Nervøs katt

[Freya]

På mandag fikk vi en 9 uker gammel hannkatt i hus. Han har slått seg godt til ro og er husvarm, han elsker å leke og sitte på fanget.

I går fikk vi også en 14 uker gammel hunnkatt. Den er det verre med. Hun løper inn i krokene og gjemmer seg når vi kommer, og hvis vi holder henne, så krøller hun seg sammen med halen mellom bena og skjelver. Hvis vi bare sitter helt rolig så nærmer hun seg forsiktig, men på vakt hele tiden. Hun er fra samme hjem som den andre kattungen, så jeg tror ikke hun har hatt det fælt der hun kommer fra.

Hvordan skal vi vinne tilliten til denne katten når hun er så redd?

[Goliath]

Ta tiden til hjelp, og vær snill og vennlig.

Og for sikkerhets skyld hold godt øye med den i tilfelle den kan være syk.

Syke katter kan ha en tendens til å være nervøse, selv om det selvfølgelig ikke betyr at katten din behøver å være syk.

[Freya]

Ta tiden til hjelp, og vær snill og vennlig.

Og for sikkerhets skyld hold godt øye med den i tilfelle den kan være syk.

Syke katter kan ha en tendens til å være nervøse, selv om det selvfølgelig ikke betyr at katten din behøver å være syk.

Den ser jo ikke fysisk syk ut da, men lurer nesten på om den har blitt tuktet så hardt av de andre kattene at den er blitt helt overnervøs.

[Goliath]

Den ser jo ikke fysisk syk ut da, men lurer nesten på om den har blitt tuktet så hardt av de andre kattene at den er blitt helt overnervøs.

Det kan hende, og da kan det ta litt tid før den føler seg tryggere igjen.

Det å bli flyttet til et nytt sted/nytt hjem kan også bidra til økt nervøsitet.

Kos med henne så mye dere kan, og løft henne opp så ofte som mulig. Men hold henne ikke igjen hvis hun blir urolig.

Jeg tipper hun roer seg om ikke så lenge.

[Freya]

Det kan hende, og da kan det ta litt tid før den føler seg tryggere igjen.

Det å bli flyttet til et nytt sted/nytt hjem kan også bidra til økt nervøsitet.

Kos med henne så mye dere kan, og løft henne opp så ofte som mulig. Men hold henne ikke igjen hvis hun blir urolig.

Jeg tipper hun roer seg om ikke så lenge.

Det er jo det som er problemet, for å få tak i henne må vi omtrent trenge henne opp i et hjørne og fange henne, tror kanskje ikke det bidrar til at hun føler seg så mye tryggere.

Nå når det er bare jeg hjemme og jeg sitter rolig er og DOLer, så våger hun seg faktisk helt inn på rommet sammen med den andre katten.

[Goliath]

Det er jo det som er problemet, for å få tak i henne må vi omtrent trenge henne opp i et hjørne og fange henne, tror kanskje ikke det bidrar til at hun føler seg så mye tryggere.

Nå når det er bare jeg hjemme og jeg sitter rolig er og DOLer, så våger hun seg faktisk helt inn på rommet sammen med den andre katten.

Da tror jeg dere bør la henne få være så mye som mulig i fred, og la henne komme når hun føler for det på eget initiativ.

Det kan også hjelpe å lokke henne med litt godbiter/gotterier som dere kun lar henne få fra hånden.

Men ikke forsøk å gripe tak i henne når hun kommer.

Og så er det bare å ta tiden til hjelp, og ikke være for utålmodig. For det må skje på hennes premisser og etter hennes "tidsplan" :-)

[Freya]

Da tror jeg dere bør la henne få være så mye som mulig i fred, og la henne komme når hun føler for det på eget initiativ.

Det kan også hjelpe å lokke henne med litt godbiter/gotterier som dere kun lar henne få fra hånden.

Men ikke forsøk å gripe tak i henne når hun kommer.

Og så er det bare å ta tiden til hjelp, og ikke være for utålmodig. For det må skje på hennes premisser og etter hennes "tidsplan" :-)

Prøvde med en reke i går, men hun var alt for redd til å våge seg til den.

