Livet etter utroskap

[Gjest Nikko]

Jeg har vært sammen med min kone i over 20 år. Vi har barn på 11 og 17 år sammen. I sommer ble hun forelsket i en kolega og var utro! Dette forholdet varte i ca en måned før hun fortalte det til meg. Hun ville at jeg skulle hjepe henne å velge. Jeg sa at jeg ville beholde henne. Etter en del turbulens ble det til at hun gjorde slutt med elskeren og ville satse på meg. Vårt forhold har imidlertid fått en alvorlig knekk. Hun sier at hun ikke lenger har de samme varme følelsene overfor meg. Hun har heller ikke lyst på sex med meg. Hun sier at hun må få tid til å finne tilbake til meg. Jeg er kanskje noe utålmodig, men jeg blir surere og bitrere for hver dag. Dette hjelper naturligvis ikke på hennes følelser overfor meg, og vi er kommet inn i en ond spiral. Vi behøver hjelp for å komme ut av denne sitiuasjonen. Hva skal vi gjøre?

[tina t]

Hei.

Jeg tror at dere trenger begge to profesjonell hjelp for å klare dette.

Snakk sammen, få time hos primærlegen--vær ærlig med han--så vil han hjelpe dere til noen som kan hjelpe dere ut av uføret.

Ønsker dere begge to lykke til.

Håper at det ordner seg for dere sammen.

mvh.Tina.

[September]

Hvis jeg oppfattet deg riktig, så fortalte kona deg om sin forelskelse og utroskap uten at du på forhånd konfrontert henne med misstanker i den rettningen. Og hun gjorde det for å få din hjelp til å velge mellom å bli hos deg, eller å skilles for så å gå inn i et fast forhold til sin kollegae.

Hvis dette er korrekt oppfattet, syns jeg hun handlet på en måte som tilsier at hennes ønske har vært å gjøre ubotelig skade og såre deg mest mulig, med hensikt at det ekteskapelige forholdet deres skal bli mest mulig ødelagdt, for så å sakte med sikkert gå i oppløsning.

Hva hun prøvt med, er ikke å spørre deg om hjelp til å redde ekteskapet og forholdet deres, uten hva hun gjordt er snarest å lesse over valget og ansvaret på deg for hvordan det i sluttenden går. Hennes forhåpning har sannsynligvis vært at du skal velge å gå ut av forholdet, slik at hun uforstyrret kunnet få fortsette med kollegaen sin.

Vel, da varken hennes svek og utroskap, eller håndtering av sitt eget misstag overfor deg kan gjøres ugjordt, er det ikke annet å gjøre for deg, enn å foreta et valg i en eller annen rettning. Kan ikke hun på egen hånd ta konsekvensen av sitt handlende, blir du nødt å gjøre det for henne.

Hvis du fortsatt vil ha henne, blir dere først nødt til å komme i balanse i forholdet. Nå er det hun som har overtaket, for til tross for feilen sin, er det du som ønsker - men får ikke - sex, nærhet og varme. Dette vet hun, og som det er nå har hun i både pose og sekk.

Oppmerksomhet fra deg hjemme, og fra kollegaen på jobb.

For å få balanse i forholdet kunne også du gjordt detsamme; skaffet deg et forhold på si. Men på sikt er ikke dette noen heldig løsning.

Du må heller overta initiativet og ledelsen, og gjøre det klart for henne, at nå er det du som bestemmer hvor skapet skal stå.

Og er hun ikke med på det, kan hun rett og slett bare dra til helvete.

Vær hard, det er det eneste hun skjønner etter å ha gått så over grensene som hun gjordt.

Fortell henne at hva hun gjordt er helt uakseptabelt, og at eneste mulighet for at dere to ska kunne gå videre sammen er at hun sier opp jobben sin og aldrig mer har kontakt med kollegaen sin igjen.

Fortell henne at selv dette ikke garanterer for at du vil fikse å holde ut i ett fortsatt forhold med henne, men at det er eneste veien som er verdt å forsøke.

Vis henne noe hun ikke besitter selv; besluttsomhet, fasthet og styrke. Stå for hva du sier til henne. Still krav, og stå på krava.

