? :-)

4. oktober 2005

Må si at jeg utifra forholdene forstår kjæresten din veldig godt som ikke ønsker flere barn. Det er en stor jobb å ta vare på "bare" 3 barn også, såpass mye av tiden.

Men nå har dere ihvertfall fordelen av at alle barna er såpass jevnaldrende. Og jeg tolker det som at du også har et godt forhold til dine ste-barn.

Et nytt barn vil jo bli en "atpåklatt" som i flere år fremover vil ha helt andre behov enn de 3 eldste. Så det blir som å begynne på nytt, og sette seg flere år tilbake i tid når det gjelder oppfølgnings ansvar.

Dette skjønner jeg godt at han er skeptisk til, da dere allerede har 3 barn som skal følges opp både økonomisk praktisk og tidsmessig.

Og apropos det praktiske: 4 barn krever mye plass mht bo-forhold. Og dere får f.eks. ikke plass i en hvilken som helst bil...

Så jeg regner med at samboeren din også ser det praktiske, fremfor ideen din om felles barn og kjernefamilie...

Uansett er det aldri noen god ide å prøve å overtale noen til å få barn mot sin vilje.

Derfor er jeg enig med de andre som har svart deg, at du nok bare må akseptere hans standpunkt.

Så får du heller gjøre en vurdering av alternativene, og finne ut hva som betyr mest i lengden for din egen del.

Er det kjæresten din og barna hans?

Eller MULIGHETEN til et nytt barn - Men da med annen mann?

Hvis du velger det siste, så velger du samtidig bort de ste-barna du har og er blitt glad i, og din datter mister sine "søsken"

Likevel har du ingen garanti for at du får flere barn og finner "familelykken" med en annen mann heller.

For det er mye som må klaffe før du evt. kommer så langt...

Kort sagt: Synes du skal tenke nøye igjennom verdien av det du allerede har, før du risikerer å miste det fordi du ønsker deg enda mere.

Og et felles barn gjør dere ikke automatisk til en mere "ordentlig" familie!

Det å skape samhold og tilhørighet dere imellom, er vel så viktig som biologiske forbindelser...

4. oktober 2005