[ikke fast nick]

Det er jo det som er problemet, for å få tak i henne må vi omtrent trenge henne opp i et hjørne og fange henne, tror kanskje ikke det bidrar til at hun føler seg så mye tryggere.

Nå når det er bare jeg hjemme og jeg sitter rolig er og DOLer, så våger hun seg faktisk helt inn på rommet sammen med den andre katten.

Har du prøvd å ligge langflat på gulvet og lokke på henne? Kanskje hun synes du virker stor og skremmende når du sitter eller står, og derfor ikke tør nærme seg.

Kan også være en ide å ikke la henne bli kjent med alle rommene i huset på en gang, men ta ett etter ett. La henne være på et begrenset område i starten, og øk etterhvert som hun blir tryggere.

En annen ting er måten man snakker til en katt på. Prøv å snakke mest mulig slik du ville pratet med en baby. Det høres kanskje rart ut, men jeg fikk mye bedre kontakt med katten min etter at jeg begynte å snakke slik til han.

Dessuten har hun jo akkurat flyttet fra det trygge hjemmet sitt og inn til ukjente omgivelser, med nye lukter og nye mennesker, så ta tiden også til hjelp. Men husk også at det er forskjell på katter. Noen tilpasser seg lett, mens andre trenger tid og blir kanskje aldri helt tilpasset.

[Freya]

Har du prøvd å ligge langflat på gulvet og lokke på henne? Kanskje hun synes du virker stor og skremmende når du sitter eller står, og derfor ikke tør nærme seg.

Kan også være en ide å ikke la henne bli kjent med alle rommene i huset på en gang, men ta ett etter ett. La henne være på et begrenset område i starten, og øk etterhvert som hun blir tryggere.

En annen ting er måten man snakker til en katt på. Prøv å snakke mest mulig slik du ville pratet med en baby. Det høres kanskje rart ut, men jeg fikk mye bedre kontakt med katten min etter at jeg begynte å snakke slik til han.

Dessuten har hun jo akkurat flyttet fra det trygge hjemmet sitt og inn til ukjente omgivelser, med nye lukter og nye mennesker, så ta tiden også til hjelp. Men husk også at det er forskjell på katter. Noen tilpasser seg lett, mens andre trenger tid og blir kanskje aldri helt tilpasset.

Jepp, jeg la meg på gulvet og lekte med den andre katten, helt rolig. Da lå hun på avstand og fulgte med, nærmet seg litt, men trakk seg tilbake igjen.

[Gemini]

Den ser jo ikke fysisk syk ut da, men lurer nesten på om den har blitt tuktet så hardt av de andre kattene at den er blitt helt overnervøs.

Dyr kan være fysisk syke uten at man oppdager det så lett. I naturen (i vill tilstand) må jo dyrene prøve å skjule det, så de ikke blir et lett bytte for rovdyr.

Hunden vår har bare vage symptomer når noe er galt med ham. F.eks. at han blir ekstra kjælen (mens andre kan bli nervøse, etc.). Det har i noen tilfeller vært sykdom/skade som har måttet behandles, til og med kutt som måtte syes, til tross for at vi knapt merket at noe var galt (ingen halting el.lign.).

[Freya]

Dyr kan være fysisk syke uten at man oppdager det så lett. I naturen (i vill tilstand) må jo dyrene prøve å skjule det, så de ikke blir et lett bytte for rovdyr.

Hunden vår har bare vage symptomer når noe er galt med ham. F.eks. at han blir ekstra kjælen (mens andre kan bli nervøse, etc.). Det har i noen tilfeller vært sykdom/skade som har måttet behandles, til og med kutt som måtte syes, til tross for at vi knapt merket at noe var galt (ingen halting el.lign.).

Ok, de skal jo likevel til dyrlegen for å vaksineres snart, så jeg skal be henne undersøke katten grundig da.

[Gemini]

Ok, de skal jo likevel til dyrlegen for å vaksineres snart, så jeg skal be henne undersøke katten grundig da.

Mannen min (som steller hunden vår mest...) har forresten lagt seg til et par fine vaner når det gjelder å undersøke hunden litt selv:

* Lukte i ørene (man lærer hvordan de lukter når alt er som det skal, og gjenkjenner unormal lukt hvis det blir betennelse el.lign). Vet ikke om dette er aktuelt for katter, men i alle fall for hunder (med hengeører)

* Ta temperaturen (kjøp et eget termometer til dyret, i alle fall har vi valgt det!).