Husk; nå er det du, og ikke hun som dikterer betingelsene for deres eventuellt fortsatte forhold. Hun har gjordt sitt, og vist at hun ikke besitter de nødvendige evner til å føre en kjernefamilie fremover i positiv utvikling. Det er det du som må gjøre.

Har hun interesse for å bli hos deg, så finner hun seg i dine krav. Og hvis hun ikke finner seg i dine krav, viser hun bare ytterligere at hun dessverre ikke lenger er noe å spare på.

Ja, omtrent slik må dem håndteres; de utro kvinnene våres. Og tro meg, for jeg snakker av egen erfaring. Vi er ikke ferdig enda, jeg og kona mi, men hun er i hvert fall i ny jobb, hvilket gir forholdet vårt helt andre og bedre forutsettinger til å komme seg på føtter igjen.

Men det tar tid, og er mye vondt underveis. Og når det føles som mest håpløst hjelper det å ta en par timer hos familierådgivning, bare for å få igang kommunikasjonen igjen.

Hils kona di, at når du stiller krav og betingelser, så foretar du de bevisste valg ikke hun evnet å ta for å redde kjernefamilien, men understrek at ansvaret for de endelige konsekvensene fortsatt hviler på henne, avhengig av hvordan hun stiller seg til dine betingelser, samt hvordan hun håndterer deg, "han" og hele saken herfra.

[nikko]

Hvis jeg oppfattet deg riktig, så fortalte kona deg om sin forelskelse og utroskap uten at du på forhånd konfrontert henne med misstanker i den rettningen. Og hun gjorde det for å få din hjelp til å velge mellom å bli hos deg, eller å skilles for så å gå inn i et fast forhold til sin kollegae.

Hvis dette er korrekt oppfattet, syns jeg hun handlet på en måte som tilsier at hennes ønske har vært å gjøre ubotelig skade og såre deg mest mulig, med hensikt at det ekteskapelige forholdet deres skal bli mest mulig ødelagdt, for så å sakte med sikkert gå i oppløsning.

Hva hun prøvt med, er ikke å spørre deg om hjelp til å redde ekteskapet og forholdet deres, uten hva hun gjordt er snarest å lesse over valget og ansvaret på deg for hvordan det i sluttenden går. Hennes forhåpning har sannsynligvis vært at du skal velge å gå ut av forholdet, slik at hun uforstyrret kunnet få fortsette med kollegaen sin.

Vel, da varken hennes svek og utroskap, eller håndtering av sitt eget misstag overfor deg kan gjøres ugjordt, er det ikke annet å gjøre for deg, enn å foreta et valg i en eller annen rettning. Kan ikke hun på egen hånd ta konsekvensen av sitt handlende, blir du nødt å gjøre det for henne.

Hvis du fortsatt vil ha henne, blir dere først nødt til å komme i balanse i forholdet. Nå er det hun som har overtaket, for til tross for feilen sin, er det du som ønsker - men får ikke - sex, nærhet og varme. Dette vet hun, og som det er nå har hun i både pose og sekk.

Oppmerksomhet fra deg hjemme, og fra kollegaen på jobb.

For å få balanse i forholdet kunne også du gjordt detsamme; skaffet deg et forhold på si. Men på sikt er ikke dette noen heldig løsning.

Du må heller overta initiativet og ledelsen, og gjøre det klart for henne, at nå er det du som bestemmer hvor skapet skal stå.

Og er hun ikke med på det, kan hun rett og slett bare dra til helvete.

Vær hard, det er det eneste hun skjønner etter å ha gått så over grensene som hun gjordt.

Fortell henne at hva hun gjordt er helt uakseptabelt, og at eneste mulighet for at dere to ska kunne gå videre sammen er at hun sier opp jobben sin og aldrig mer har kontakt med kollegaen sin igjen.

Fortell henne at selv dette ikke garanterer for at du vil fikse å holde ut i ett fortsatt forhold med henne, men at det er eneste veien som er verdt å forsøke.

