Krangling over bagateller

[trissie]

trissie:

Du mar mye rett i det du sier. Da vi flyttet sammen på hybel, kom jeg fra et hjem hvor mamma gjorde alt for meg. Hun smurte til og med mat til meg hvis jeg villa noen skiver på kvelden. Dette ble er helvete for meg da jeg skulle bo for meg selv, fordi jeg var jo ikke vant til å gjøre noe hjemme. Vi krangler MYE den tiden på hybel, men da vi kjøpte denne leiligheten vi bor i nå, ble ting så smått bedre. Jeg skjerpet meg, og begynte å gjøre mer og mer husarbeid. Så på et tidspunkt dabbet det vel av, uten at jeg har noen god forklaring. Nå er det sånn som jeg har sagt. Jeg gjør jo husarbeid, men tydeligvis ikke nok. Og når jeg da får kjeft for å ha glemt en ting eller to, frister det selvfølgelig ikke å gjøre noen innsats. Jeg har prøvd å ta opp dette flere ganger. Senest i dag satt vi å pratet om det. Men da skjer det som som regel skjer. Jeg innrømmet at jeg hadde vært litt sløv med tanke på å glemme ting. Burde være flinkere til å gjøre ting med en gang, slik at det blir gjort. Men jeg nevnte også at jeg syntes det er kjipt når hun kan la være å rydde etter seg, mens jeg får kjeft hvis jeg ikke gjør det. Men HVER ENESTE GANG jeg nevner det, blir det bare rør. Hun drar frem andre eksempler hvor jeg ikke har ryddet etter meg, og blir veldig fort usaklig. Det er som regel som å snakke til en vegg. Det er ALLTID jeg som prøver å snakke ut om ting, og det virker som om hun bare holder det inni seg istedet for å prate med meg. Jeg er ikke perfekt, og har helt sikkert mange feil som alle andre, men jeg fatter ikke at det kan være så vanskelig å kunne snakke sammen uten at det skal handle om alle andre ting...G1983 er foressten min vanlige signatur...

Jeg er helt enig med KariKruskakli som sier at hun har for stor makt over deg.

Du bør sette ned foten skikkelig, og si du ønsker endringer i dette.

Men ikke gjør samme feil som henne og dra fram tidligere episoder hele tiden. Snakk om hvordan du ønsker å ha det, og hva du vil gjøre bedre og at du ikke ønsker å være en som blir kritisert hele tiden.

[Gjest mitt hotte tips]

At du gjør mer enn gutta i venneflokken er totalt irrelevant.

Dere må tenke annerledes:

Dere skal ha lik arbeidsfordeling, tatt i betrakting at du nok går i arbeid og at hun jobber hjemme.

Når dere "ser sammen fremover" mht husarbeid og hva det innebærer, må dere sammen fordele arbeidet.

og du må skrive deg huskeliste, om du har problemer med hukommelsen.

[Gjest havelar]

Jeg hadde blitt gal hvis mannen min bare gjorde ting jeg ba ham om og ikke det en gang. Den papirkurven er sikkert blitt et sårt punkt, at det alltid er hun som tømmer den og at du ikke gjør selv når du er bedt om det får begeret til å renne over. Det er enkelte slike ting som er utrolig irriterende. (typisk: At den ene ALDRI setter i ny dorull på badet når det er tomt).

Du må forsøke å bli flinkere til å se hva som bør gjøres selv, og bare GJØRE det. Jeg hadde også som småbarnsmor blitt frustrert hvis mannen min brukte mye tid med datamaskinen hvis det var annet i huset som burde vært gjort.