* Undersøk poter og pels, for kutt, sår og flått

Det er både fordelaktig at man lærer hva som er normalt for dyret, og for at dyret skal være vant med å bli håndtert/undersøkt slik. Mye enklere om man starter tidlig med det. Og selvsagt den opplagte fordelen med at man selv kan oppdage om noe er galt med dyret. Det erstatter selvsagt ikke veterinær-undersøkelse, men gjør at man kanskje oppdager når noe er galt, på et tidligere tidspunkt enn om dyret må bli veldig dårlig først.

Forresten, man må finne en teknikk for å holde dyret fast (noe det selvsagt ikke liker). Ikke slipp opp når det bærer seg, men når det er rolig, slik at det ikke lærer at det nytter å sette seg til motverge. Høres brutalt, men funker bra, og har ikke på noen måte skadet hunden vår. Og selvsagt en godbit som belønning når den slipper løs etterpå!

Det hender hunden vår "skyr" mannen min (og/eller meg) etter slik behandling, fx i en periode der ørene måtte dryppes flere ganger daglig med noe søt-ekkel-luktende greier, pga ørebetennelse. Men det var ikke mange dagene før alt var fryd og gammen igjen :-)

[Goliath]

Prøvde med en reke i går, men hun var alt for redd til å våge seg til den.

Du får smøre deg med tålmodighet, og ta et lite skritt av gangen.

Og la oss få høre hvordan det går!

[Freya]

Du får smøre deg med tålmodighet, og ta et lite skritt av gangen.

Og la oss få høre hvordan det går!

Ja, det går med museskritt (katteskritt?).

Nå sitter jeg her med kattungen rundt halsen, mens hunnkatten ligger under senga og gjemmer seg. Men hun har faktisk blitt litt tryggere nå, så nå tør hun løpe rundt på gulvet og leke med hannkatten hvis vi sitter rolig og ser på. Med en gang vi reiser oss og går, så løper hun vekk.

Hvis hannkatten kommer til meg og legger seg på fanget (frivillig), blir hun helt lei seg og remjer og skriker. Hun prøvde seg å klatre opp ryggen på stolen her da hannen lå i fanget mitt, men da jeg snakket til henne, så hoppet hun ned.

Ikke lett å vite hva man skal gjøre og hvor mye man skal pushe på altså!

[Goliath]

Ja, det går med museskritt (katteskritt?).

Nå sitter jeg her med kattungen rundt halsen, mens hunnkatten ligger under senga og gjemmer seg. Men hun har faktisk blitt litt tryggere nå, så nå tør hun løpe rundt på gulvet og leke med hannkatten hvis vi sitter rolig og ser på. Med en gang vi reiser oss og går, så løper hun vekk.

Hvis hannkatten kommer til meg og legger seg på fanget (frivillig), blir hun helt lei seg og remjer og skriker. Hun prøvde seg å klatre opp ryggen på stolen her da hannen lå i fanget mitt, men da jeg snakket til henne, så hoppet hun ned.

Ikke lett å vite hva man skal gjøre og hvor mye man skal pushe på altså!

Det dummeste er å pushe for mye og for raskt. Den "andre veien" er nesten ikke mulig å gjøre feil, for hun vil på eget initiativ etterhvert "ta kontakt" med dere - så snart hun føler at dere er en del av hennes "trygge verden".

[Freya]

Det dummeste er å pushe for mye og for raskt. Den "andre veien" er nesten ikke mulig å gjøre feil, for hun vil på eget initiativ etterhvert "ta kontakt" med dere - så snart hun føler at dere er en del av hennes "trygge verden".

Hun er på gli! Samboeren hadde fått klappe henne i går kveld, og da hadde hun slått på motoren!

Han satte opp soveromsdøra så den minste kom inn og la seg oppi senga, og da ble det sikkert skummelt for henne å være alene nede på gulvet. Så han snudde ryggen til, og da kom hun og la seg ved siden av den minste. Da kunne samboeren snu seg langsomt rundt, og fikk lov til å klappe henne, og hun lå rolig.