Vis henne noe hun ikke besitter selv; besluttsomhet, fasthet og styrke. Stå for hva du sier til henne. Still krav, og stå på krava.

Husk; nå er det du, og ikke hun som dikterer betingelsene for deres eventuellt fortsatte forhold. Hun har gjordt sitt, og vist at hun ikke besitter de nødvendige evner til å føre en kjernefamilie fremover i positiv utvikling. Det er det du som må gjøre.

Har hun interesse for å bli hos deg, så finner hun seg i dine krav. Og hvis hun ikke finner seg i dine krav, viser hun bare ytterligere at hun dessverre ikke lenger er noe å spare på.

Ja, omtrent slik må dem håndteres; de utro kvinnene våres. Og tro meg, for jeg snakker av egen erfaring. Vi er ikke ferdig enda, jeg og kona mi, men hun er i hvert fall i ny jobb, hvilket gir forholdet vårt helt andre og bedre forutsettinger til å komme seg på føtter igjen.

Men det tar tid, og er mye vondt underveis. Og når det føles som mest håpløst hjelper det å ta en par timer hos familierådgivning, bare for å få igang kommunikasjonen igjen.

Hils kona di, at når du stiller krav og betingelser, så foretar du de bevisste valg ikke hun evnet å ta for å redde kjernefamilien, men understrek at ansvaret for de endelige konsekvensene fortsatt hviler på henne, avhengig av hvordan hun stiller seg til dine betingelser, samt hvordan hun håndterer deg, "han" og hele saken herfra.

Takk for ditt svar. Problemet mitt er imidlertid ikke så enkelt. Hun har kuttet ut elskeren og valgt å være hos meg. På tross av sitt valg får hun ikke elskeren helt ut av hodet. Jeg får ikke noen varme følelser fra henne og hun er heller ikke intressert i sex. Hun vil men får det ikke til. Dette gjør meg frustrert og vi er dermed inne den onde spiralen. Frustrasjonen min går også på om det kun er tryggheten hjemme hun er ute etter. Vil hun noensinne finne tilbake til meg? Vil tiden lege alle sår, eller bør vi kutte ut nå før vi begynner å hate hverandre? Dette er det som jeg behøver hjelp til å finne ut av.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Mange par finner tilbake etter utroskap. Noen sier også at krisen bragte dem flere hakk videre i samlivet. Så det er håp!

Men å komme over utroskap tar ofte lang tid. Jeg pleier å si at 2 år ikke er uvanlig for å komme på sporet igjen, etter en slik avsporing.

Det høres ikke ut som om du og din partner har god kommunikasjon nå.

Er du motivert for å bruke familerådgivning? Kan hende en utenforstående fagperson også lettere vil komme din partner i tale enn du gjør.

[Gjest min erfaring]

Takk for ditt svar. Problemet mitt er imidlertid ikke så enkelt. Hun har kuttet ut elskeren og valgt å være hos meg. På tross av sitt valg får hun ikke elskeren helt ut av hodet. Jeg får ikke noen varme følelser fra henne og hun er heller ikke intressert i sex. Hun vil men får det ikke til. Dette gjør meg frustrert og vi er dermed inne den onde spiralen. Frustrasjonen min går også på om det kun er tryggheten hjemme hun er ute etter. Vil hun noensinne finne tilbake til meg? Vil tiden lege alle sår, eller bør vi kutte ut nå før vi begynner å hate hverandre? Dette er det som jeg behøver hjelp til å finne ut av.

Hei,

Jeg er en mann som har vært gjennom noe i samme leia.

Minn erfaring er desverre"en gang utro-alltid utro" Vi holdt på (trodde jeg ) å bedre forholdet etter hennes første utroskap, men det viste seg at hun stadig fant seg nye menn og var toatlt kald overfor meg. Selv sier hun at jeg er verdens beste mann på alle måter, hun gikk bare lei og ville noe annet. Nå sitter jeg igjen som enslig far, mens hun lever sitt uryddige liv. Med det jeg vet idag, ville jeg brudt tidligere og forlangt forsørgeransvaret. Dårlig historie dette, men beklagligvis sant.