Kanskje dere kunne gi deg helt konkrete arbeidsoppgaver som du alltid skal gjøre? Da trenger dere ikke å irritere dere over småting og ikke mase og kommandere. F.eks. at kjøkkenet er hennes ansvar, du rydder bare inn i oppvaskmaskinen. Badet er ditt ansvar, da tømmer du søppel, tørker over vask osv. Handling er hennes ansvar. Støvsuge er ditt osv. det er greit at det er hun som er hjemme og derfor gjør mest, men hvorfor er det hun som må bestemme hva som gjøres, når det skal gjøres osv. Denne situasjonen er du med på å bygge opp under, i og med du stort sett gjør husarbeid som hun har bedt deg om, ikke husarbeid som trengs å bli gjort. Ta mer intiativ selv, snakk ut og fordel arbeidsoppgaver, ikke la henne bestemme alt, men vis at du tar ansvar for barn og hjem selv også.

[Gjest Anna Belinda]

Tror litt av problemet er at hun føler du kan slappe av foran pc'n mens hun må gå å rydde etter deg. Hun ønsker seg sansynligvis litt "slappe av tid" selv.

Ellers enig med de som mener dere bør avklare hvem som gjør hva av faste nødvendige ting. Og, ta litt tak i ting selv. Ikke la henne bli "sjefen" din ang husabeid.

[Gjest Anna Belinda]

Hun har holdt på med dette før vi fikk vår sønn, men pga mindre søvn, og betydelig mye mer å gjøre er det vel det som gjør at det bare har blitt verre nå. Jeg gjør noen ting på eget initiativ, men syntes det er veldig greit å bli spurt om ting. Jeg ser jo at f.eks søpla på badet trengs å tømmes, men så skal jeg bare gjøre noe også er det glemt igjen. Så dette med å gjøre ting på eget initiativ kan jeg helt klart bli bedre på...Det er ikke det at hun kjefter døgnet rundt, men hun har som sagt tendens til å hisse seg opp over ting som kan løses på mange andre måter. De gangene jeg glemmer noe kunne hun f.eks bare kommentert det når hun kommer hjem, så kunne jeg gjort det med en gang. Istedet blir hun sur og skal da absolutt gjøre det selv...De gangene jeg prøver å sette meg ned for å snakke ut med henne om dette, så blir det som regel til at hun bare jatter med, eller si at hun ikke gidder å høre mer, også går hun ofte bare ut å tar seg en røyk eller bare forlater rommet.

"Jeg gjør noen ting på eget initiativ, men syntes det er veldig greit å bli spurt om ting. Jeg ser jo at f.eks søpla på badet trengs å tømmes, men så skal jeg bare gjøre noe også er det glemt igjen."

Det er vel her mye av problemet til enkelte ligger. "Skal bare"-unskyldningen. Hvorfor ikke ta søpla først, få det ut av verden, og så gjøre "skal bare"-tingen (som ofte er mindre viktig).

"De gangene jeg glemmer noe kunne hun f.eks bare kommentert det når hun kommer hjem, så kunne jeg gjort det med en gang. Istedet blir hun sur og skal da absolutt gjøre det selv..."

Skjønner du ikke at det er det som er slitsomt? Å hele tiden skulle gå å passe på hva du skal gjøre samtidig som hun har "1000 ting" hun skulle ha gjort selv. Dere har et felles hjem og dermed et felles ansvar for det også.

[skorpionfisken]

En krangel er man to om. Om den ene kjefter blir det ikke krangel før den andre svarer.

Jeg håper det ikke er sånn at du bare gjør det husarbeidet du får beskjed om å gjøre. Det er sånn man må behandle barn og tenåringer det. Husk å gjøre det og det til mamma kommer hjem.

Ellers har jeg egentlig lite råd å komme med, for jeg er ikke vant til å leve i forhold hvor den ene gjør arbeidsoppgaver etter ordre fra den andre, og ikke på eget initiativ. Heldigvis.

[Gjest Persille]

kaffepiken:

Forkjellen på deg og min samboer, er at du ser tilbake på det med skrekk og gru. Men jeg har til dags dato aldri hørt hun si unnskyld fordi at hun var litt gretten, unnskyld fordi at hun kjefet uten grunn. Da hadde jo alt vært så mye bedre. Men hun kan aldri si unnskyld for sånne ting. Det får meg til å lure på om det er slik det skal være...