Snakket med hun vi fikk dem fra i dag, og hun sa at katten hadde vært slik helt fra hun var født, nesten. Får vel bare ta tiden til hjelp da.

[Goliath]

Hun er på gli! Samboeren hadde fått klappe henne i går kveld, og da hadde hun slått på motoren!

Han satte opp soveromsdøra så den minste kom inn og la seg oppi senga, og da ble det sikkert skummelt for henne å være alene nede på gulvet. Så han snudde ryggen til, og da kom hun og la seg ved siden av den minste. Da kunne samboeren snu seg langsomt rundt, og fikk lov til å klappe henne, og hun lå rolig.

Snakket med hun vi fikk dem fra i dag, og hun sa at katten hadde vært slik helt fra hun var født, nesten. Får vel bare ta tiden til hjelp da.

Har det utviklet seg positivt over helgen?

[Freya]

Har det utviklet seg positivt over helgen?

Hun er ikke fullt så redd lenger, men redd nok til at det ikke er morsomt.

Hun kan male og kose seg hvis vi klapper henne, vel å merke hvis vi nærmer oss veldig sakte og forsiktig. Hun maler også når vi har henne i fanget, men jeg ser på henne at hun helst vil vekk.

Hvis hun er på golvet, nytter det ikke å prøve å få tak i henne engang.

[Goliath]

Hun er ikke fullt så redd lenger, men redd nok til at det ikke er morsomt.

Hun kan male og kose seg hvis vi klapper henne, vel å merke hvis vi nærmer oss veldig sakte og forsiktig. Hun maler også når vi har henne i fanget, men jeg ser på henne at hun helst vil vekk.

Hvis hun er på golvet, nytter det ikke å prøve å få tak i henne engang.

Vær forberedt på at det kan ta lang tid - og da mener jeg flere måneder. Vær også forberedt på at det godt kan være at hun alltid vil være mer "forsiktig" og "skvetten" enn den andre katten dere har.

Vi har to katter - 6 og 3 år. Den yngste har alltid vært mer lettskremt enn den eldste, og det tok mange måneder før han var helt trygg sammen med oss.

Men fremdeles er han skvetten når det f.eks kommer nye personer på besøk. Han må bli "kjent" med dem først, og det kan av og til betyr at de må ha kommet på besøk flere ganger før han synes de er "ok".

Merkelig nok så virker det som om han husker de som har vært hos oss før.

Han er kun tøffere enn den andre katten når det gjelder vann. For vann finnes han ikke redd for, og plasker gjerne rundt i badekaret hvis det bare ikke er for "dypt" :-)

Og når det er mye folk på besøk så holder han seg som regel helt unna, mens eldste katten elsker å være i senteret av oppmerksomheten.

Tror katter kan være veldig forskjellige slik.

[Freya]

Vær forberedt på at det kan ta lang tid - og da mener jeg flere måneder. Vær også forberedt på at det godt kan være at hun alltid vil være mer "forsiktig" og "skvetten" enn den andre katten dere har.

Vi har to katter - 6 og 3 år. Den yngste har alltid vært mer lettskremt enn den eldste, og det tok mange måneder før han var helt trygg sammen med oss.

Men fremdeles er han skvetten når det f.eks kommer nye personer på besøk. Han må bli "kjent" med dem først, og det kan av og til betyr at de må ha kommet på besøk flere ganger før han synes de er "ok".

Merkelig nok så virker det som om han husker de som har vært hos oss før.

Han er kun tøffere enn den andre katten når det gjelder vann. For vann finnes han ikke redd for, og plasker gjerne rundt i badekaret hvis det bare ikke er for "dypt" :-)

Og når det er mye folk på besøk så holder han seg som regel helt unna, mens eldste katten elsker å være i senteret av oppmerksomheten.

Tror katter kan være veldig forskjellige slik.

Ja, håper hun blir modigere etterhvert, om ikke verdens største kosekatt, så iallfall at hun tolererer oss og ikke løper i den andre retningen når vi kommer gående.

Herregud, hun er jo helt vill i blikket når vi går (rolig) over gulvet. Skulle tro vi var de ekle dyreplagerne. Huff.

Heldigvis er den andre katten kosete så det holder, da.