Om fem år kan det hende hun ser tilbake på den situasjonen dere er i nå slik Kaffepiken gjør, men nå er hun midt oppi den - og evner ikke å se det større bildet

[trissie]

kaffepiken:

Forkjellen på deg og min samboer, er at du ser tilbake på det med skrekk og gru. Men jeg har til dags dato aldri hørt hun si unnskyld fordi at hun var litt gretten, unnskyld fordi at hun kjefet uten grunn. Da hadde jo alt vært så mye bedre. Men hun kan aldri si unnskyld for sånne ting. Det får meg til å lure på om det er slik det skal være...

Der kjenner jeg meg igjen. Det er en sammenheng mellom det å ha makta i et forhold, og det å ikke ha vilje til å be om unnskyldning.

Det er sikkert flere enn meg her som kjenner seg igjen og skammer seg over hvordan vi har kjeftet og smelt på mannen . Og sikkert flere som først etterpå skjønner hvor stor makt vi hadde.

Det tok altfor lenge før jeg ville innse hvor viktig det er å be om unnskyldning. Men jeg tror også det er viktig for deg å tenke på detaljer som havelar skriver. Har hun irritert seg over noen spesielle detaljer som du svikter på, og hun alltid må gjøre, må du ta deg skikkelig sammen.

Mannen min er ikke så veldig mye bedre nå, men jeg vet han gjerne vil. Forskjellen er at nå vil han, og ikke bare skjerper seg i mellom. Og han konsentrerer seg om å i hvert fall gjøre det han veit jeg liker.

Men det er vanskelig å vite hvordan du kan sette ned foten og stoppe dette. Og det var vanskelig for mannen min også.

Det var fordi jeg hadde så liten vilje til å be om unnskyldning, og han aksepterte ikke unnskyldninger han skjønte jeg ikke mente. Han ble nok ganske sint når jeg ba om unnskyldning kun etter press.

Det var et ganske stygt trick for å herske at jeg ikke kunne si unnskyld til han, og det forsto han. Sier jeg unnskyld og mener det, får vi til noe. Men sier jeg, unnskyld da, og legger til noe som avslører at jeg egentlig ikke sier unnskyld, da går han tvert. Og han sier klart fra hva han mener.

Heldigvis gjør han det, så jeg får tenkt meg om og kan be skikkelig om unnskyldning senere i stedet for at det blir en ny krangel.

[Mrs. Wallace]

Fordel de vanligste oppgavene (skriv en konkret liste) slik at dere slipper å ha stadige diskusjoner om hvem som skal gjøre hva.

Start f.eks. med å definere hva som må gjøres hver dag, hver uke og en sjelden gang. Allerede her kan det tenkes at dere "blir kvitt" enkelte kjedelige ting, hvis det viser seg at dere begge kan leve med at visse ting gjøres litt sjeldnere. Ofte går man rundt og tror at den andre forventer at det skal være strøkent.

Og så fordeler dere oppgavene etter hva dere misliker minst å gjøre, og slik at ikke hun står igjen med alt som må gjøres daglig og du med alt som kan utsettes :-) Bestem gjerne også _når_ en ukentlig oppgave skal være gjort, f.eks. gulvvask senest fredag ettermiddag.

"Større" ting med babyen, f.eks. kveldsstell / bading, er en del av disse oppgavene. Det er ikke sånn at hun har de oppgavene dere blir enige om, og alt med babyen i tillegg.

I samme slengen kan dere bli enige om en bestemt tid på dagen mens dere begge er hjemme, som er TV- og data-fri (for begge), og at dere forsøker å gjøre noe hyggelig sammen i denne tidsperioden - trille babyen en tur el.l.

Skriver under her, jeg. Det var det som skulle til for oss!

(har jeg forresten skrevet under på veldig mange av dine innlegg, eller er det bare noe jeg innbiller meg?)

[laban]

Skriver under her, jeg. Det var det som skulle til for oss!

(har jeg forresten skrevet under på veldig mange av dine innlegg, eller er det bare noe jeg innbiller meg?)

Joa, vi pleier å være nokså enige. Det er ofte gjensidig, selv om jeg ikke nødvendigvis skriver under på samme måten.

Du, jeg og etpar andre DOL-mødre skulle hatt utvidede fullmakter en periode (som vi har vært inne på tidligere), så ville det blitt orden på mye...

[a.k20]

jeg blir ganske frustrert selv.. men ikke av henne, men av deg!! ikke glem at dere har vært to om å få det barnet, så ta din del av oppgaven også.. ikke bruk tia di på pc`n, men på henne og familien din.. hun har trossalt vært gjennom et svangerskap, og fødte for 4 mnd siden.. klart hun blir sliten.. et barn trenger masse oppmerksomhet, og da trenger hun sikkert ikke et "barn" til å passe på.. hva med å skrive det opp på en lapp, om du glemmer så fort?

da det gjelder menn og pc`n, vet jeg at mange kvinner blir svært usikre! nå finnes det veldig mange sider på nettet som du kan finne deg en venninne å flørte med+++, og vi kvinnner (ikke alle, men mange....) føler oss ikke akkurat så vakre etter fødselen, og det nå vi trenger hjelp.. hva med å hjelpe henne og gjøre det sammen.. hvorfor må hun alltid si ifra?? spør heller av og til selv om det er noe du kan hjelpe henne med.. Og en søppeldunk/søppelpose kan være mer enn nok, da vi er slitene..vi kvinner kan være utrolig merkelige til tider(men det har du sikkert skjønt selv;), men vi er baremennesker, og til slutt klarer ikke vi mer eller.. og da kan det være at noen ikke sier ifra på den peneste måten.. Husarbeid er SLITSOMT...

Gi din kjære oppmerksomhet, for det kan være det som er problemet. Vis hvor høyt du elsker henne.. gjør noe romantisk.. sett pris på alt hun gjør!!! det de fleste kvinner elsker:)

og vi kvinner blir irriterte da vi føler vi aldri blir hørt.. mange (både kvinner og menn) gjemmer seg ofte også bak sitt "harde skinn", fordi dem er så drit lei av å måtte si ifra så mye..

men for å støtte deg litt også da, så er det vel nesten alle menns store egenskap..... Å GLEMME!!!

;-)

Men lykke til, og ikke glem å vis din kjærlighet til din samboer og ditt kjære barn..

[Klara Q]

Svarer først, og så leser jeg hva de andre sier etterpå; så vet jeg at jeg ikke har latt meg farge av noen

Altså:

Samboeren din er sikkert sliten, og kanskje litt deppa? Og det er neppe den enkelte forglemmelsen hun ergrer seg over - heller det at du glemmer gang på gang - og at du ikke ser at ting trenger å gjøres (og at hun derfor må gi deg slike oppgaver).

Hva de andre gutta du kjenner gjør av husarbeid, er neppe en ideell mal å gå etter - det er og blir et faktum at menn gjør mindre husarbeid enn kvinner - uansett jobbsituasjon.

I stedet for å prøve å huske, kan du jo skrive opp på en liste hva du skal gjøre av husarbeid en dag? Hvis du virkelig ikke ser dette av deg selv, altså

Hun høres unektelig ut som en real hurpe slik du beskriver henne. Men jeg tror altså at hun helst er sliten, og at hun føler det frustrerende at du ikke bidrar utover det hun ber deg om. Dette er jo en dame du har valgt å flytte sammen og få barn med; ergo er hun antakelig en kjekk jente - som bare trenger en flink støttepartner.

Tror de fleste foreldre er mer slitne det første av barnets leveår enn de andre. Det blir bedre!

[Gjest Elextra]

Nå er jeg selv slik at jeg liker å ha orden rundt meg, men jeg gidder ikke å mase, og det har nok straffet seg.

Likevel, synes jeg dette var litt drøyt.

Jeg hadde nok blitt helt nervøs om jeg var i dine sko.

Her synes jeg du skal slå skikkelig i bordet og sette deg i respekt.

Når hun gir ordrer på denne måten og du glemmer 1 av 4 ting, og hun setter i gang kjeftesmella isteden for å være fornøyd, har hun for stor makt over deg.

Når det er sagt, så bør du prøve Å SE ting av deg selv, uten at hun skal behøve å gi beskjed.

"Her synes jeg du skal slå skikkelig i bordet og sette deg i respekt."

--> Underlig reaksjon på en som tydeligvis gjør lite hjemme på eget initiativ, og som glemmer ting han får beskjed om (som samboer sikkert har irritert seg over at han ikke gjør uoppfordret).

Synes du det er det naturlig at kvinnen er sjef hjemme og fordeler oppgaver?

[Babette]

Mange par kommer ufrivillig inn i et rollemønster som mor og sønn. Og begge irriterer seg over seg selv og hverandre, og over rollene de har satt seg selv og hverandre i.

Typisk er det nok også at "moren" tillater seg selv å gjøre de samme feilene som hun kjefter på "sønnen" for. Eksempelvis la oppvask bli stående fremme. Man irriterer seg alltid mer over andres rot enn sitt eget.

Men det er urimelig.

[Gjest KariKruskakli]

"Her synes jeg du skal slå skikkelig i bordet og sette deg i respekt."

--> Underlig reaksjon på en som tydeligvis gjør lite hjemme på eget initiativ, og som glemmer ting han får beskjed om (som samboer sikkert har irritert seg over at han ikke gjør uoppfordret).

Synes du det er det naturlig at kvinnen er sjef hjemme og fordeler oppgaver?

Hvor står det at han gjør lite hjemme på eget iniativ?

Se den siste setningen min. Der står det at jeg synes han godt kan gjøre ting av seg selv.( Om han ikke allerede gjør det)

Prøv å tenk deg om da. Hvis du hadde fått beskjed å gjøre disse tingene av mannen din (om du har en mann), og du har vært uheldig og glemt en ting, og du hadde fått den kjeften.

Hadde du blitt mer samarbeidsvillig da? Det tror jeg neppe.

Jeg hadde ihvertfall blitt glad jeg om det bare var papirbøtta han hadde glemt.

Han sa jo til og med at han kunne ta den, etter at hun kom hjem, så hva er det da og bråke om?

[Gjest Elextra]

Hvor står det at han gjør lite hjemme på eget iniativ?

Se den siste setningen min. Der står det at jeg synes han godt kan gjøre ting av seg selv.( Om han ikke allerede gjør det)

Prøv å tenk deg om da. Hvis du hadde fått beskjed å gjøre disse tingene av mannen din (om du har en mann), og du har vært uheldig og glemt en ting, og du hadde fått den kjeften.

Hadde du blitt mer samarbeidsvillig da? Det tror jeg neppe.

Jeg hadde ihvertfall blitt glad jeg om det bare var papirbøtta han hadde glemt.

Han sa jo til og med at han kunne ta den, etter at hun kom hjem, så hva er det da og bråke om?

Joda, ser det, vi er sikkert ikke så uenige.

Jeg synes bare han legger så mye fokus på ting hun ber ham om at man må anta han ikke gjør ting hjemme på eget initiativ. Det hadde i hvertfall jeg blitt sprø av! Og neimen om noen skulle sette meg på plass om jeg ble ergerlig om jeg attpå måtte minne mannen min på ting han i utgangspunktet burde gjort uoppfordret.

[TasteMus]

Det jeg ikke fatter er at hun må fortelle deg hva som trengs å gjøre. Det må du da vel greie å se selv? Så hun slipper å mase? Å måtte mase på noen er det mest energi tappende som finnes.

I tillegg, jeg hadde nok vært rimelig irritert selv hvis alle ledig fritdi ble brukt på datan, slike folk uten tiltakt, og uten vilje til å gjøre "normale" ting takler jeg ikke. Kanskje du kan sitte der litt mindre, for det er faktisk veldig lite attraktivt med en gubbe foram PC'en hele tiden (eller TV'en for den saks skyld).

[Prozak]

Velmendende tips (som du kanksje allerede har fått): Bruk avsnitt når du skrive en tekst som er så lang som denne. Det gjør at det blir lettere å lese, og du unngår at folk lar være å lese fordi det er tungt og rotete.

"............................................."

[Gjest nøffnøff]

ja, velkommen til småbarnstilværelsen. hun er forbannet av en grunn som mange andre her har sagt: hun må fortelle deg alt. klassisk. hun er aldeles ingen hurpe, hun er midt i ammetåka, er kjempesliten, får aldri søvn, og kanskje litt deprimert. som andre her sier: ta mer del i livet deres. for det er deres liv sammen, og ikke hennes. og det er nok slik hun føler det nå, og det er derfor hun blir forbanna for hver minste ting. altså: det kan være vanskelig for menn å forstå at vi kvinner som regel er akkurat slik som dere. ville du digget å måtte styre absolutt alt? nei. jeg er helt sikker på at hvis du hjalp mer til med praktiske ting så ville hun endret seg. sett deg ned med henne når barnet har lagt seg for kvelden, og lag en plan over praktiske gjøremål som dere skal dele på. og det skal være likt fordelt på begge to. og for å avslutte: en stor undersøkelse basert på arbeidsmengde, tid og oppgaver viste at det å være hjemmeværende med barn var sammenliknbart med å ha to fulltidsjobber. og husk: det heter ikke "å hjelpe til"- det er begges ansvar.

[åffer]

Det kan se ut som at dere har kommet i et negativt mønster der positive tilbakemeldinger ikke eksisterer.

Hun tror hun får deg til å yte mer ved å kritisere og klage. Og du reagerer med å bli oppgitt og lei.

Det er en hersketeknikk fra hennes side, uten at hun skjønner det selv.

Men på et eller annet tidspunkt startet dette, og du kan nok ikke påstå at det var hun som begynte. Det må dere begge snakke ut om.

Jeg tror ikke du vil få henne til å endre seg, uten at du ber om å få snakket ut. Og da klarer du nok ikke å få til en konstruktiv samtale uten å starte med å innrømme noen egne feil først. Tror du at det ble slik fordi du ikke tenkte nok på ditt ansvar for å hjelpe til, men tok ting litt for gitt i starten?

Mannen min var bortskjemt i starten og det utviklet seg galt, så det er ikke noe uvanlig. Dessverre er det litt for uvanlig at den som blir frustrert, som deg, tar selvkritikk som innledning til en løsning av problemet.

Hei du!

Ser at du er aktiv på svarfronten ennå... Det er meg som du har svart før vedr. utroskap.

Du har jo så mange gode tips/vise ord å komme med...

Hva gjør man når man merker at man ikk er så kåt som man var før?

Tror faktisk at det med utroskapen har gjort at jeg har hatt for mye forstyrrende tanker i hode at man mister litt av den lidenskapen man skulle ha hatt, har din mann sagt noe om det...?

Ellers så har vi det flott sammen, men jeg tror at vi damer henger oss mer opp i de tankene enn menn...?

Håper at tankene blir svakere og savkere med tiden...

Vet, og stoler på at det ikke skjer igjen.

Måtte bare skrive til deg, fordi jeg ser at du er "aktiv"!